Ny kunnskap skal gjøre det enklere å velge norsk naturstein

Det er SINTEF, sammen med NGU, Lundhs AS, Strandberg Stein AS, Rocks of Norway AS og Larvikittblokka AS,som gjennom samarbeidsprosjektet LarvikittEN har utviklet en veileder for offentlige anskaffelser av naturstein.

Norge har lange tradisjoner for å bruke naturstein som byggemateriale. Likevel importeres store mengder stein fra utlandet. For eksempel blir omtrent halvparten av kantstein, gatestein og plater av naturstein til utendørs dekker importert, hovedsakelig fra Kina.

Seniorforsker i SINTEF, Lisbeth Alnæs, har vært en av pådriverne for samarbeidsprosjektet. Hun mener byggherrer, entreprenører og innkjøpere opplever at anskaffelser av norsk naturstein er komplisert, blant annet fordi de mangler oversikt over norske steintyper, tilgjengelighet, dokumentasjon og aktuelle leverandører.

Velger bort norsk stein

Utenlandsk naturstein er derimot lett tilgjengelig gjennom etablerte leverandørkjeder, inngår ofte som referanseprodukt i beskrivelser og oppleves som et lavrisikovalg i anskaffelser. Et typisk eksempel er kommunale prosjekter der kantstein eller plater spesifiseres med produktbeskrivelser som i praksis peker mot importerte standardprodukter, slik at norske alternativer ikke blir vurdert.

Som en del av prosjektet har partnerne identifisert flere barrierer og uklarheter knyttet til anbudsbeskrivelser og kravspesifikasjoner.

– Vi fant blant annet ut at offentlige innkjøpere mangler kunnskap om sammenhengen mellom geologi, bearbeiding og ytelse. Det skaper usikkerhet og fører til «fattigere» natursteinsbruk, man bruker bare noen få av de tilgjengelige produktene, sier Alnæs.

Enklere å velge norsk stein

Hun får støtte fra Anita Helene Hall, bransjesjef for bergindustrien i Norsk Industri.

– Byggenæringen må ta mer bevisste materialvalg hvis vi skal redusere utslipp og bygge mer varige løsninger. En veileder vil gjøre det enklere å stille krav som fremmer bærekraft og ansvarlig produksjon.

Veilederen skal gjøre praksisen og kravene i regelverket lettere å forstå og følge:

• Steintype - Bruk av handelsnavn i offentlige anskaffelser kan favorisere enkelte leverandører. Naturstein bør derfor heller beskrives med nøytrale geologiske betegnelser kombinert med relevante estetiske og tekniske egenskaper.
• Styrkekrav - For høye eller ensidige styrkekrav kan utelukke egnede steintyper uten å gi bedre funksjon. Krav bør ses i sammenheng med dimensjoner og brukssituasjon, slik at funksjon og levetid ivaretas uten unødige begrensninger.
• Klima og miljø - Mange anskaffelser mangler fortsatt konkrete klima- og miljøkrav, til tross for regelverkets krav om vekting av disse hensynene. Dette gjør det vanskelig å belønne produkter med lavere miljøfotavtrykk, som ofte inkluderer de norske.
• Samspill - Bedre informasjonsflyt og samspill mellom bransje, det offentlige og forskningsmiljøene vil bidra til mer bærekraftig utnyttelse og bruk av norsk naturstein.

Veilederen gir også råd om hvordan dette kan håndteres.

Veilederen kan lastes ned her