Hans Martin Limi, Marianne Marthinsen, Rolf Jarle Aaberg, Stein Lier-Hansen og ordstyrer Finn Langeland.
I mange år har eiendomsskatten på maskiner i industrien vært et hett tema. Like negativt er skatt på arbeidende kapital, forskjellsbehandling i skatteleggingen av norsk og utenlandsk eierskap. Dette var sentrale temaer på Norsk Industris frokostmøte torsdag i Arendalsuka.
Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet, Hans Andreas Limi fra Fremskrittspartiet, Rolf Jarle Aaberg, leder av Treklyngen og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri var samstemte om at maskinskatten må bort – men politikerne var klar på at det ikke kan skje uten at kommunene som har innført denne skatten må finne en erstatning for denne inntekten. Kanskje en andel av selskapsskatten som i dag i sin helhet går til staten.
Situasjonen for Treklyngen – et datterselskap til Viken Skog – var et godt eksempel på hva maskinskatten betyr for en virksomhet under etablering. En slik særskatt kan bety en kostnad på opp til 95 millioner kroner i året – og det før virksomheten er kommet i produksjon.
- Vi har ingen mulighet til å dekke inn et slikt beløp gjennom utleie. Jeg tror oppegående politikere ser problemet med denne skatten, sa Rolf Jarle Aaberg.
Treklyngen har planer for produksjon av avanserte bioenergiprodukter, cellulosebasert prosessråstoff til industri og andre prosjekter. Denne storsatsingen skal skje på området til nedlagte Follum i Hønefoss. Forskning og produktutvikling gjør at tømmerstokken i dag blant annet kan omdannes til: Bioenergi, biodrivstoff, plank og bjelker, papir/papp, kjemikalier som erstatter plast basert på mineralolje, smakstilsetting, produkter til farmasøytisk industri, hygieneprodukter, tekstiler som eksempelvis erstatter bomull, reduksjonsstoffer i betong og metallindustrien. Aaberg sa at planen er full drift fra 2021.
- Eiendomsskatten på maskiner er uforutsigbar, formueskatten hindrer investeringer. Det er en skatt på arbeidende kapital- og den gjelder kun for nordmenn. Det fgir uheldig utslag for norsk eierskap, sa Stein Lier-Hansen.
- Maskinskatten har vært et gnagsår i mange år. Det er rimelig at kommunene får noe tilbake for å være vertskap for industri. Fjerning av denne skatten kan få store konsekvenser, men jeg ser at verdifastsettelsen er uheldig – og det må vi rydde opp i. Sigbjørn Johnsen tok i sin tid et initiativ her- men det er ikke skjedd noe, sa Marianne Marthinsen som er finanspolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet.
Hans Andreas Limi minnet om at regjeringen har sendt ut et høringsnotat om avskaffelse av maskinskatten.
- Jeg tror det er mulig å avskaffe denne særskatten allerede i 2018- og samtidig fokusere på de kommunen som kommer dårlig ut, sa han.
Som kjent foreslo regjeringen at maskinskatten skulle fjernes for et år siden, men i mangel av støtte på Stortinget har ikke noe skjedd. Vedtaket i Næringskomiteen rundt behandlingen av Industrimeldingen åpner for en ny, litt annerledes prosess etter at Norsk Industri og NHO har engasjert seg kraftig for å finne en ny måte å bevege et flertall av norske politikere.
Treklynge-lederen ga uttrykk for at denne form for beskatning vil kunne føre til at mange flytter virksomheten sin til utlandet. -Maskinskatten utgjør kun en promille av statsbudsjettet. Det er en lavt hengende frukt. Selv etablerte, tunge industriselskaper vurderer hvor de skal gjøre sine neste investeringer- på grunn av maskinskatten.
- Det er tre typer skatt i Norge som ikke fungerer rettferdig. Det er skatt på maskiner, formueskatten og beskatningen av kraftverk, sa Stein Lier-Hansen. Han understreket hvor viktig det er at andre næringer må vokse for å veie opp reduksjonen i olje- og gass-sektoren. Da må det komme intensiver for å få fart på omstillingen av Norge med hensyn til det grønne skiftet og digitaliseringen.
