Norsk Industri

Innhold

Norsk klimapolitikk

En offensiv nasjonal klimapolitikk må utformes slik at den også blir god næringspolitikk.

Utslipp av klimagasser har samme miljøskadeeffekt uavhengig av hvor på kloden utslippene skjer. Industrilandene har imidlertid et særlig ansvar for å bidra til utslippsreduksjonene, både fordi det er industrilandene som historisk har bidratt med de største utslippene og fordi industrilandene har økonomiske og tekniske forutsetninger for å gjøre tiltak.

Regjeringen har i Stortingsmelding om Norsk klimapolitikk, (nr. 21, 2011-12) som Stortinget behandlet 12. juni 2012, understreket at en "offensiv nasjonal klimapolitikk må utformes slik at den også blir god næringspolitikk. Klimapolitikken bør bidra til å videreutvikle og omstille vårt næringsliv i klimavennlig retning. Teknologiutvikling står her helt sentralt".

Foregangsland

På denne bakgrunn legger norsk klimapolitikk opp til at Norge skal ha ambisiøse mål og være et foregangsland i klimapolitikken og skal vise det ved å ta særlig ansvar ved en offensiv nasjonal politikk som også bidrar til globale utslippsreduksjoner. Etter Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 21, er Norges overordnede mål i klimapolitikken følgende:

  • Norge skal være karbonnøytralt i 2050
  • Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990
  • Innenfor Kyotoprotokollens første forpliktelseperiode vil Norge overoppfylle med ti prosentpoeng.
  • Som del av en global og ambisiøs klimaavtale, skal Norge ha et mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det vil si at Norge skal sørge for at de globale utslippene reduseres tilsvarende norske utslipp i 2030.

Gjennom de overordnede målene ovenfor er lagt til rette for en offensiv klimapolitikk, forutsatt at hensynet til god næringspolitikk ved å anvende positive virkemidler gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Myndighetene har nå gitt tilstrekklig retningslinjer om at det på områder som er underlagt generelle virkemidler, f.eks for industriens kvoteplikt, skal det som heovedregel unngås ytterligere regulering. Samtidig må muligheten til å benytte andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter videreføres.

Fond

Regjering og Storting har lagt til rette for kraftfulle satsing på teknologi og omstilling av industrien gjennom et klima-energi- og teknologiutviklingsfond med en fondskapital på 50 milliarder kroner i 2016, med utgangspunkt i Enovas grunnfond. Stortinget har lagt til grunn at satsningen gjennom dette fondet rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon, og at det bl.a. skal kunne gis økonomisk støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer i industrien.

En for stram nasjonal klimapolitikk der klimatiltak i Norge medfører karbonlekkasje, dvs at industrien over tid avvikles, nedskalerer eller flytter til land uten klimareguleringen. En slik politikk er ingen tjent med, og vil bare føre til at det totale globale utslippet av klimagasser øker. Regjeringen har varslet at Norge skal følge opp EUs regelverk om en ordning med kompensasjon for karbonpåslaget i kraftprisen.