Foto: Lige Tednus
Det norske møbelmarkedet var stabilt i 2024. Det var en nominell vekst på 2,3 prosent men med en produsentprisøkning på 2,3 prosent var det ingen endring i markedet. Tallene viser også at norsk produksjon økte noe, mens importen falt. Styrket norsk konkurranseevne?
I 2024 økte produksjonen med 5,2 prosent viser indekstall fra SSB. Veksten var drevet av økt etterspørsel mot slutten av året. Justert for priser var 2021 et toppår for norsk møbelproduksjon, mens produksjonen falt i 2022 og 2023. Toppåret 2021 fant sted under Covid, og i 2024 er produksjonen fortsatt høyere enn den var i årene før Covid. Målt i verdi er andelen norske møbler i hjemmemarkedet på 31,9 prosent i 2024, viser tallene fra SSB sier bransjesjef Egil Sundet, Norsk Industri.
Eksporten av møbel og interiørprodukter har de siste 10 årene økt, selv om den falt i 2024 med 2,8 prosent. USA, Sverige og Danmark er de desidert viktigste eksportmarkedene. Så langt i 2025 er eksporten svakt opp, sier Egil Sundet. Eksporten av lamper ol. steg med 10 prosent i 2024, mens elektriske husholdningsapparater og -utstyr falt kraftig.
Importen av møbelprodukter falt for tredje år i rad i 2024 med -1,8 prosent. De viktigste importlandene er Kina, Sverige og Litauen. Også Polen og Danmark er viktige importland. En del av importen kommer fra norske merkevarer eller norske møbelbedrifters produksjon på fabrikker iblant annet de baltiske landene. Dessuten av den totale importen så utgjør deler 25 prosent av verdien. Det er altså en stor andel import av deler til møbelproduksjon. Til sammen øker dette andelen norske møbler har i det norske markedet til å være høyere enn 31,9 prosent.
Statistikken fra SSB viser at importandelen har økt gjennom mange år, målt som andel av markedet og relatert til norsk produksjon, så har denne de senere årene stanset opp.
Likedan falt den norskproduserte andelen i mange år inntil om lag 10 år siden. Siden har den vært stabil, og de siste årene økt noe. Dette tyder på at konkurranseevnen til norsk produksjon har blitt styrket, og at industrien i Norge i dag er mer konkurransedyktig. Flere medlemsbedrifter bekrefter også at det ikke lenger er billigere å produsere i utlandet.
Samtidig er det klart at timelønnskostnadene i Norge er høyere enn i mange andre land, slik at for produksjon som ikke i sum har lav timeinnsats i produksjon er det neppe lønnsomt i Norge.
Likevel indikerer tallene for markedsutvikling at det ikke er klart lønnsomt med utflytting, kanskje heller det motsatte. Norske regler for avskrivingssatser, formueskatt og investeringsstøtte vil derfor ha stor betydning for den videre industriutviklingen i Norge, sier bransjesjef Sundet. -Vi i Norsk Industri jobber mye overfor politikerne med å få de til å se forskjellene i rammevilkår, og få fjernet formueskatten på arbeidende kapital og øke avskrivningssatsene slik at det blir mer lønnsomt å investere i Norge..
Videre er den høyere lønnsveksten i øst europeiske land med på å redusere forskjellen, og dette tror vi vil fortsette. Da det er mangel på arbeidskraft i alle land i Europa, trekkes arbeidskraft til høyinntektsland.
Ved ønske om mer statistikk ta kontakt med bransjesjef Egil Sundet.
