Norsk Industri

Innhold

Næringens mann i Norsk Industri

Aktuelt, Havbruksleverandørene

Publisert

Foto: Sjømatrådet

Mens Sjømat Norge etablerte egen teknologi- og servicegruppe, ansatte Norsk Industri egen fagsjef for bransjegruppen Havbruksleverandørene. Han heter Stål Heggelund, vil bruke året til å gjøre medlemmene synlige og vil også samarbeide med dem som gikk over til «konkurrenten».

Saken sto på trykk i Norsk Fiskerinæring, nr. 2 2016.

I det hele tatt synes Heggelund om at det går litt på tvers, særlig på tvers av sektor.

Det var en del sjøskvulp rundt Havbruksleverandørene, Norsk Industri og for den saks skyld hele fiskebutikken til NHO i fjor. Høyest gikk kanskje bølgene da Marine Harvest ASA meldte overgang fra Sjømat Norge til søsterorganisasjonen Norsk Industri før Sjømat Norges landskonferanse i Bodø i fjor. Da var det kjent at Sjømat Norge på sin side hadde planer om å etablere egen gruppe for teknologi- og servicebedrifter og også invitere Havbruksleverandørene og deres medlemmer inn i denne.

På et ekstraordinært årsmøte i september vedtok Havbruksleverandørene å bli i Norsk Industri. Likevel var det en del medlemmer som meldte overgang til Sjømat Norge da medlemstilbudet deres ble utvidet like over nyttår.

Tid for eksport

Foto: Aqua CultureOppi det hele, og utvilsomt for å markere vilje til å satse på denne bransjen og bransjegruppen, ansatte Norsk Industri egen fagsjef: Stål Heggelund. Han tok fjorårets skvulp med stor ro, nølte ikke da han fikk tilbudet og er ikke i tvil om at han har sluttet seg til det beste laget.

- Norsk Industri er jo den største landsforeningen i NHO, med 25 prosent av de samlede årsverk til NHOs medlemsbedrifter. For leverandører til havbruksnæringen er det viktig både å tenke tverrsektorielt og industrielt — det gjelder industriutvikling, og det gjelder prosess. Dersom man ønsker å utvikle næringen fremover, må man tenke større. Da blir Norsk Industri en naturlig samarbeidsorganisasjon med en størrelse som gir ressurser til å sette inn i et slikt arbeid. Skal vi vinne frem i utlandet, må det være ved å tilby en industriell akvakultur, og det ligger i navnet at Norsk Industri er rette organisasjonen til å bidra her. Jeg tror det er viktig å ikke kun fokusere på havbruk som primærnæring, slik det har blitt gjort før, sier Heggelund.

Med oppvekst i Hammerfest, der bestefaren var skipper på en Findus-tråler, er han selvfølgelig vant både med bølger og fisk fra tidlig av. Første jobb i næringen var imidlertid da han dro til Paris for Eksportutvalget i 2002. I åtte år var han Eksportutvalgets, eller nå Sjømatrådets, utsending for Frankrike og Tyskland. Han har også jobbet for fiskerestaurantkjeden Nordsee i Tyskland.

- Du snakker flytende tysk og fransk og kjenner sjømatmarkedet i Europa bedre enn de aller fleste. Er dette noe du kan ha nytte av i den nye jobben?

- Jeg får ukentlig oppringninger fra handelskamre i forskjellige land, gjerne fordi de ønsker å samarbeide med norsk havbruksnæring. Da er både kulturforståelse og språk viktig. Ser vi litt fremover, tenker man jo at eksporten av norsk havbruksteknologi på sikt vil utgjøre en større verdi enn markedet her hjemme. Internasjonal erfaring ser jeg som et gode for alle som vil nå ut med varer og tjenester, svarer Heggelund, som ble slått til ridder av den franske fortjenesteorden etter at han hadde vendt nesen nordover igjen. Fra januar 2013 til oktober 2015 ledet han næringsklyngen NCE Aquaculture med hovedsete i Bodø.

- Hva tar du med deg fra NCE Aquaculture til Havbruksleverandørene?

- Oppgavene til NCE Aquaculture er å bidra til innovasjon og FoU i bedriftene gjennom nettverk og møteplasser, og å være en katalysator for prosjektgjennomføring. På denne måten har jeg fått god kjennskap til hvordan havbruksbedriftene driver forskning og utvikling internt. Jeg har også fått etablert kontaktnett inn mot virkemiddelapparatet og kompetansemiljøene havbruksnæringen bruker for fremtidig utvikling. Samtidig har det gitt et nettverk som involverer miljøer utenom havbruksnæringen; NCE-er og GCE-er og arenaer som Kongsberg-miljøet og Raufoss-miljøet. All erfaringen og kontaktene kan jeg ta med meg inn i min rolle i Norsk Industri, svarer den nye fagsjefen.

Ikke kultursjokk

Det er i år ti år siden Teknologibedriftenes Landsforening og Prosessindustriens
Landsforening slo seg sammen og dannet den største landsforeningen i NHO, Norsk Industri. Havbruksleverandørene ble etablert i 1984 og gikk lenge på egen kjøl under navnet Norske leverandører til havbruksnæringen (NHLT). I 2010 sluttet de seg til NHO og Norsk Industri, og den maritime bransjeforeningen der. For ikke alt for mange uker siden fikk de egen fagsjef. Han merket seg ikke noen påtagelige kulturforskjeller da han begynte i Norsk Industri.

- Nei, jeg vil ikke snakke om kulturforskjeller. Her er det mange bransjeansvarlige som også kommer fra næringslivet, men med andre erfaringer fra sine organisasjoner. Det er ingen kulturforskjell, bare en annen bakgrunn i kompetanse. Så er det jo et mye større miljø enn i havbruk. Men vi er jo veldig like i Norge, da!

- Hvorfor mener du leverandørbedrifter i havbruksnæringen hører hjemme i Norsk Industri?

- Dette er en organisasjon der man kan jobbe på tvers av sektorer, som har en veldig høy standing i Norge og setter mye av premissene for den utviklingen som skjer. Den representerer bedriftene veldig aktivt mot myndighetene, det politiske Norge og media for å bidra til utviklingen. Denne næringen må utvikles på en moderne og industriell måte fremover, og Norsk Industri, i kraft av sin størrelse, setter premissene for svært mye politikkutvikling i landet.

- Er det noe poeng i å være på laget med bransjeforeninger som Møbler og interiør, Korrosjon, isolering, stillas, Gjenvinning og Grafisk bransjeforening?

- På konferansene er det jo vanlig at man nettopp henter inn folk fra andre bransjer for å se hvordan de har løst et problem eller hvordan de ser på en utfordring vi alle står overfor. Forskjellige bransjer har forskjellige innfallsvinkler som kan belyse problemstillinger på forskjellige måter og gi nye ideer. Samtidig er vi på vei inn i en sirkulær økonomi der den enes avfall blir den andres gull. Da må man ha en kontaktflate og en felles forståelse. Ved at Norsk Industri også omfatter oljenæringen, maritim næring og prosessindustri, kan disse problemstillingene belyses på en helt annen måte og gi gode synergier på tvers av sektorer. Dette bidrar til bedre løsninger fremover også ut fra et miljøperspektiv.

- Har det noe å si at Marine Harvest ble med på laget?

- Det økte selvfølgelig kunnskapene om og forståelsen av havbruksnæringen internt i Norsk Industri. Samtidig var det en tillitserklæring fra Marine Harvest å velge Norsk Industri i en fase der de vil videre og lede an teknologisk.

- Burde flere oppdrettsselskap gjøre som Marine Harvest?

- Norsk Industri er en åpen og imøtekommende landsforening med over 20 bransjeforeninger, hvorav havbrukssektoren er en. Norsk Industri fremmer industriens og medlemmenes felles interesser og arbeider for økt gjennomslag og større innflytelse i samfunnet. I den forbindelse merker vi en entusiasme fra store deler av det politiske liv for vårt engasjement for å videreutvikle oppdrettsnæringen.

- Er det ellers segmenter/grener i bransjen som burde våkne og organisere seg?

- Ja, det er mange små teknologileverandører som ikke er organisert. Det gjør dem sårbare. Organisasjoner som Norsk Industri gir både nettverk og arena for læring. I tillegg til møter rettet mot havbruksnæringen, har vi en rekke konferanser og seminarer som kan være av interesse, enten man snakker om automasjon eller andre felt. Mulighetene er mange.

- Havbruksleverandørene har vært med i Norsk Industri i over fem år. Hva har det egentlig hatt å si?

- Mye. I denne perioden ble det gjort fremskritt i arbeidet med å standardisere oppdrettsutstyr. Fremme av utviklingskonsesjoner og lobbyvirksomhet mot myndighetene er en annen oppgave. Havbruksleverandørene har spilt en viktig rolle i dette. Det har også tilknytningen til Norsk Industri og NHO.

- Nå har Sjømat Norge etablert avdeling for teknologi- og servicebedrifter. Er det gunstig med konkurranse om slike medlemmer, eller hadde det vært best om man klarte å samles?

- De har snakket om dette lenge; å knytte til seg teknologileverandørene. Men Sjømat Norge har hovedfokus på primærleddet og fôr, noe man også ser på styremedlemmer og ledelse. Så er det helt naturlig at Sjømat Norge vil øke medlemsmassen, og da gir teknologibedriftene en mulighet. Uansett er også Sjømat Norge med i NHO, og slik sett går medlemmene bare fra en fløy til en annen. Norsk Industri vil samarbeide med alle; vi ønsker jo å bidra til å utvikle næringen. Samtidig lever vi med konkurranse.

- Hva blir så forskjellen?

- Tidligere har Sjømat Norge i hovedsak organisert bedrifter i primærleddet, og profil og fokus er fremdeles å ivareta primærleddets næringsmessige interesser, noe navnet Sjømat Norge underbygger. Vi har ikke det samme; både navn og virke dreier seg om leverandørbedrifter og industri. Ellers har jeg nevnt mulighetene for å tenke på tvers av sektorer hos oss. Størrelsen i seg selv gir også fordeler. Men begge er jo innenfor NHO, svarer 48-åringen.

Frem i lyset

Havbruksleverandørene omfatter ca. 50 medlemmer, Norsk Industri organiserer ca. 2.500 bedrifter og representerer ca. 130.000 ansatte.

- Det var en del store leverandører som nylig valgte den andre siden av gjerdet, altså Sjømat Norge. AKVA Group er en av de aller største. Dette må ha vært et slag?

- Denne prosessen har pågått i over et år, og med diskusjoner om hvor man skal høre til. Jeg ble ansatt 1. oktober. Før det var Havbruksleverandørene underlagt den maritime bransjeforeningen i Norsk Industri. Så ble man selvstendig forening med egen fagsjef — et resultat av at Norsk Industri ville imøtekomme tilbakemeldingene man fikk på organiseringen. Under generalforsamlingen i september sa to tredjedeler fra at de fortsatt ville være i Norsk Industri. I etterkant har noen av de andre gått over. Det har vi ikke noen problemer med, og vi kommer til å fortsette og jobbe sammen med disse bedriftene.

- Men det må da ha svekket det økonomiske handlingsrommet å miste disse medlemmene. Hvilken betydning får det?

- Vi er ikke glade for utmeldingene fra Norsk Industri ettersom vi mener at teknologi- og serviceleverandørene har en naturlig tilhørighet i vår landsforening. Men det økonomiske handlingsrommet svekkes ikke på grunn av utmeldingene. Norsk Industri har betydelig egenkapital og et langsiktig engasjement for bransjen.

- Hva vil dere prioritere i år?

- Å gjøre leverandørnæringen mer synlig og vise potensialet den har nasjonalt og internasjonalt. Til nå har mye av oppmerksomheten vært rettet mot primærleddet. Vi kommer til å få havbruksnæringen og leverandørbedriftene opp på agendaen på konferanser og møter i Norsk Industri. Og vi vil lage egne møteplasser med søkelys på muligheten og utfordringene vi har, svarer Heggelund, og viser til årsmøte med fagmøte og generalforsamling i april som første eksempler på dette.

- Så ønsker vi selvfølgelig innspill fra medlemmene om hva vi skal fokusere på. Vi er der for bedriftenes skyld, understreker han.

- Og hva er den langsiktige målsettingen?

Å utvikle en stor og sterk nasjonal og internasjonal teknologi- og servicenæring.
Det har man lykkes med i oljen. Det ble også slik innen maritim sektor. Vårt mål er samme utvikling innen oppdrettsnæringen. Det er ikke verre enn det, ler fagsjefen, men legger til:

- Men leverandørbedriftene må frem i lyset for at norsk havbruk skal vokse fremover. Rammebetingelsene må bedres, innovasjonsmidler sikres, det må legges til rette for internasjonalisering. Det er flere ting som er viktig.

- Vil dere markere dere på noen måte på Industrikonferansen i mai?

- Det er jo først og fremst en konferanse der styreledere og partiledere diskuterer industriens rammebetingelser. For oss blir det viktigere å øke andre bransjers forståelse for hva vi driver med i litt andre sammenhenger, enten vi snakker pumpefiltrering eller IKT. Ellers regner jeg med at det blir en konferanse der det snakkes om havbruk og ikke olje.

- I hvilken grad merker du tegn til omstilling i oljeservicenæringen? Er dette noe det er mulig å utnytte positivt for havbruksleverandørene?

- Jeg slutter meg i hvert fall ikke til dem som snakker om at oljenæringen er inne i sluttkapittelet. For øvrig ligger vi, oljeservice og maritim bransje vegg i vegg her i huset, og vi ser at disse tre store bransjene delvis glir inn i hverandre på leverandørsiden. Dette beriker alle, og potensialet for erfaringsoverføring er betydelig. Aktørene som opplever nedgangen i oljeindustrien, snur seg mot mulighetene i havbruksnæringen. Offshorekompetansen treffer godt oppdrettsnæringens behov.
Det ser vi hele tiden, avslutter fagsjef for Havbruksleverandørene, Stål Heggelund.