Knut E. Sunde er direktør i Norsk Industri, og en populær foredragsholder blant mange - også oss i Grafisk bransjeforening.
Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri, ga medlemmene i Grafisk bransjeforening en spennende reise gjennom tollsatser, proteksjonisme og norske industriutfordringer da han holdt innlegg på landsmøtet vårt.
– De siste årene har vært preget av økende usikkerhet i internasjonal handel. Børsen har oppført seg kynisk, og industrien har stått overfor nye utfordringer etter innføringen av tollsatser i flere markeder, sa Knut E. Sunde.
Han er direktør i Norsk Industri, og en populær foredragsholder på Grafisk bransjeforening sine arrangementer. Han var derfor en av mange dyktige innledere som stod på scenen under landsmøtet som nylig ble avholdt i Kristiansand. Fikk du ikke deltatt, får du en oppsummering av innlegget hans her.
En dramatisk økning i tollsatsene ble etterfulgt av en periode med fortsatt vekst. For mange varer har de nye tollsatsene ligget på rundt 15 prosent, mens tidligere sats har vært mellom 0 og 6 prosent. Likevel er ikke alle sektorer blitt like hardt rammet av disse endringene, og konsekvensene har variert mellom bransjer, forklarte Sunde.
– De største konsekvensene for norsk industri knytter seg til EU-markedet, hvor de nye tollsatsene slår inn på to måter. Først påvirkes salget av industrivarer til Europa – spesielt for norske bedrifter som fungerer som underleverandører. Usikkerheten er stor, spesielt når det gjelder varer som skal videre til USA, og det er uklart hvordan norske underleverandører vil bli berørt, påpekte Sunde.
Amerikanerne har innført betydelige tollsatser mot Kina, noe som har ført til at store varevolumer kan bli omlokalisert til andre regioner, som Europa. Dette kan føre til økt tilbud i det europeiske markedet, prisfall og økt proteksjonisme.
– Skulle denne trenden fortsette, kan det innebære at tollsatser innføres på bransjenivå, og norske bedrifter risikerer å måtte betale opptil 40 prosent i toll på varer som aluminium og produkter fra andre sektorer, fortsatte Sunde.
Situasjonen i internasjonal handel og industri er preget av usikkerhet og raske endringer. Tollsatser og proteksjonisme kan få alvorlige konsekvenser for norsk industri, særlig for de som er avhengig av eksport til EU og USA. Bedriftene må følge med på utviklingen og tilpasse seg et stadig mer uforutsigbart handelsklima, hvor konsekvensene av dagens tiltak kan bli mer tydelige i tiden som kommer.
Når det gjelder den norske olje- og leverandørbransjen sa Sunde at den står midt i en tid preget av usikkerhet, omstilling og vekst.
– Globale energimarkeder er i rask endring, drevet av geopolitiske spenninger, kampen om kritiske mineralressurser, og økende press for å gjennomføre det grønne skiftet. For norske næringslivsledere og økonomer, er det avgjørende å forstå hvordan disse faktorene påvirker industrien, konkurranseevnen og den økonomiske utviklingen, sa han.
Etter flere år med boom i olje- og leverandørbransjen, har energimarkedet beveget seg inn i en mer kompleks fase. Prisen på olje og gass har vært volatil, påvirket av globale hendelser og usikkerhet rundt langsiktige investeringer. Samtidig har havvind vokst frem som et viktig satsingsområde, men prosjektkostnadene er betydelige. Mange norske aktører opplever at havvind-prosjekter krever store kapitalinvesteringer, og lønnsomheten avhenger av stabile politiske rammevilkår og teknologisk utvikling.
– Energisikkerhet har blitt et nøkkeltema, særlig etter økt geopolitisk uro i Europa. Avhengigheten av stabile leveranser utfordres av både krig, politiske konflikter og svingende råvarepriser. For Norge gir dette både utfordringer og muligheter, spesielt som en pålitelig leverandør av energi til Europa, sa Sunde.
Norsk industri har opplevd solid vekst de siste årene, særlig innen olje, gass og leverandørtjenester. Likevel er det betydelige forskjeller mellom ulike bransjer. Mens leverandørindustrien har nytt godt av høy aktivitet og investeringer, har tradisjonell produksjonsindustri og prosessindustri møtt større utfordringer knyttet til råvarepriser, energikostnader og tilgang på arbeidskraft.
Investeringene i det grønne skiftet, inkludert havvind og batterifabrikker, har økt, men mange prosjekter står overfor usikre rammevilkår og krevende finansieringsmodeller. Samspillet mellom privat og offentlig kapital, samt tilgang til kompetanse, er avgjørende for videre vekst.
Debatten om eierskapspolitikk og formuesskatt har fått ny aktualitet i takt med økende internasjonal konkurranse og behovet for å tiltrekke kapital. Mange norske industriledere peker på at formuesskatten kan svekke norskeide bedrifters konkurranseevne, særlig i forhold til utenlandske aktører.
– Vi får nok debatten om formuesskatten igjen om fire år. Men bildet er mer nyansert. Kanskje kan det bli enighet om å bruke avskrivninger litt mer progressivt for å få til mye til investeringer, avsluttet Sunde.
