Sonia Draga fra Federation of European Publishers (FEP). Foto: Norsk Industri
Vår europeiske bransjeforening, Intergraf, arrangerte nylig konferansen «Shaping the Future with Books» i Brussel. Grafisk bransjeforening deltok, og her kan du få en faglig oppdatering på hva som rører seg i forlagsbransjen i Europa.
Sonia Draga fra Federation of European Publishers (FEP) var blant innlederne på Intergrafs konferanse. Hun pekte på muligheter og utfordringer for den europeiske forlagsbransjen.
– Den første utfordringen, som på ingen måte er begrenset til bare oss i forlagsverdenen, er lesekrisen blant europeiske borgere. Dette er selvsagt et problem for forfattere, forlag og bokhandlere, men ikke kun for dem. Lesing gjør oss bedre i stand til å forstå verden, skaper empati for dem som kan virke fremmede for oss, og gir oss evne til å analysere informasjonen vi mottar, som stadig kommer fra flere, ofte uverifiserte, kilder. Demokratiet er avhengig av slike evner til analyse og empati, sa Draga.
Hun sa videre at politikere nå også ser utfordringene ved et samfunn uten lesere, og alle forsøker nå å gjenreise lesingen, spesielt bøker, til sin rettmessige plass i sentrum av samfunnet. Forbundet (FEP) vil fortsette å oppfordre europeiske beslutningstakere til å støtte initiativer som setter lesing i hjertet av det europeiske prosjektet.
Forlagsverdenen observerer en trend for bøker; å lese dem, snakke om dem og presentere dem på sosiale medier, deriblant utviklingen av BookTok som en viktig del av TikTok.
Jessica Pressman, professor ved Harvard University, skriver i boken Bookishness: Loving Books in a Digital Age: «Det 21. århundrets kultur er besatt av bøker. I en tid hvor mange har spådd trykksakens død, dukker bøker stadig opp på nye og uventede måter.»
– Vi må imidlertid være forsiktige med at denne positive trenden ikke bare er «midlertidig mote», så vår oppgave er å fortsette kampen for å holde lesing på et høyt nivå. Samtidig står vi overfor lovgivning på europeisk nivå som påvirker vår bransje, sa Sonia Draga.
Trykte produkter er unntatt fra EUDR, EUs avskogingsforordning. Forlag er miljøansvarlige, og de fleste bruker sertifisert papir. De kravene som ville blitt pålagt av denne reguleringen, ville vært uforholdsmessige. Forlagene vil fortsette dialogen med europeiske lovgivere og trykkeriene, via Intergraf, for å utvikle innovative løsninger som ivaretar både naturen og bransjens effektivitet.
En annen europeisk lovgivning som kan få store konsekvenser for bokbransjen, er forslaget om å innføre én måneds betalingsfrist. Dette vil tvinge bokhandlere til å betale forlagene innen 30 dager, noe som undergraver likviditeten deres og oppmuntrer dem til kun å bestille bøker de er helt sikre på vil selge raskt. Dette kan føre til tomme bokhyller og skuffede kunder som vender seg til netthandel.
Reguleringen vil også kunne påvirke forholdet mellom forlag og trykkerier, ettersom lange betalingstider er avgjørende for begge parter. Heldigvis har parlamentet utelatt bøker fra denne reguleringen, og vi håper rådet følger samme vei.
Hvordan KI (eller AI, som europeerne naturlig nok sier) påvirker bransjen, var naturlig nok også en del av konferanseprogrammet.
– Kunstig intelligens er kommet for å bli og vil utvikle seg videre, men den må forbli et verktøy som styrker det redaksjonelle arbeidet. Likevel ser vi at mange «bøker» skapt utelukkende med AI forurenser nettsalgssteder: over 82 prosent av bøkene solgt via Amazon er laget med AI, og rundt 60 prosent av bøkene på markedet kommer fra selvpublisering, ofte drevet av AI, fortalte Sonia Draga.
Hun forklarte videre at disse ofte er laget ved å utnytte opphavsrettsbeskyttede bøker fra piratkopierte nettsider. Under forhandlingene om AI-loven argumenterte FEP for at AI-utviklere må være transparente om kildene de bruker, men dette ble avvist under påskudd av forretningshemmeligheter. Noen medlemsland, som Frankrike, vurderer nå å innføre en antagelse om bruk når utviklere nekter å oppgi kildene, opplyste Draga.
Bransjen står også overfor økende piratkopiering, noe som undergraver økosystemet. Det finnes knapt en bok på noe språk som ikke er tilgjengelig digitalt ulovlig, som skader forfattere, forlag, bokhandlere og trykkerier. Kreative produsenter slår seg sammen for å bekjempe denne trusselen, som rammer en allerede sårbar sektor.
I noen land påvirkes markedet av industriell omsetning av brukte bøker uten kompensasjon til forfatter og forlag. I Frankrike vurderes det nå å innføre en kompensasjon for storsalg av brukte bøker som konkurrerer med nye salg. EU kan måtte vurdere tiltak for å beskytte forfattere og hele verdikjeden.
Bokutgivelse er fortsatt en dominerende kulturindustri – trolig den største i Europa, og et ekte europeisk aktivum. Forlagene genererer nesten 25 milliarder euro i omsetning (2024), med en markedsverdi på 35–40 milliarder euro.
6 av verdens 10 største forlagsgrupper er europeisk-eide, og de står for omtrent 60 prosent av omsetningen til de 50 største gruppene globalt. Nær 600 000 nye titler utgis årlig, og dette tallet har stabilisert seg etter lang vekst.
Omsetningen kommer hovedsakelig fra papirboksalg, over 80 prosent av totale inntekter, med store nasjonale forskjeller. Lydbøker utgjør minst 5 prosent av omsetningen, og dette tallet er trolig undervurdert. I motsetning til e-bøker har lydbøker fanget nye publikumsgrupper.
Til tross for rekordhøy omsetning, er det grunn til bekymring. Bokprisene har ikke holdt tritt med inflasjonen, og reell inntekt er nå rundt 30 prosent lavere enn for 20 år siden. Etter et sterkt oppsving i 2021 har antall solgte enheter gått jevnt ned, og omsetningsveksten skyldes prisøkninger. Dette, sammen med nye digitale forretningsmodeller, veksten i bruktmarkedet og lavere lesing, gir bekymring for bransjens langsiktige lønnsomhet.
