Foto: Norsk Industri.
Norsk Industris visjon er at norsk lakseoppdrett skal være verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produksjon av protein. I Veikartet for Havbruksnæringen som ble lansert i 2017 har vi et mål om at den årlige eksportverdien fra oppdrett skal være 200 milliarder kroner i 2030.
> Last ned Veikart for havbruksnæringen
Skal vi nå dette målet er det avgjørende at næringen tenker nytt, og at det utvikles ny teknologi. Vi må ha en sunn vekst der ekspansjonen ikke går på bekostning av miljø og fiskevelferd. Næringen må akseptere at veksten ikke kan skje før utfordringer som lakselus er løst og under kontroll. I veikartet slås det fast en nullvisjon for lus, rømming og ressurser på avveie.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Lanseringen av utviklingstillatelser, en midlertidig ordning som varte fra 2015 til 2017, har vist seg å være et kraftig virkemiddel for teknologiutvikling, kompetanseheving og nyinvesteringer i næringen. Ordningen har økt havbruksnæringens egne FOUI-investeringer og virket som en katalysator for innovasjon, teknologioverføring og synergier mellom ulike industrimiljø i havnæringene.
Kompetanse og teknologiløsninger fra offshore leverandørindustri og den maritime næringen er fremtredende i flere av de godkjente utviklingstillatelsene og vi har sett en omfattende teknologisk crossover fra ulike industrimiljø, ikke minst norske.
Norsk Industri ønsker at ordningen med utviklingstillatelser blir videreført og utvidet fra 2020.
Flere utviklingstillatelser gir mer innovasjon, teknologiutvikling og utprøving av av norsk oppdrettsutstyr og helt nye driftsformer. Det synes også klart at utviklingstillatelsene som til nå har blitt tilkjent de store prosjektene, ikke direkte kan overføres til lokale og mindre fjordstrøk. For å styrke norsk konkurransekraft, høste lærdom og bygge på våre komparative fortrinn blir det derfor viktig å godkjenne flere ulike teknologiløp for kystnære områder. Dette betyr at gode løsninger og konsepter for lokale fjordstrøk må løftes frem.
Samarbeid med næringen om utformingen av utviklingstillatelser i en "runde 2.0" vil være viktig og helt avgjørende for å sikre en god fremtidig gjennomføring og hindre at vi møter de samme utfordringene som den forrige ordningen hadde.
Den nye ordningens innretning må sette konkrete krav til innovasjonshøyde, miljø, fiskehelse og informasjonsdeling, og en nullvisjon når det gjelder utslipp, lus og rømming bør legges til grunn. Slik det er beskrevet i Norsk Industri sitt Veikart for havbruksnæringen.
