Norsk Industri

Innhold

God transportplan – ønsker oss Rv4

Aktuelt, Nyhet, Økonomi

Publisert

Trafikk i Bergen

Foto: AdobeStock

Norsk Industri er svært fornøyd med den satsingen som har vært gjort på utbygging av hovedveinettet i Norge siden 2001, og på miljøvennlig skipsfart. Nå er det viktig at satsingen fortsetter. Samtidig ønsker vi en helhetlig utbygging av Rv4 fra Gjøvik til Alnabru.

Industri- og bergverkbedriftene bruker sjøtransport til om lag to tredjedeler av varene som eksporteres og importeres. Satsingen som er gjort på miljøvennlig skipsfart gir både lavere transportkostnader og tusenvis av arbeidsplasser på bygging og modernisering av miljøvennlig skip.

Stortinget er enig i den brede satsingen på miljøvennlig skipsfart i innstillingen til Nasjonal transportplan 2022-33 som behandles i Stortinget 14.juni.

36500 timer i redusert transportarbeid

Norsk Industri er svært fornøyd med den satsingen som har vært gjort på utbygging av hovedveinettet i Norge siden 2001. Mange av industriens viktigste veier har blitt oppgradert og forbedret. Utbyggingen av E6 og E18 som har vært gjennomført reduserer transportkostnadene betydelig for svært mange industribedrifter. Industribedriftene på Mørekysten er svært glad for at Tresfjordbroen reduserer transporttiden til eksportmarkedene med en halvtime for minst 200 vogntog med eksportvarer hver dag. 36500 timer i redusert transportarbeid, hvert år. Kongsberg, som er en av Norges fem største industrikommuner, har fått et helt nytt motorveinett under byen, og de lange bilkøene gjennom sentrum er en saga blott.

Nye utbedringer og oppgraderinger på mange av de viktigste eksportveiene vil ifølge transportplanen komme de nærmeste ti årene. Norsk Industri er mest fornøyd med at riksveien mellom Stavanger og Bergen blir fergefri og oppgraderes til motorveistandard. Dette vil bety enormt mye for industrien på Vestlandet. Industribedriftene har dessuten forsket frem nye miljøvennlige løsninger med brokasser av aluminium som vil redusere vekten på en hengebro med nærmere 5000 tonn. Klimagassutslippene fra prosjektet vil gå betydelig ned ved at kinesisk stål erstattes med norsk aluminium på broen. Tilsvarende besparelse vil komme på Leirfjordbroen på E6 i Nordland.

Transportkomiteen skriver dette om prosjektet:

Komiteen er kjent med et spennende teknologisk- og innovativt utviklingsarbeid som pågår som et forskningsprosjekt, knyttet til å erstatte stål i brokasser med aluminium. Deltakere i prosjektet er bl.a. Norsk Hydro ASA, Leirvik AS, SINTEF, NTNU og dipl. Ing. Olav Olsen.

Komiteen registrerer at arbeidet er kommet langt og at første pilotprosjekt kan startes allerede neste år. Dette er svært positivt fordi aluminium har mange fordeler. Det er mindre energikrevende å produsere. Ved gjenbruk/resirkulering vil også utslippene reduseres ytterligere. Aluminium har betydelig lavere egenvekt som kan medføre at andre elementer i brokonstruksjonen kan reduseres. Aluminium er også tilnærmet vedlikeholdsfritt (for korrosjon) og kan redusere vedlikeholdskostnadene for broer.

Innovasjonen knyttet til brokasser i aluminium kan i tillegg gi betydelige eksportinntekter og arbeidsplasser i årene fremover.

Senter for lavutslipps- og nullutslippsluftfart

Sammen med Luftfartstilsynet, Avinor og SINTEF arbeider Norsk Industri med å etablere et senter for lavutslipps- og nullutslippsluftfart. Komiteen er positiv til dette arbeider og skriver i innstillingen:

Flertallet viser til Klimameldingens ambisjon om å gjøre Norge til en testarena for lav- og nullutslippsluftfart og forslag fra Luftfartstilsynet og Avinor om å etablere et senter i Norge for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi for luftfart. Flertallet viser videre til at Luftfartstilsynet, Avinor, SINTEF og Norsk Industri har inngått et samarbeid for å etablere et slikt senter.

Flertallet er positiv til at luftfarten tar en større rolle innenfor nye lavutslippsløsninger på lik linje med landtransport og miljøvennlig skipsfart. Flertallet viser til at vårt kortbanenett, med mange lufthavner og korte distanser, er velegnet til teknologiutvikling, testing, demonstrasjon og kommersiell utvikling innenfor lavutslipps-/utslippsfri luftfart. Store investeringer i verdikjeden for batteri gjør at Norge kan bli globalt kraftsenter for batteri/hybrid og vannkraften gir oss fortrinn ved utslippsfri kraftforsyning. Dertil har norske aktører vist stor interesse for satsing innenfor syntetisk diesel, annen generasjons biodrivstoff og hydrogen, blant annet gjennom Statkrafts pilot på Tofte (Silva Green Fuel DA).

Den utviklingen som industribedriftene, myndighetene og forskningen har fått til innen miljøvennlig skipsfart bør det også være muligheter å få til i luftfarten. Fire ulike konstellasjoner av medlemmer i Norsk Industri er i gang med arbeidet for å etablere produksjon av battericeller i Norge. I tillegg gjøres det investeringer innen produksjon av grafitt til batteri (Elkem) og gjenvinning av batteri (Hydrovolt). Hvis alle bedriftene lykkes med prosjektene vil det bli investeringer for titalls milliarder kroner i ny industri.

Komiteen har i tillegg til de prosjektene som er lagt inn i transportplanen fra regjeringens side lagt til flere prosjekter på alle transportområder. E16, Fagernes og Rv15, Strynefjellet blir fremskyndet. Viktige veier for mange industribedrifter.

Savner Rv4

Veiprosjektet Norsk Industri skulle ønske kom med i planen er en helhetlig utbygging av Rv4 fra Gjøvik til Alnabru. Regjeringen har foreslått at Nye Veier AS skal bygge ut motorvei på Rv4 fra Mjøsbroen til Gjøvik. Et første skritt, men Norsk Industri ønsker at hele strekningen burde bygges ut av Nye Veier AS eller Vegvesenet i en helhetlig utbygging. Prosjektet skårer høyt på både fremkommelighet, tidsbesparelse, miljø og trafikksikkerhet.

Sammen med bedriftene vil vi fortsette å arbeide med å gjøre Rv4-prosjektet bedre, og presse på for at utbygging av Rv4 kan gjennomføres så fort som mulig.

> Les også: Innstilling fra transport og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2022–2033