Fredag 28. mars 2025 lanserte næringsminister Cecilie Myrseth regjeringens industrimelding. Foto: Norsk Industri
Næringskomiteen har nå avgitt innstilling til industrimeldingen "Konkurransekraft for en ny tid" som regjeringen sendte til Stortinget i slutten av mars. Det kom ingen store overraskelser.
Meldingen la til grunn seks industripolitiske hovedprioriteringer:
Norsk Industri mener meldingen gir en god beskrivelse av den kompliserte virkeligheten norske industribedrifter står overfor, med økte geopolitiske spenninger og en svært usikker situasjon for global handel og globale markeder. I vårt høringssvar la vi vekt på markedsadgang, strøm og nettkapasitet, tilgang til kapital/skattemessige rammevilkår og kompetanse / etter- og videreutdanning.
Komiteen adresserer alle våre prioriterte områder. Næringskomiteens innstilling er å "vedlegge meldingen protokollen", som det heter på stortingsspråk. Det betyr at meldingen tas til orientering. Det er foreløpig ikke flertall for noen forslag som gir spesielle føringer for regjeringens arbeid. Saken behandles i Stortinget 26. mai.
Komiteen står samlet om virkelighetsbeskrivelsen om at Industrien er viktig for norsk samfunnsutvikling, at mange norske lokalsamfunn har industri som eksistensgrunnlag, at industrien er svært viktig for Norge samlet sett, og utgjør omtrent sju prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og en betydelig del av Norges eksport.
Komiteen viser til at norsk industri har relativt høy produktivitet, og har vist seg å være omstillings- og tilpasningsdyktig over tid. Dette har vært viktig for å opprettholde konkurransekraften i en skiftende global konkurransesituasjon. Komiteen påpeker også at den geopolitiske situasjonen gjør det enda viktigere å legge til rette for omstilling, produktivitetsvekst og konkurransekraft de kommende årene.
Næringskomiteen er opptatt av at Norge skal ha rammevilkår, markedsadgang og kompetanse som legger til rette for at industrien fortsatt skal være en viktig næring i Norge både nå og i fremtiden, og ha mulighet til å utvikle og omstille seg videre.
Høyre- og venstresiden skiller naturlig nok lag i synet på skatter og avgifter, der Ap og SP heller legger vekt på betydningen av å føre en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling, og som legger til rette for private investeringer og videre vekst i industrien. Høyre, FrP og Venstre viser til at innretningen på skatte- og avgiftssystemet har stor betydning for utviklingen av industri og næringsliv, og viser til at skattepolitikken under regjeringen Støre har vært preget av betydelig uforutsigbarhet.
Komiteens flertall, bestående av Ap, H, SP, FrP, SV, Rødt og Venstre understreker betydningen av at norsk industri skal ha tilgang på ren og rimelig kraft, som et viktig konkurransefortrinn for norsk industri, og understreker betydningen av at kraftsystemet skal videreutvikles for å sikre rom for fortsatt industrivekst og verdiskaping.
Det er ingen store overraskelser, og Norsk Industri mener Stortingets behandling så langt er et godt grunnlag for videre arbeid med industriens rammevilkår.
