Dyre strømregninger – hva skjer?

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima

Publisert

Halden. Foto: Sven Erik Knoff / Norsk Industri

Foto: Foto: Norsk Industri

Her får du status for hva som skjer i arbeidet med strømpriser, fastpriser samt muligheter for kompensasjon.

Strømkompensasjon

Etter sterkt press fra Stortinget, Norsk Industri/NHO m.fl. over lang tid, har nå regjeringen varslet at de vurderer en ordning for strømstøtte til næringslivet. Det er foreløpig uklart når denne kan tre i kraft, samt hvor omfattende og langvarig ordningen vil bli. Vi er i dialog med regjering og opposisjonen rundt innretningen av denne. Stortinget er utålmodig, og har gitt regjeringen frist til mandag 15. august med å komme med en fremdriftsplan.

Norsk Industri har i møter skissert en ordning der kun de bedriftene med en viss kraftintensitet (kraftkostnader i prosent av totale kostnader) skal være kvalifisert, og at de skal få en delvis kompensasjon av merkostnader utover et visst nivå. Mange andre, innsnevrende premisser er til vurdering. I slike ordninger er erfaringen fra ordningene under pandemien at "djevelen ligger i detaljene". Derfor vil vi, sammen med NHO og fagbevegelsen, følge dette arbeidet tett helt til endelig vedtak er fattet.

Fastpriskontrakter fra nyttår

Skattereglene knyttet til kraftverk er bygget på spotpris per time. For langsiktige kontrakter med fastpris mv. innebærer dette en potensiell skatterisiko for kraftselskapet. Kraftintensiv industri har i årevis hatt anledning til å inngå langsiktige fastprisavtaler på strøm der den avtalte pris inngår i kraftselskapets skattegrunnlag. Annen industri har vært prisgitt et tynt marked der noen få aktører har tilbudt fastpriskontrakter opp til fem år.

Norsk Industri har helt siden strømprisene begynte å øke, samarbeidet med kraftselskapene og hatt dialog med Energi Norge om en endring slik at all industri skal gis muligheten til å inngå langsiktige kraftkontrakter. Regjeringen har imøtekommet dette ved at det nå er på høring et forslag om å endre på grunnrenteskatten i kraftbransjen. På denne måten vil kraftbransjen få fjernet et disinsentiv til å kunne inngå fastpriskontrakter av henholdvis tre, fem og syv års varighet til alle sluttbrukere i landet. Regjeringen vil fremme et forslag i statsbudsjettet i oktober. Dette vil sannsynligvis bli vedtatt (med eventuelle endringer), slik at ordningen vil tre i kraft fra 1. januar 2023. Kort tid etter at regjeringen fremmer sitt forslag vil Norsk Industri arrangere et digitalt medlemsmøte om dette, slik at medlemmene kan forberede seg på et nytt tilbud som vi vet flere vil vurdere å gå inn på.

Regulering av vannmagasinene

I sommer har media vært preget av oppslag med tomme vannmagasiner. Norsk Industri har over lang tid ment at kraftbransjen har drevet dette uforsvarlig langt, og at reguleringene må strammes betydelig inn. Vi har derfor foreslått en handlingsregel for hvordan det skal husholderes med vannmengden i de store flerårsmagasinene. Regjeringen slutter seg til denne vurderingen, så i inneværende uke får Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) om å lage klare styringsmekanismer som ivaretar vannkraftreservene når det er lite vann i magasinene. Dette er helt parallelt til andre land som sikrer sine energireserver. Dette vil begrense mulighetene for eksport ved lav magasinfylling, og arbeidet skal ferdigstilles raskt.

Andre tiltak for å bedre på situasjonen

To viktige tiltak for å bedre situasjonen er at det bygges ut mer kraft i Norge, samt at bedriftene selv (og storsamfunnet) bedre forvalter den kraften vi har.

Kraftverkene bør forsere oppgradering, vedlikehold og modernisering av sine vannkraftverk, det bør bygges ny vindkraft på egnede steder på land, innfasingen av store volumer kraft fra havvind må forseres, solkraft bør ekspandere mm. Norsk Industri arbeider langs alle disse sporene og er utålmodige på resultatet.

Regjeringen har satt ned en Energikommisjon for å jobbe med energifeltet. Den avgir sin rapport i desember. Norsk Industri følger dette arbeidet tett.

Det er nå rimelig å anta at strømprisene kan ligge på høyt nivå over tid. Dette gjør at det blir mer aktuelt også for våre medlemmer å vurdere investeringer i ulike enøktiltak samt vurdere solkraft på industritak mm.

> Les mer hos Enova

Dessverre ingen "quick fix"

De fleste er enige i at det er flere grunner som bidrar til de ekstremt høye strømprisene:

  • Lite nedbør i Sør-Norge
  • Liten overføringskapasitet mellom Midt- og Sør-Norge. Utbygging av en ny 70 kilometer lang kraftlinje mellom Fardal på nordsiden av Sognefjorden og kraftverkene i Aurland vil forbedre overføringskapasiteten, men Statnett sier at denne vil det ta tre år å bygge.
  • Russisk invasjon i Ukraina med tilhørende mindre russisk gass til Europa (russisk gass har 40 prosent markedsandel)
  • Flere europeiske land har gått for fort frem i iveren etter å legge om energimiksen, ved at de for raskt har fjernet regulerbar kraft (kjernekraft, gasskraft og kullkraft). Dette har ført til at de er i manko på kraft (lavere totalproduksjon) og har i tillegg ustabil (fornybar) tilførsel.

Kompleksiteten i årsakene gjør at det ikke er noen "quick fix". Nedbørsmengdene varierer, men det har vi lite kontroll over. Ukrainasituasjonen kan vedvare over flere år. Alle land i Europa sliter med høye energipriser og et mer væravhengig energisystem. Og med mindre europeiske land i større grad reverserer tidligere vedtak og tar frem igjen regulerbar kraft i en periode, vil dette også kunne bli problem over flere år.

Derfor vil Norsk Industri fortsette å jobbe langs flere akser – med kompensasjonsordninger på kort sikt, med tiltak for å forbedre markedet, samt med ordninger som stimulerer til mer kraft og mer enøk. Vi setter stor pris på innspill fra medlemmene, og vil selvsagt fortsatt holde tett medlemskontakt i arbeidet, med både styre, bransjeforeninger og fagutvalg, samt at vi vil kjøre digitale medlemsmøter om dette.