Om vår internasjonale politikk

Bedriftene er avhengige av å få eksportert sine varer på konkurransedyktige vilkår. Import og tjenesteutveksling må kunne skje uten unødige hindringer. Industrien trenger stabilitet, rettssikkerhet og forutsigbarhet, underbygget av rammebetingelser nasjonalt, regionalt og internasjonalt.

Grovt sett kan vi si at nær 80 prosent av norsk industris vare- og tjenesteproduksjon er knyttet til eksport. Av denne går 67 prosent til Europa. Resten fordeler seg over hele verden, men hvor USA utgjør det største tredjelandsmarkedet med fem prosent.

Det i særklasse viktigste markedet er EU. Betingelsene for handel og samarbeid med Europa er regulert gjennom EØS-avtalen. EØS er og forblir den helt nødvendige grunnplanken for norsk utenrikshandel, inntekter til Norge og gjennom det sikring av vekst, velferd og arbeidsplasser. EØS er også avgjørende for at vi kan ha rammebetingelser med hensyn til politikk og regelutvikling som gjør at vi kan konkurrere på tilnærmet like vilkår.

Handelspolitikk utenom Europa reguleres enten gjennom bilaterale avtaler, EFTA eller WTO. Her fremmer Norge styrkede og rettighetsbaserte forbindelser med tredjeland. Vi har i dag 29 bilaterale frihandelsavtaler med over 40 land og en av grunnleggerne av verdens handelsorganisasjon. WTO sliter imidlertid i dag tungt med å få på plass en ny og revidert avtale. Ulike tematisk avgrensede avtaleverk, f.eks. handel med tjenester eller miljøvarer, samt flere regionale avtaler, ser derfor ut til å være langt mer interessant for en rekke land. Norge står på utsiden av flere av de regionale prosessene, som blant annet drives frem av EU. Vår handelspolitiske "ryggdekning", som et lite land uten delaktighet i de store handelsblokkene, er derfor klart svakere enn vi kunne ønske. I tillegg skaper generell politisk uro og skepsis til internasjonalisering, paret med vår avhengighet av handel, økte utfordringer for norske bedrifter og Norsk Industri.

Sikring av europeiske og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser er og blir en hjørnesten i Norsk Industris politikk. Dette gjelder bl.a. markedsadgang, energi, klima og miljøbestemmelser- Svekkes de rettigheter og muligheter vi har i dag skades industrien tilsvarende. Kan vi derimot bedre dem er det få land som er bedre rustet til å dra nytte av våre internasjonale markeder.