Hva er forskjellen på plassoppsigelse og plassfratredelse?

En plassoppsigelse er formelt sett en ordinær oppsigelse av de individuelle arbeidsforholdene til arbeidstakerne. Det skiller seg fra en ordinær oppsigelse ved at formålet bak oppsigelsen er å iverksette lovlig arbeidskamp med det formål å få gjennomslag for kravene som det ikke ble enighet om i forhandlingsfasen jf. arbeidstvistloven § 1. En plassoppsigelse kan gjøres kollektivt gjennom fagforening eller arbeidsgiverforening

En plassfratredelse er plassoppsigelsens endelige omfang. Det er en spesifisert oversikt over hvilke organiserte medlemmer som det enkelte forbundet ønsker å ta ut i streik, dersom partene ikke kommer til enighet hos Riksmekler. Dette reguleres i Hovedavtalen § 3-1 nr. 2.

For å kunne være omfattet av en plassfratredelse må arbeidstakeren:

  • Være organisert i et fagforbund
  • Være omfattet av tariffavtale hvor forhandlingene har resultert i mekling/streik
  • Være omfattet av plassoppsigelse og plassfratredelse

I frontfagsoppgjøret er det altså bare medlemmer av Fellesforbundet og Parat som jobber i bedrift bundet av Industrioverenskomsten og som faller inn under Industrioverenskomsten virkeområde som kan tas ut i streik.

Min bedrift står ikke i plassfratredelsen, men var omfattet av plassoppsigelsen, hva nå?

Dersom bedriften ikke står oppført på plassfratredelsen, er ikke medlemmene i bedriften tatt ut i streik. Det er plassfratredelsens endelige omfang som er styrende for hvem som tas ut i streik.

Det er imidlertid mulig for fagforeningene å utvide plassfratredelsen. Varsel om utvidelse av konflikten skal gis med fire dagers varsel.

Selv om bedriftens egne arbeidstakere ikke tas ut i streik, kan bedriften likevel rammes av streiken ved at kunder, leverandører og lignende berøres.

> Les mer om streik i annen bedrift (arbinn.no)

Min bedrift har flere/færre organiserte enn det som står i plassfratredelsen, hvordan kan det ha seg?

Hvis bedriften har flere organiserte enn det som står i plassfratredelsen, kan det skyldes at arbeidstakere har meldt seg inn i Fellesforbundet etter at plassoppsigelsen ble gitt. Disse arbeidstakerne er ikke omfattet av plassoppsigelsen eller plassfratredelsen, og kan ikke tas ut i streik med mindre det gis plassoppsigelse og deretter plassfratredelsen som omfatter dem.

Hovedavtalen åpner for at fagforeningene kan ta ut en mindre andel av sine medlemmer i streik enn det som er varslet i plassoppsigelsen. Partene kan utvide plassfratredelsen. Dette gjøres med 4 dagers varsel.

Jeg har glemt å sende betinget permitteringsvarsel, hva nå?

Såfremt det enda ikke er streik, kan betinget permitteringsvarsel benyttes. Varslingsfristen på 14 kalenderdager starter å løpe ved arbeidstidens slutt den dagen varselet er gitt.

Dersom det ikke er sendt ut betinget permitteringsvarsel, og streiken blir et faktum, må det sendes ut ubetinget permitteringsvarsel. Varslingsfristen er på 14 kalenderdager.

Husk saksbehandlingsreglene.

> Les mer om permittering grunnet streik (arbinn.no)

Hva må jeg gjøre dersom det blir streik i egen bedrift?

Dersom det blir streik, skal bedriften i den grad det er mulig opprettholde ordinær drift. Uorganiserte og andre arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik har rett og plikt til å fortsette arbeidet som følger av arbeidsavtalen.

> Les mer om streik og arbeid under konflikt (arbinn.no)

Dersom de gjenværende ikke-streikende arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på økonomisk forsvarlig måte, kan disse permitteres. Husk saksbehandlingsreglene.

> Les mer om permittering grunnet streik (arbinn.no)

NHO har utarbeidet en egen veileder som tar for seg streik skritt for skritt.

> Gå til veilederen (arbinn.no)

Kan bedriften få dispensasjon fra streik?

Det er svært strenge krav for å innvilge dispensasjon fra streiken. Ved fare for liv eller helse, samt fare for betydelige materielle skader, kan det unntaksvis og i særlige tilfeller være grunnlag for hel eller delvis dispensasjon.

> Les mer her

Hvordan får jeg informasjon om resultatet?

Nyheter fra oppgjøret vil så snart som mulig bli publisert på norskindustri.no. I tillegg sender vi ut informasjon på e-post til alle som er registrert i vårt medlemsregister som daglig leder, registrert med funksjonsområde HR/personal og/eller funksjonsområde tariffavtaleansvarlig i bedrifter bundet av Industrioverenskomsten.

Dersom du er jobber med ledelse i en medlemsbedrift og ønsker å stå på denne listen for å motta relevant info om oppgjøret samt Norsk Industris nyhetsbrev, send din kontaktinfo (navn, e-postadresse, mobilnummer og tittel) til info@norskindustri.no. Skriv gjerne om du vil hukes på som HR-/personalansvarlig og/eller som tariffavtaleansvarlig.

Når kan lokale forhandlinger begynne?

Vi anbefaler at lokale lønnsforhandlinger påbegynnes først etter at det sentrale oppgjøret på den/de aktuelle overenskomst(ene) bedriften er bundet av er gjennomført og vedtatt. Resultatet fra det sentrale oppgjøret kan få betydning for de lokale forhandlingene. For eksempel kan de sentrale parter bli enige om et generelt lønnstillegg – slike tillegg skal utbetales til alle arbeidstakere som omfattes av protokollen mellom partene. Når de sentrale forhandlingene for din avtale finner sted, kan du se i vår forhandlingskalender.

Kontaktinfo ved tariffoppgjør

Medlemmer

E-post tariff@norskindustri.no eller tlf. 23088888

Presse

Kommunikasjonssjef Cathrine W. Eidal. E-post cwe@norskindustri.no eller tlf. 47637797