En plassoppsigelse er formelt sett en ordinær oppsigelse av de individuelle arbeidsforholdene til arbeidstakerne. Det skiller seg fra en ordinær oppsigelse ved at formålet bak oppsigelsen er å iverksette lovlig arbeidskamp med det formål å få gjennomslag for kravene som det ikke ble enighet om i forhandlingsfasen jf. arbeidstvistloven § 1. En plassoppsigelse kan gjøres kollektivt gjennom fagforening eller arbeidsgiverforening

En plassfratredelse er plassoppsigelsens endelige omfang. Det er en spesifisert oversikt over hvilke organiserte medlemmer som det enkelte forbundet ønsker å ta ut i streik, dersom partene ikke kommer til enighet hos Riksmekler. Dette reguleres i Hovedavtalen § 3-1 nr. 2.

For å kunne være omfattet av en plassfratredelse må arbeidstakeren:

• Være organisert i et fagforbund
• Være omfattet av tariffavtale hvor forhandlingene har resultert i mekling/streik
• Være omfattet av plassoppsigelse og plassfratredelse

Frontfagsoppgjør

I frontfagsoppgjøret er det bare medlemmer av Fellesforbundet og Parat som jobber i bedrift bundet av Industrioverenskomsten og som faller inn under Industrioverenskomstens virkeområde som kan tas ut i streik.

Dersom bedriften ikke står oppført på plassfratredelsen, er ikke medlemmene i bedriften tatt ut i streik. Det er plassfratredelsens endelige omfang som er styrende for hvem som tas ut i streik.

Det er imidlertid mulig for fagforeningene å utvide plassfratredelsen. Varsel om utvidelse av konflikten skal gis med fire dagers varsel.

Selv om bedriftens egne arbeidstakere ikke tas ut i streik, kan bedriften likevel rammes av streiken ved at kunder, leverandører og lignende berøres.

> Les mer om streik i annen bedrift (arbinn.no)

Såfremt det enda ikke er streik, kan betinget permitteringsvarsel benyttes. Varslingsfristen på 14 kalenderdager starter å løpe ved arbeidstidens slutt den dagen varselet er gitt.

Dersom det ikke er sendt ut betinget permitteringsvarsel, og streiken blir et faktum, må det sendes ut ubetinget permitteringsvarsel. Varslingsfristen er på 14 kalenderdager.

Husk saksbehandlingsreglene.

> Les mer om permittering grunnet streik (arbinn.no)

Dersom det blir streik, skal bedriften i den grad det er mulig opprettholde ordinær drift. Uorganiserte og andre arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik har rett og plikt til å fortsette arbeidet som følger av arbeidsavtalen.

> Les mer om streik og arbeid under konflikt (arbinn.no)

Dersom de gjenværende ikke-streikende arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på økonomisk forsvarlig måte, kan disse permitteres. Husk saksbehandlingsreglene.

> Les mer om permittering grunnet streik (arbinn.no)

NHO har utarbeidet en egen veileder som tar for seg streik skritt for skritt.

> Gå til veilederen (arbinn.no)

Kan bedriften få dispensasjon fra streik?

Det er svært strenge krav for å innvilge dispensasjon fra streiken. Ved fare for liv eller helse, samt fare for betydelige materielle skader, kan det unntaksvis og i særlige tilfeller være grunnlag for hel eller delvis dispensasjon.

> Les mer her

I frontfagsoppgjør vil nyheter fra oppgjøret så snart som mulig bli publisert på norskindustri.no. I tillegg sender vi ut informasjon på e-post til alle som er registrert i vårt medlemsregister som daglig leder, registrert med funksjonsområde HR/personal og/eller funksjonsområde tariffavtaleansvarlig i bedrifter bundet av Industrioverenskomsten.

I mellomoppgjør er det NHO som har forhandlings- og informasjonsansvar. Informasjon vil også da bli lagt på norskindustri.no.

Dersom du jobber med ledelse i en medlemsbedrift og ønsker å stå på denne listen for å motta relevant info om oppgjøret samt Norsk Industris nyhetsbrev, send din kontaktinfo (navn, e-postadresse, mobilnummer og tittel) til info@norskindustri.no. Skriv gjerne om du vil hukes på som HR-/personalansvarlig og/eller som tariffavtaleansvarlig.

Frontfagsoppgjør

Vi anbefaler at lokale lønnsforhandlinger påbegynnes først etter at det sentrale oppgjøret på den/de aktuelle overenskomst(ene) bedriften er bundet av er gjennomført og vedtatt. Resultatet fra det sentrale oppgjøret kan få betydning for de lokale forhandlingene. For eksempel kan de sentrale parter bli enige om et generelt lønnstillegg – slike tillegg skal utbetales til alle arbeidstakere som omfattes av protokollen mellom partene.

Mellomoppgjør

Vi anbefaler at lokale lønnsforhandlinger påbegynnes først etter at det sentrale oppgjøret og tilpasningsforhandlingene på den/de aktuelle overenskomst(ene) bedriften er bundet av er gjennomført. Resultatet fra det sentrale oppgjøret og tilpasningsforhandlingene kan få betydning for de lokale forhandlingene. For eksempel kan de sentrale parter bli enige om et generelt lønnstillegg – slike tillegg skal utbetales til alle arbeidstakere som omfattes av protokollen mellom partene.

Har du flere spørsmål?

> Les mer her (nhosh.no)