Norsk Industri

Innhold

Tidligere klimaavtaler

Aluminiumsavtalen

Avtalen mellom aluminiumsindustrien og Miljøverndepartementet ble inngått i 1997. Bransjens utslipp skulle reduseres med 55 % per tonn aluminium innen utløpet av 2005, sammenlignet med 1990. Resultatet ble en overoppfyllelse av avtalen i 2005 – det spesifikke utslippet ble redusert med 62 % (se tabell under).

 

Utslipp, kgCO2e/kg aluminium

Spesifikt klimagassutslipp 1990

5,47

Forpliktelse i avtalen for 2005

2,46

Reelt utslipp for 2005

2,07 

Bedriftene i avtalen var:
  • Elkem Aluminium Lista og Mosjøen (nå Alcoa Norway)
  • Hydro Aluminium Høyanger, Karmøy, Sunndal og Årdal
  • Sør-Norge Aluminium

Bakgrunnen for avtalen var Stortingsmelding 41 (1994-95) ”Om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider (NOx)”.

I meldingen oppfordret Regjeringen industrien til å inngå avtaler om reduksjon av klimagassutslipp som ikke omfattes av CO2-avgiften.

Under Stortingets behandling av meldingen sluttet flertallet seg til Regjeringens forslag om å prøve ut et system med avtalefestet reduksjon innen flere bransjer i prosessindustrien.

Klimaavtalen 2007

I 2003-2004 hadde Prosessindustriens Landsforening (PIL, som senere fusjonerte med TBL til å bli Norsk Industri) og Miljøverndepartementet (MD) dialog om klimagassutslipp.

Dette skjedde på bakgrunn av Stortingets vedtak i 2002 i forbindelse med behandlingen av Klimameldingen (St.mld. nr. 54, 2000-2001) og Tilleggsmeldingen om klima (St. mld. nr. 15, 2001-2002): «Stortinget ber Regjeringen utvikle detaljene i det tidlige kvotesystemet i nær dialog med industrien for å sikre den foreslåtte reduksjon i klimagassutslipp fra bedriftene, samtidig som systemet er fleksibelt nok for å sikre konkurranseevnen til prosessindustrien.»

I forbindelse med dialogen kartla industrien historiske klimagassutslipp og de tekniske og økonomiske mulighetene for utslippsreduserende tiltak. Dette resulterte i hvitbok for klimagassutslipp fra norsk landbasert prosessindustri.

Etter Stortingsvedtaket ble det klart at EU skulle starte kvotehandel med klimagasser i perioden 2005-2007 for enkelte bransjer, som en testperiode for kvotehandelen i Kyotoperioden 2008-2012. Deler av bedriftene som omfattes av Stortingsvedtaket ble dermed kvotepliktige.

Ambisjonsnivået ble definert i Tilleggsmeldingen, og tilsa at klimagassutslippene skulle reduseres med 20 % fra 1990-nivå. I 1990 var utslippet på 16,8 mill tonn CO2e, og dermed ble målet for utslippene i 2007 på 13,5 mill tonn CO2e. Dette skulle gjelde for følgende bransjer:

  • aluminium og magnesium
  • ferrolegeringer og karbonprodukter
  • karbider
  • andre metaller
  • sement, lettklinker og isolasjon
  • mineralgjødsel
  • oljeraffinerier
  • petrokjemi

Utslippstaket skulle gjelde totalt sett, og det ble ikke satt individuelle tak for de ulike bransjene. De bedriftene som ble omfattet av kvoteplikt for perioden 2005-2007 ble også en del av utslippstaket, og det ble dermed en todelt avtale for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig prosessindustri med felles utslippstak.

For å nå forpliktelsen i avtalen finansierte prosessindustrien et reduksjonstiltak hos mineralgjødselsprodusenten Yara i Porsgrunn.

Utslippet i 2007 ble på 12,4 mill tonn CO2e, og avtalen ble overoppfylt. Tabellen under viser utslippstallene.

 

Utslipp, 1000 tonn CO2

Utslipp 1990

16 801

Utslipp 2007 BAU

14 572

Forpliktelse 2007

13 500

    - forpliktelse kvotebedrifter

4 651

    - forpliktelse øvrige

8 848

Reelt utslipp 2007

12 433

Klimaavtalen 2008-2012

I 2009 ble Norsk Industri og Miljøverndepartementet enige om en avtale om reduksjon av klimagassutslippene for den delen av prosessindustrien som ikke var omfattet av kvoteplikt for perioden 2008-2012.

Bakgrunnen for avtalen er St.mld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. I meldingen fremgårdet at prosessindustrien har overoppfylt sine forpliktelser i de frivillige avtalene som er inngått med myndighetene. I meldingen pekes det på at «Så lenge det totale avtalte reduksjonsnivået settes riktig, kan frivillige avtaler være kostnadseffektive ved at industrien selv velger de mest effektive tiltakene».

I følge avtalen skal forholdene legges til rette for en utvikling i norsk industri som gir

  • direkte utslippsreduksjoner
  • teknologiutvikling
  • energieffektivisering med indirekte utslippsreduserende virkning
  • effektivisering av råstoff - og energibruk og ferdigprodukter som gir utslippsreduserende virkning av klimagasser i verdikjedene oppstrøms og nedstrøms
  • miljøvennlige innkjøp

Ambisjonsnivået for direkte utslippsreduksjoner tilsier at utslippene fra ikke-kvotepliktig del av prosessindustrien ikke skal overstige 6,2 mill tonn CO2e årlig, regnet som et gjennomsnitt over perioden 2008-2012. Sammenlignet med utslippsnivået i 1990 innebærer dette ambisjonsnivået en reduksjon på 44 % for den ikke-kvotepliktige delen av prosessindustrien.