En epoke i norsk møbelindustri er over

RISS ble startet i 1993 som et kurs- og kompetansesenter i møbelhovedstaden Sykkylven. Dette var på tida datamaskinen gjorde sitt inntog og behovet for opplæring i bruk av PC var enormt. I tillegg var det også mange dårlige tekstiler på markedet som gjorde at det ble startet et testlaboratorium for tekstil. Senere ble RISS utvidet til å teste hele møbler og komponenter som inngår i møbelproduksjonen. I 2003 ble laboratorieutstyret til Teknologisk Institutt i Oslo kjøpt opp og flytta til Sykkylven. RISS ble da det eneste uavhengige laboratoriet i Norge for tekstil- og møbeltesting og var akkreditert for mange av standardene for møbel.

Det har blitt gjort flere forsøk de tre siste årene for å sikre videre drift. Blant annet ble det gjennomført et prosjekt sammen med PlussLab for å finne nye inntektsområder, uten at dette har ført fram. Når en også ikke har fått godkjent RISS som testaktør (akkreditering), blir den viktigste inntektskilden for videre drift borte. Eierne ser derfor ingen annen utvei enn en styrt avvikling.

- Det er med tungt hjerte vi ser at RISS nå legges ned. Deres kompetanse har vært viktig for eksempel i utviklingen av Møbelfakta-ordningen, med holdbarhets- og kvalitetskrav for møbler som brukes av innkjøpere og møbelprodusenter som en "mal" både i Norge og Sverige, sier bransjesjef Egil Sundet i Norsk Industri.

RISS har vært et viktig kompetansesenter i Norge for alt som har med standarder og testkrav. De har også vært med i internasjonale grupper sammen med andre laboratorium for å sikre at testinga skjer på same måte rundt om i verden. RISS har 2 ansatte og har holdt til i Strømmefabrikken i Sykkylven.

- RISS har hatt kunder fra hele landet som nå må til utlandet for å få testet møblene sine. Slik sett går verden videre for norske møbelprodusenter, men det vil ta lenger tid og ikke bli billigere, sier fagsjef Ida Oppen i Designindustriens bransjeforening i Norsk Industri. Vi tror det på sikt kan svekke konkurransekraften til møbelindustrien også, og derfor må vi se på løsninger fremover, avslutter Oppen.