Den omfattende pakken av nye energi- og klimadirektiver kalt «Ren energi for alle europeere» – «Vinterpakken» på folkemunne – ble endelig vedtatt i 2018. Pakken inneholder viktige bærebjelker i energipolitikken, og utgjør sammen med klimalovgivningen fundamentet for EUs energiunion. Pakken har følgende formål:
- trygge forsyningssikkerheten
- integrere energimarkedene
- sikre energieffektive løsninger
- avkarbonisering
- stimulere til forskning og økt konkurranseevne
Lovgivningen dekker perioden 2021-2030.
De viktigste delene i Vinterpakken er revidert fornybardirektiv, revidert direktiv for energieffektivitet, energieffektivitet i bygninger og oppgradering av elmarkedslovgivningen. I tillegg kommer et nytt styringssystem for landenes energi- og klimapolitikk.
Energieffektivitetsdirektivet forlenger og forsterker målsettingen til 32,5 prosent lavere energiforbruk i 2030 sammenlignet med hva forbruket ville vært uten effektivitetstiltak. Det stilles også krav om årlige innsparinger på salg av energi til sluttbruker på 0,8 prosent, sammenlignet med hva energisalget ville vært uten effektivitetstiltak. Direkte oversatt betyr målsettingen at dagens energiforbruk i EU, om lag 1530 millioner tonn olje-ekvivalenter (mtoe), skal reduseres til 1275 mtoe i 2030. Dette er ekstremt ambisiøst.
Begge målsettinger refererer til en referansebane, altså hvor stor energiforbruket ville vært uten effektivitetstiltak. Direkte oversatt betyr målsettingen at dagens energiforbruk i EU, om lag 1530 millioner tonn olje-ekvivalenter (mtoe), skal reduseres til 1275 mtoe i 2030. Dette er ekstremt ambisiøst.
EUs ledere har som mål at unionen skal lede an globalt med hensyn til fornybar energi. I det reviderte direktivet setter man et ambisiøst fornybarmål på 32 prosent innen 2030.
Europakommisjonen mener dette vil bidra til et konkurransedyktig marked for fornybar energi, fremme integrering av sol og vind mm. i el-markedet, gjøre fornybar energi enda mer attraktivt for investorer, samt styrke forbrukernes rettigheter og markedsmakt. Det er foreløpig uklart hva dette betyr for Norge. Thema (2018)2 har estimert at vår fornybarandel må øke fra dagens andel på rundt 68 prosent til 88 prosent i 2030.
Reglene for elektrisitetsmarkedet oppdateres gjennom nytt direktiv og forordninger, som sammen med supplerende retningslinjer for kraftsystemer utgjør den 4. elmarkedspakken. Dette er en forlengelse av 3. elmarkedspakke som vi er i ferd med å implementere i Norge. Pakken skal bidra til å styrke konkurransen og bedre samkjøringen i det europeiske el-markedet. For Norges del innebærer den relativt få endringer da vi allerede har iverksatt mesteparten av pakkens innhold gjennom vårt samarbeid med de andre nordiske kraftmarkedene.
Styringssystemet for energiunionen er en nykommer i energi- og klimapolitikken. I praksis innebærer dette at medlemslandene i løpet av 2019 skal melde inn deres samlede planer til Europakommisjonen for hvordan de skal oppnå EUs overordnede mål for fornybar energi, energieffektivisering og utslippskutt. Disse planene vil bli vurdert av Europakommisjonen som vil følge opp land som ikke ligger an til å bidra til målene.
Mye av den vedtatte lovgivningen er EØS-relevant og vil bli tatt inn i avtalen. Det er imidlertid uklart om styringsforordning omfattes av EØS. Dette vil bli nærmere vurdert når det samlede lovverket skal behandles politisk. Denne diskusjonen bør åpnes allerede nå.