Industrien ti uker etter

Halve medlemsmassen i Norsk Industri har slitt tungt i mai. 44 prosent antar å ha omsetning på pluss/minus 10 prosent eller bedre, mens 56 prosent varsler om betydelig fall i omsetningen, herunder

• 20 prosent av bedriftene har fall på 10-20 prosent
• 24 prosent av bedriftene har fall på 20-50 prosent
• 12 prosent av bedriftene har fall på mer enn 50 prosent

De siste ukene har derimot ordrene til konsumentmarkedet til en viss grad begynt å komme tilbake i det norske markedet, men eksporten har fortsatt svak etterspørsel. Noen bedrifter melder nå om en normal ordresituasjon, mens flertallet fortsatt er under normalen. Likevel går det nå bedre i mai enn i mars/april for denne industrien.

Mange andre industribedrifter kjenner at de nå tærer på ordremassen.  

På kort sikt er det flere mindre bedrifter som er rammet hardt, jf figur. Inntrykket fra mars/april innledningsvis mht hvilke bransjer som er rammet, gjelder også i mai.

For dem som er aller hardest rammet, har fleksibiliteten i permitteringsregelverket og innføring av kompensasjonsordningen bidratt til å redusere tapet noe. Vi er kjent med at ca. 120 medlemmer i Norsk Industri fikk ut 14 millioner av kompensasjonsordningen for mars. Per 26. mai, ti dager etter at kompensasjonsordningen ble gjort søkbar for april, er det nå utbetalt 203 tilskudd til 162 bedrifter fra kompensasjonsordningen til Norsk Industris medlemmer. Totalsummen utbetalt er 33 millioner. Det betyr at minst 42 medlemmer både har fått for bare april, ev. mars og april. Dette betyr at april-utbetalingene så langt har vært 19 millioner kroner, dvs. allerede nå klart større enn for mars.

Utsiktene for andre halvår er ikke lystelige, selv om de er hårfint bedre enn for mai. 40 prosent antar å ha omsetning på pluss/minus 10 prosent eller bedre. Mens 60 prosent varsler om betydelig fall i omsetningen, herunder

• 31 prosent av bedriftene har fall på 10-20 prosent
• 24 prosent av bedriftene har fall på 20-50 prosent
• 5 prosent av bedriftene har fall på mer enn 50 prosent

Forskjellen på mai og annet halvår er langt flere med minus 10-20 prosent, men også klart færre i den verste kategorien (fall på mer enn 50 prosent).

Flere av bedriftene med svakest utsikter pt. for andre halvår er innen leverandørindustrien. For disse er nedgangen sterkt forbundet med skarpt fall i oljeinvesteringene i kjølvannet av oljeprisfallet. Beslutningen i Stortinget innen kort tid om beskatningen av oljeindustrien er derfor svært viktig for flere av disse bedriftene. Men det er bedrifter i ulike bransjer som av ulike årsaker ser markedet kommer svært svakt tilbake i år.

De mest optimistiske bedriftene for andre halvår er jevnt spredd over bransjer. Det er ingen større bedrifter som har mer enn 50 prosent fall andre halvår.

I utvalget vårt hadde 52 prosent pt. permitterte arbeidstakere. Dette tallet er godt på linje med analyser fra 17. april, der det i utvalget den gang var 54 prosent som hadde gjennomført permitteringer.

De 239 bedriftene som per i dag har permittert ansatte, har totalt permittert 11 000 ansatte. De samme bedriftene har 51 000 ansatte. Dette innebærer at de i gjennomsnitt har drøyt 20 prosent permitterte. Hvis vi trekker ut de 20 største konsernene med permitterte ansatte fra utvalget, har de gjennomsnittlig 15 prosent av de ansatte permitterte. Hvis vi ser på alle de andre bedriftene som har permitterte ansatte, så har de gjennomsnittlig 34 prosent av de ansatte permitterte. Dette bygger opp under konklusjonen om at på kort sikt er koronakrisen tyngst for de mindre bedriftene.

Hos de 30 største medlemmene (konsern/bedrifter) har hele 63 prosent permitterte ansatte.

Ser vi på de 29 bedriftene som melder om minimum 20 prosent fall i aktivitetene både pt. og siste halvår har hele 97 prosent gjennomført permitteringer. Kjennetegnet ved disse er at de er små og i snitt har ca. 50 ansatte. I gjennomsnitt er 95 prosent av bedriftenes ansatte permittert.

Dette er første gang vi opererer med reelle tall. I undersøkelsen fra 17. april, fremgikk det at 40 prosent av medlemmene i utvalget hadde permittert inntil en fjerdedel, 26 prosent ytterligere inntil halvparten, ytterligere 17 prosent inntil tre fjerdedeler, og 17 prosent inntil alle. Med tallene over, ser vi at de langt fleste bedriftene som har permittert en stor andel, er mindre bedrifter.

Vi har koblet informasjonen for antatt endring i omsetning i mai med andel permitterte. Ikke uventet er det sterk samvariasjon mellom disse parameterne:

Når vi deretter kobler informasjonen for antatt endring i omsetning andre halvår med andel permitterte pt, får vi et mer variert bilde.

Her ser vi f.eks. ytterst til venstre at en del av bedriftene med forventet vekst andre halvår, for tiden har mange permitterte. Dette avspeiler bedrifter som forventer rask tilbakevending av markedene. Mens ytterst til høyre ser vi at bedriftene med svakest utsikt for andre halvår, også har mange permitterte i dag.

Det er svært mange bedrifter som permitterer for tiden. Målet er å få folk tilbake i jobb, men for hver dag som går hvor markedet synes like langt unna, rykker beslutningen om oppsigelse nærmere. For tiden råder svært stor grad av usikkerhet mht. hvor raskt markedene kommer tilbake.

Medlemsundersøkelsen 17. april viste at 4 prosent av bedriftene hadde sagt opp folk sist måned, mens 18 prosent har planer fremover. Nå viser tallene at 9 prosent av bedriftene har sagt opp ansatte siden 12. mars. Det er imidlertid relativt få ansatte involvert. Vi har ikke spurt om planene fremover i undersøkelsen. Vi er imidlertid kjent med at flere har prosesser på gang, særlig innen leverandørindustrien til oljeindustrien. Det er liten tvil om at oljeinvesteringene faller fremover, spørsmålet er hvor bratt dette fallet blir. Utfallet i Stortinget over skattesaken for oljeselskapene blir svært utslagsgivende her.

Industribedriftene i Norge trenger tilgang på kvalifisert utenlandsk arbeidskraft for å fungere. Dette gjelder både tilgangen på spesialisert personell som kan vedlikeholde og reparere maskinene i industrien, samt arbeidskraft i større kvanta som bl.a. kan komme til verft og ta jobb på områder der det er manko på arbeidskraft i Norge.

58 prosent av bedriftene i ukens spørreundersøkelse svarer at tilgang på utenlandsk arbeidskraft er en utfordring når det gjelder å reise til Norge. Hele 72 prosent av bedriftene har hatt utfordringer knyttet til karantene. Her er det ingen signifikant forskjell mellom de største bedriftene og øvrige. Når vi derimot spør om det er "vanskeligere å få tak i utenlandsk arbeidskraft nå enn før Korona-krisen" skiller de største bedriftene seg ut og hele 33 prosent angir at dette nå er vanskeligere, mot 18 prosent for alle.

Før koronakrisen var det over 25 000 utenlandsk-boende som arbeidet i industrien, de fleste knyttet til leverandørindustri til petroleum og bygging av skip. De fleste av disse har forlatt Norge. Bedriftene har vært kreative og funnet nye løsninger for å erstatte noen av disse ved omdisponeringer internt i bedriftene.

Dersom aktivitetsnivået i norsk økonomi tilbake til normalen, er vi avhengig av større tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Både i Norge og EU arbeides det med å åpne "grønne korridorer" for at jobbreiser i Europa skal kunne foregå uten unødvendige kostnader og hindringer. Norske bedrifter deltar i arbeidet for å finne løsninger i EU, blant annet gjennom organisasjonen SeaEurope.

Flere bedrifter påpeker at det er viktig at kvalifisert arbeidskraft kan ferdes trygt i EØS-området uten kostbare karanteneløsninger. Med dokumentert trygt smittevern, godt testregime for mulige smittede og eventuelle karanteneordninger lokalt, må det snarest åpnes for at profesjonelle aktører kommer til Norge.

Svært mange bedrifter har akutt behov for ulike spesialister til å løse utfordringer innen installering, vedlikehold og oppgradering av maskiner og produksjonsutstyr. Slike personer har hatt en arbeidshverdag der de reiser mellom mange land og løser oppgavene kostnadseffektivt. Norske bedrifter har hyppig besøk av vedlikeholdsingeniører, installatører og problemløsere som har arbeidssted i mange ulike land i løpet av året. Disse problemene kan ikke løses av nordmenn, da ansvarsrett og garantier tilsier at de utenlandske leverandørene selv skal ordne opp i vedlikeholdet og reparasjoner. Dagens regler for reise- og karantenebestemmelser forsinker slike funksjoner og øker faren for havari i maskinparken, noe som i verste fall kan lamme hele bedrifter.

I løpet av koronakrisen har medlemsbedriftene, med støtte av Norsk Industri og NHO, brukt mye tid på dialog med kommunale smittevernsleger og andre byråkrater for å sikre at nødvendig arbeid blir utført av utenlandske spesialister på en smittevernmessig betryggende måte. Som regel har vi fått løst problemet, iblant raskt, men ofte etter litt tid. For samfunnskritiske funksjoner er det fritak for norske karantenebestemmelser og derfor har det blitt enklere å bemanne f.eks. skip og rigger til/fra sokkelen. For ikke-samfunnskritiske bedrifter har det vært problemer knyttet til karantenebestemmelser og fri bevegelse av arbeidskraft, også mellom norske kommuner (i Nord-Norge). Lokale smittevernleger har skapt utfordringer i løpet av koronakrisen, selv om bedriftene ofte har fått til konstruktive løsninger.

Svarene fra ukens undersøkelse viser at bedriftene har akutt behov for et smidig og ubyråkratisk regelverk for at nøkkelpersonell – fra EØS og også utenfor EØS – kan komme til Norge å løse oppgaver. For personer fra EØS viser undersøkelsen at det er karantenereglene som er utfordringen. For personer utenfor EØS er det både mulighet til å reise, arbeidstillatelse utenfor EØS og karantenebestemmelser som er utfordringen. Vi vet at norske bedrifter har tilsvarende utfordringer når man sender eget personell til andre land.

En enkel dokumentasjon ved grensepassering løser ofte utfordringene med grensepasseringer innen EØS, jf. Norsk Industris anbefaling nedenfor.

For personer utenfor EØS kan UDI bidra til en fleksibel løsning for grensepasseringer gjennom Europa på vei til Norge.

Når det gjelder karantenebestemmelser har EU-kommisjonen åpnet for en mer smidig bevegelse av arbeidskraft. Dette kan etter vår mening også gjøres for verftene og andre industribedrifter. Vi ser at kommisjonen har gjort unntak for sesongarbeidskraft innen jordbruket, og det er ingen grunn til at industrien skal forskjellsbehandles i så henseende ( se også Guidelines concerning the exercise of the free movement of workers during COVID-19 outbreak, punkt 9, C (2020) 2051)

For innreise med og uten karantene er det viktig at bedriften utstyrer de reisende til landet med grundig, god og riktig dokumentasjon. Norsk Industri anbefaler at de reisende er utstyrt med følgende dokumentasjon:

1. Brev fra bedriften som trenger servicepersonale – dette brevet bør gjøres personlig slik at den reisende er nevnt med navn og firma. Her skal oppdragets art og varighet oppgis.
2. Arbeidskontrakt med firma som har et kontraktsforhold til den norske bedriften
3. Skriftlig bekreftelse på bolig og adresse hvor de reisende skal bo med nøyaktig adresse. Gjerne booking fra hotel eller overnattingssted. Er overnattingssted privat – skal det også dokumenteres at inviterende bedrift tar ansvar for måltider og rengjøring. Om anbefalttransport til og fra arbeidssted.
4. Vi anbefaler også at inviterende bedrift også lager et skjema hvor den reisende erklærer med underskrift at hun/han ikke er smittet av Covid19 eller har kjente symptom på dette før avreise til Norge.
5. Likeledes en instruks på egnet språk hvordan smittevern utøves i besøkende bedrift og hvordan de reisende skal opptre i bedriften.

Regjeringen arbeider med å åpne grensene 1. juni for arbeidskraft fra Norden, der karantene erstattes av selvmonitorering og testing. Dette bør snarest mulig åpnes for hele Schengen, dvs. ikke avventes til nærmere 20. juli som regjeringen har til vurdering. I denne saken må myndighetene avveie en marginal smittefare mot store økonomiske tap. I perioden rundt 12. mars og tiden etterpå ble det tatt vriene beslutninger under stor usikkerhet. Nå vet vi langt mer og kan ta beslutninger under langt mindre usikkerhet. Nå må samfunnsøkonomiske gevinster i langt større grad legges til grunn ved avveiing mot smitteoppblomstring. Norsk Industri aksepterer at de som kommer til Norge må kunne dokumentere at de er friske, må forholde seg til regler om å sjekke seg dersom man opplever korona-symptomer, jf. Norsk Industris anbefaling, og følge almenne hygieneregler og avstand. Enhver regel utover dette må håndteres med klokskap, jf. vår erfaring over. Vi aksepterer også at reisen inn og ut av landet foretas slik at man i minst mulig grad er i kontakt med andre, og at eventuell overnatting gjennomføres etter gjeldende smittevernregler. På denne måten må regjeringen snarest åpne landet for kontrollert åpning for profesjonell arbeidskraft i egnede korridorer fra en destinasjon til en annen.

Bedriftene ble spurt om de har lagt FoU-/innovasjonsprosjekter på is etter 12. mars. Av 462 respondenter svarer:

• 20 prosent "ja"
• 54 prosent "nei"
• 26 prosent "vet ikke/ikke aktuelt".

Blant de største bedriftene er det en høyere andel som har lagt FoU/innovasjonsprosjekter på is etter 12. mars, 39 prosent i gruppen store bedrifter svarer ja på dette spørsmålet. Erfaringen fra finanskrisen og andre perioder med lavkonjunktur er at bedriftene naturlig nok konsentrerer innsatsen om den daglige drift, mens FoU/innovasjonsprosjekter skyves på i tid. Samtidig er nok mange industriledere mer bevisst i dag på at nettopp innovasjonsaktivitet i krisen kan bidra til konkurransekraft på veien ut av krisen. Derfor er det viktig at prosjekter som nå legges på is, i størst mulig grad blir gjennomført, om enn med forsinkelser og nødvendige tilpasninger til situasjonen. For prosjekter med offentlig støtte vil det i mange tilfeller derfor være avgjørende at bedriften møtes med stor fleksibilitet fra støtteapparatet for å sikre at prosjektet kommer i mål, så godt det lar seg gjøre.

Av 463 respondenter svarer 16 prosent at de har levert inn søknad på FoU-/innovasjonsaktivitet etter 12. mars. Blant de største bedriftene er det en noe høyere andel som svarer at de har levert søknad på FoU/-innovasjonsaktivitet etter 12. mars, her er andelen 24 prosent.

Vi har i denne omgang nøyet oss med spørsmål som gir generell informasjon om hvorvidt bedriften søker mot virkemiddelaktørene for FoUI i krisen, og har derfor ikke kartlagt hvilken del av virkemiddelapparatet bedriftene henvender seg til. Kommentarene fra bedriftene viser imidlertid et stort spenn, som inkluderer så vel forstudier i Forskningsrådet, SkatteFunn og tilskuddsordninger hos Innovasjon Norge. Etter hvert som søknader mottas og behandles hos våre største FoUI-aktører, vil vi kunne gi et mer utfyllende bilde av utviklingen for industribedriftene også på dette området.

Oppi alle problemene, svarer medlemmene godt på dette spørsmålet. Nær 90 prosent finner noen lyspunkter i tilværelsen. De viktigste er:

• Flere møter fremover blir på Teams.
• Bedret motivasjon for digitalisering.
• Hjemmekontor har fungert bedre enn antatt.
• Lavere reisekostnader, særlig fly.
• Fått ryddet i rutiner og produktivitet.
• Får testet beredskapsplaner, krisehåndtering samt utøvelse av endringsledelse.
• Bedret hygiene og smittevernrutiner – vil fortsette med dette – håper på lavere sykefravær.
• Mer fleksibilitet om arbeidsordninger – håper dette kan fortsette.
• Bedre forståelse om bedriftens utfordringer fra de ansatte – bedre samhold.
• Koronatilpassete skift har fremtvunget bredding av kompetanse blant produksjonsoperatørene, som gir økt fleksibilitet og robusthet.
• Lavere lønnsforventninger.
• Startet opp ny produksjon av ulike typer smittevernutstyr.

De som ikke finner lyspunkter, svarer oftest bare "nei". Noen utdyper dette med så store problemer at de tviler på om de overlever, at de ikke hadde kommet seg siden forrige oljekrise mm.

Halvparten av medlemmene i undersøkelsen forventer et betydelig fall i omsetningen i mai, jf. kap. 1. Og utsiktene er langt fra lystelige for andre halvår, jf. kap. 2. Det er voldsom usikkerhet mht. prognoser i disse dager, men det beste vi har, er bedriftenes egen vurdering. Konklusjonen blir derfor at vi nå går inn i det som kan beskrives som en kraftig lavkonjunktur. Det er derfor viktig med fortsatt stimuli for å unngå at industrien blir en stor bidragsyter til køen på NAV fremover. Myndighetene må fortsatt jobbe langs flere spor, både rene krisepakker som kompensasjonsordningen mm, samt aktivitetsstimulerende tiltak og rammebetingelser for å stimulere til omstilling og vekst.

Myndighetene har siden mars gjort mye riktig for å unngå at koronakrisen skulle utvikle seg til en finanskrise, men det er likevel tydelig at finansiering av prosjekter og investeringer er svært krevende i dagens kapitalmarked. Maritim industri krever mye prosjektfinansiering og merker det er mer krevende å få på plass finansiering. I denne sammenhengen er det viktig at GIEK strekker sine garantiandeler maksimalt, så de ordrene som er innen rekkevidde, kan inngås. Innen mineralnæringen er det minst tre større prosjekter som krever betydelig finansiering. Dette er krevende i dagens kapitalmarked. Myndighetene må løpende overvåke kapitalmarkedet fremover. Virkemiddelapparatet må derfor få påfyll og videreutvikles så det gir reell risikoavlastning, slik at ordre kan inngås, investeringer kan foretas og pågående innovasjonsarbeid kan videreføres.

Alt tyder på at vi går inn i en lavkonjunktur, men det er ennå usikkert hvor raskt landene åpner opp fremover og hva som blir effekten av dette. Det er også erklært tydelig fare for tilbakeslag med ny oppblussing av korona ettersom en svært liten del av befolkningen er immune for korona etter første bølge. Dette kan dra verdensøkonomien ytterligere ned.

Norsk Industri har i perioden etter 12 mars laget fem analyser som også har hatt politikkanbefalinger inkludert. Mange av våre ønsker er innfridd. Vi tror det er viktig å ikke legge krisefaren bort. Fremover vil norsk økonomi gradvis komme til hektene ettersom mer aktivitet blir tillatt og folk beveger seg mer. Mye av tjenesteytende næringer som i dag er nede eller sterkt redusert, vil komme tilbake til høyere nivåer. Forhåpentligvis vil dette skje i de fleste land. Om man i sum ender opp på vedvarende lavere nivå enn tidligere, er litt tidlig å konkludere med. Men det er en reell fare for at smitteverntiltak vil ligge som en klam hånd over økonomien i mange land i en stund fremover. Tiltakene i Norge vil bestemme hvor raskt tjenesteytende sektor kommer tilbake. Summen av norske og internasjonale tiltak vil bestemme hvor raskt norsk industri kan komme opp igjen.

Uten å gjenta alt vi har bedt om gjennom to hektiske måneder, vil vi raskt ta opp noen momenter:

• Mange titalls milliarder kroner i oljeinvesteringer er lagt på is på grunn av lav oljepris. Vi forventer at Stortinget tar oljenæringens forslag til utsatt skatt på alvor i arbeidet som pt. pågår, da dette i seg selv får konsekvenser for tusener av arbeidsplasser i år. Særlig de store, arbeidsintensive prosjektene som gir solid sysselsettingseffekt i norsk industribedrifter i noen år fremover, må kunne realiseres som planlagt.
• Fokus på aktivitet fremfor støttetiltak. Norsk Industri sendte 15. mai en omfattende rapport over "Industriprosjekter som tar Norge videre" til regjeringen og Stortingets Finanskomite. Her synliggjøres en rekke milliardprosjekter og -investeringer som kan gi god aktivitet når de realiseres. Vi forventer at tiltak vurderes for å realisere og dels fremskynde en del av dette.
• Kap. 5 viser at industrien lider under mangel på utenlandske eksperter og produksjonsarbeidere. Vi forventer at det legges til rette for at industrien fremover får tilgang til dem på en mer hensiktsmessig måte enn i dag.
• For å fremme innovasjon og få videreført pågående prosjekter, er mer fleksibilitet i virkemiddelapparatet viktig. Vi viser til tidligere innspill om dette.
• Garantiordningen er per 20. mai utnyttet med lån for drøyt 8 milliarder kroner. Den er nå nylig vedtatt at ikke utløper i juni, men vil fortsette frem mot nyttår. Det er bra, men lånene må kunne gis over fem år, ikke tre som i dag. I dag betyr ofte tre år ett års avdragsfrihet, deretter to års nedbetaling. Det er ikke særlig kundevennlig i en periode med kapitalmangel.
• Kompensasjonsordningen er godt mottatt og det er søknader fra mange ulike industribedrifter som har svart på ukens spørreundersøkelse. Ordningen er i liten grad kommentert i undersøkelsen, men de som kommenterer skriver at den er helt nødvendig for dem som lider mest på kort sikt, slik at bedriftene skal ha mulighet til å overleve i en vanskelig tid. Vi innser at den ikke er optimal, men særlig ulik konsernorganisering gir ulikt utslag i ordningen – som igjen skaper konkurransevridning. Dette bør løses.
• Revidert nasjonalbudsjett inneholdt bl.a. økt avskrivningssats for maskiner og andre driftsmidler i Skattelovens saldoklasse d. Bedriftene som har svart på undersøkelsen har i liten grad kommentert dette tiltaket. Fra tidligere er det Norsk Industris erfaring at denne type stimulans direkte på realinvesteringer får stor virkning som konjunkturtiltak. Tiltaket vil forbedre likviditetssituasjonen for bedrifter som investerer i maskiner og annet produksjonsutstyr ved at skatten reduseres med ytterligere 2,2 prosent av kostnaden for driftsmiddelet. En maskininvestering på 100 millioner kroner vil få en normal avskrivning på 20 millioner kroner første året med en skatteeffekt på 4,4 millioner kroner. Med økt avskrivingssats vil skatteeffekten øke med ytterligere 2,2 millioner kroner for en slik investering.
• Industriens nyinvesteringer lå per januar an til å bli over 50 milliarder kroner i 2020. Noe av dette er nok nå lagt på is. Vanligvis er litt over halvparten av industriens investeringer som kan klassifisering i saldogruppe d. Det er viktig at startavskrivingene blir vedtatt, og vi ser gjerne at dette varer ut 2021.