Innovasjon gir nye vekstnæringer for skogsindustrien

    Aktuelt, Treforedling, Forskning og innovasjon

    Publisert

    Nye innovasjoner innenfor treforedlingsindustrien skaper helt nye produkter. I dag foregår det omfattende forskning og utvikling hos mange norske treforedlingsbedrifter.

    Både hos Norske Skog i Halden og på Skogn, hos Borregaard i Sarpsborg, hos Hunton på Gjøvik og flere andre treforedlingsbedrifter i Norge er det fokus på innovasjon.

    Carsten Dybevig, Norske Skog- Norsk treforedlingsindustri er optimistiske og ser fremover. Det foregår mye spennende utvikling i de norske bedriftene. Verden søker etter grønne produkter. Med de rette forutsetningene vil norsk industri kunne være en viktig bidragsyter til en mer fornybar verden basert på den norske skogressurser, sier styreleder i Treforedlingsindustriens Bransjeforening, Carsten Dybevig.

     
    Forskning i verdensklasse

    Skogsindustrien var engang Norges største eksportindustri. Nedleggelsene i norsk treforedlingsindustri har gjort politikerne mer oppmerksomme på rammevilkårene, og trigget økt forsknings- og utviklingsaktivitet hos de gjenværende bedriftene.

    • Norske Skog har igangsatt biogassprosjekter ved flere av sine fabrikker og er med støtte fra Innovasjon Norge i full gang med å utnytte tremassen til nye, fornybare produkter som vil erstatte dagens fossile plastprodukter.
    • Borregaard har mottatt EU-støtte på EUR 25 millioner, tilsvarende 232 millioner kroner, til utvikling og kommersialisering av mikrofibrillær cellulose under merkenavnet Exilva. Med støtte fra Innovasjon Norge satser de på å utvikle produkter fra sukker med høy verdi.
    • Hunton investerer rundt 120 millioner kroner i en ny fabrikk på Gjøvik for produksjon av naturvennlig trefiberisolasjon. Den nye fabrikken vil sysselsette rundt 50 personer og forbruke 70 000 kubikkmeter gran hvert år.
    Store ressurser og gode forutsetninger for vekst

    Skogene i Norge vokser som aldri før. Tilveksten av skog har økt med mer enn 100 prosent per år de siste 50 årene. I dag er tilveksten på omtrent 25 millioner kubikkmeter per år, mens det kun hugges rundt 10 millioner kubikkmeter. Av dette foredles 80 prosent i Norge, mens 20 prosent eksporteres. Potensialet til å foredle mer skog i Norge er altså formidabelt, forutsatt at kostnadene til å fremstille nye produkter kan konkurrere med andre globale aktører, som forsker på mulighetene i den samme trestokken.

    Det ligger noen forutsetninger til grunn for at Norge skal vinne kappløpet om nye produkter fra trestokken. Norge har mange gode forutsetninger for å lykkes i den internasjonale konkurransen. Vi har tilkjempet oss årtier med egenutviklet kompetanse, vi er gode på omstruktureringer og kostnadsbevissthet gjennom årevis med uheldig valutautvikling, vi har store veletablerte fabrikker som eksporterer konkurransedyktige produkter, og vi har et stort eksisterende markedsapparat klar til å selge nye produkter.

    Men må også ha politikere som hver dag arbeider for å gi bransjen verdens beste forutsetninger for å drive lønnsomt. Aller helst bør Norge ha bedre rammebetingelser enn sine konkurrenter for å motvirke ulempene med lange transportavstander til de største markedene i Europa og Nord-Amerika.