Overskuddsmasser

Bergindustrien arbeider aktivt med avfallsminimering og økt bruk av restmineraler til ulike formål.

Gruvedrift, pukkverk og uttak av naturstein medfører store mengder overskuddsmasser, i hovedsak knust stein. Bedriftene ønsker å nyttiggjøre så mye som mulig av ressursene; det er ikke bare miljøvennlig, men også lønnsomt. Det man ikke får solgt eller nyttiggjort på andre måter må lagres (deponeres) på en langsiktig, forsvarlig måte.

Deponering skjer i hovedsak på land eller i sjø, men også i ferskvannsdeponier og ved tilbakefylling. Deponering medfører inngrep i naturen uansett hvilken løsning som velges.

Naturgitte forhold virker i stor grad inn på hvilken deponiløsning som er best for hvert enkelt prosjekt. Man må vurdere sårbarhet i naturen, stabilitet, mineralenes egenskaper, vannforhold eller hydrologi, topografi, kjemikalier og driftsmessige forhold som transportavstander før man bestemmer seg. En helhetsvurdering av miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige forhold avgjør til slutt hvilken deponiløsning som er best egnet.

Bergindustriens medlemmer jobber løpende for å minimere mengden overskuddsmasser og slik få en mer bærekraftig drift. I arbeidet med bærekraft er det en egen TSM-protokoll for håndtering av avgangsmasser. 

Anvendelse

For å redusere de miljømessige ulempene stiller Miljødirektoratet krav om at avgangsmassene i størst mulig grad fylles tilbake i uttakene eller brukes til andre formål, som råvare i annen produksjon, fyllmasse eller overdekkingsmasse.

Driftsmessige forhold kan begrense mulighetene for tilbakefylling. Volum og høye transportkostnader i forhold til nytten, vil også begrense mulighetene for avsetning av avgangsmasser til andre formål. Det er derfor ikke realistisk å se for seg bergindustri uten midlertidig eller permanent deponering, i sjø eller på land. Men både næringen selv og myndighetene ønsker altså at mest mulig av overskuddsmassene kan få annen anvendelse. Noen eksempler på slik anvendelse er:

  1. Gjenbruk i anleggsprosjekter: Knust stein kan brukes som fyllmasse eller til bygging av veier, jernbaner, og andre infrastrukturprosjekter. Dette reduserer behovet for å ta i bruk nytt materiale og minimerer dermed miljøpåvirkningen.

  2. Landskapsforming og rehabilitering: Overskuddsmasser kan brukes til å forme landskapet rundt prosjekter for å gjenopprette naturlige terrengformer. Dette kan bidra til å redusere erosjon og gjenopprette økosystemer.

  3. Produksjon av byggematerialer: Knust stein kan brukes til å produsere materialer som betong, asfalt og andre byggematerialer. Dette bidrar til å redusere behovet for å utvinne nye ressurser og reduserer avfallsmengdene.

  4. Landbruksformål: Overskuddsmasser kan brukes som dreneringsmateriale i jordbruket eller til å forbedre jordkvaliteten, for eksempel i dyrkning av jordbruksprodukter.

  5. Gjenbruk i andre industrielle prosesser: Knust stein kan brukes som råmateriale i produksjonen, for eksempel til keramikk, glass eller til fylling i betongblokker.

Mer om landdeponi og sjødeponi

Landdeponi - for lagring av overskuddsmasser på en forsvarlig måte

Dette innebærer vanligvis å plassere overskuddsmassene i et avgrenset område, hvor det blir nøye planlagt og konstruert for forsvarlig lagring og for å minimere miljøpåvirkningen. Disse deponiene kan ha ulike egenskaper avhengig av behovene og kravene til lokalområdet og regulerende myndighet.

Overskuddsmassene har flere kilder:

  • Sand/silt. Overskuddsmasser fra separasjonsprosesser der malmen er malt ned for å kunne skille økonomiske og ikke-økonomiske mineraler. Det kan også være restprodukter fra knuse-/sikteprosesser som ikke er salgbare, eller restprodukter fra prosesser basert på gjenbruksmasser.
  • Sprengstein/natursteins blokker. Overskuddsmasser som må fjernes for å komme til en malmforekomst. Kan også være overskuddsmasser fra infrastruktur prosjekter.
  • Overskuddsmasser som må fjernes for å kunne starte boring , sprengning og eventuelt saging.

Typiske trekk ved deponiene inkluderer:

  1. Utforming av deponiområdene med hensyn til stabilitet og erosjonskontroll.
  2. Tiltak for å håndtere overflatevann og hindre forurensing av grunnvann.
  3. Overvåkingssystemer for å kontrollere og rapportere eventuell miljøpåvirkning og stabilitetskontroll.
  4. Vedlikeholdsrutiner for å sikre tiltak basert på resultater fra overvåkingen.

Deponier er nødvendige for å håndtere overskuddsmasser fra gruvedrift, pukkverk, steinindustri, samt infrastrukturutbygging på en ansvarlig måte,  og minimere miljøpåvirkning. Det er mange deponier spredt over hele Norge.

All gruver og natursteinsvirksomheter har sine deponier for overskuddsmasser for de ikke salgbare massene.  

En rekke pukkverk har deponier av ikke salgbart finstoff, eller overskuddsmasser fra prosesser basert på gjenbruksmasser.  Det samme gjelder midlertidige deponier der stor tilgang på overskuddsmasser fra byggeprosjekter kan mellomlagres før de blir videreforedlet og solgt.

En rekke pukkverk kombinerer også uttak av byggeråstoff med etterbruk basert på mottak av masser som ikke kan brukes til byggeråstoff, og dermed må deponeres.

Større infrastrukturprosjekter generer også deponier av sprengstein, som da finnes i nærheten av større tunell- eller veganlegg.

Sjødeponi - det mest miljøvennlige alternativet i flere prosjekter

Dype norske fjorder gir mulighet for stabil og trygg deponering av overskuddsmasser. Det gjør sjødeponi til det mest miljøvennlige alternativet i flere prosjekter.

> Last ned brosjyren Hva er sjødeponi?

Hvem avgjør om overskuddsmasser skal deponeres i sjø eller på land?
For at sjødeponi kan tas i bruk må bedriften gjennomføre svært omfattende konsekvensutredning der man presenterer analyser og av de miljømessige effektene av et eventuelt deponi. Bunnforhold, strømninger, plante- og dyreliv og en rekke andre faktorer må vurderes. Kun prosjekter som vurderes som akseptable i henhold til regelverk fastsatt av Miljødirektoratet vil kunne realiseres.

Deponering på land, som er alternativet, kan mange steder være krevende i forhold til topografiske og landskapsmessig forhold, samt arealbeslag. Landdeponier kan ha utfordringer med avrenning av tungmetaller og partikkelspredning til luft. Landdeponier kan gi stabilitetsmessige utfordringer. På verdensbasis skjer det større dambrudd hvert år, med store miljømessige og menneskelige konsekvenser. Erfaringer viser at deponeringer i vann kan gi bedre stabilitet og mindre forurensning av tungmetaller.  

Hvordan virker et sjødeponi? 
Overskuddsmassen føres ned til fjord- eller sjøbunnen i et rør. Fjorder er gjerne formet som dype bassenger hvor omliggende terskler bidrar til å holde massene i ro i fjordbassenget. I fjordene ligger det mange kubikkilometer med naturlige masser som er avsatt fra isbreer, elver og landmasser rundt, ikke ulikt den nedmalte steinen som deponeres. Biologien på slik leire- og siltbunn er tilpasset et miljø med partikler.

Hvordan påvirker sjødeponi miljøet? 
Utvinning og deponier endrer landskap og påvirker økologien. Sjødeponering foregår på fjord- og sjøbunnen, ofte på flere hundre meters dyp. Det påvirker derfor i liten grad fisk og artsmangfoldet i fjorden for øvrig.   

Bunnfaunaen i deponiområdet vil bli påvirket i perioden deponeringen pågår. Imidlertid viser erfaring i Norge og andre land at bunndyr raskt koloniserer deponiene etter avsluttet drift. Næringsstoffer fra vannmassene rundt og tilfang av naturlige partikler gjør at det kontinuerlig dannes ny havbunn mer lik den opprinnelige. Det etablerers på nytt artsrike samfunn i deponiområdet. Reetablering av liv i landdeponier er ofte langt mer krevende da ny vegetasjon har vanskelig for å feste seg i det næringsfattige deponiet som kan gi en ørkenlignende tilstand.   

Bare i Norge? 
Norge er blant få land i verden som praktiserer sjødeponi.  Grunnen er at det er få land som har gruver i nær tilknytting til hav og fjorder. Sjødeponier kan bare etableres der den geologiske forekomsten som utvinnes ligger i umiddelbar nærhet til vann. Norge har en lang kystlinje. I tillegg har Norge, som et av få land i verden, fjorder.

Deponering i et fjordbasseng er en helt annen praksis en deponering i åpen sjø, hvor masser kan transporteres langt med havstrømmer og hvor sårbare arter som ikke er tilpasset et partikkelrikt miljø, kan bli påvirket.  For å gi tillatelse til fjorddeponering må fjordområdet være egnet for deponi, og en rekke forhold som dybde, bunnforhold, strømninger og artsmangfold, må vurderes for å sikre at deponiet ikke medfører unødig miljøskade, men er stabilt og trygt. 

Bergindustrien samarbeider tett med internasjonale aktører om utvikling av fremtidens gruvenæring. Blant annet samarbeider vi med EU om å etablere sjødeponi som best practice. I tillegg engasjerer vi og våre medlemmer oss i forskningsprosjekter om temaet. Et eksempel er NYKOS-prosjektet som ble ledet av Sintef og arbeidet for at bransje og myndigheter skal få enda mer kunnskap om sjødeponi. Les mer om NYKOS-prosjektet her.