Foto: Norsk Industri
EU bruker i økende grad handelsavtaler som et geopolitisk verktøy og har på få år tatt igjen EFTAs forsprang. Det gjør Norges posisjon mellom EU, EFTA og USA mer krevende, viser et nytt notat NUPI-forsker Arne Melchior og UiO-forsker Guri Rosén har skrevet for Norsk Industri.
Notatet EUs handelsavtaler, strategisk autonomi og implikasjoner for Norge beskriver en verdenshandel som har gått inn i en ny og mer geopolitisk fase. WTO er svekket. Stormaktene bruker toll og eksportrestriksjoner som strategiske våpen. Åpenhet og gjensidig avhengighet forbindes i økende grad med risiko og sårbarhet.
– Handelspolitikk er ikke lenger bare et spørsmål om markedsadgang. For EU er handelsavtalene blitt en del av sikkerhetspolitikken. De skal sikre tilgang til kritiske råvarer, spre forsyningskjedene og bygge allianser. EFTA-avtalene har ikke gjort den samme strategiske dreiningen, sier Guri Rosén, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
EU går forbi EFTA
I årene rundt tusenårsskiftet var EFTA ofte tidligere ute enn EU med handelsavtaler utenfor Europa. Fram til 2018 dekket EFTAs avtaler en klart større andel av handelen med land utenfor EØS enn EUs avtaler. Det bildet har nå snudd.
EFTA har gått fra avtaler med fem land utenfor EØS i år 2000 til 53 når alle avtalene er ratifisert. EU har i samme periode gått fra 15 til 84. Når pågående forhandlinger er fullført, vil EUs avtaler dekke mer enn to tredjedeler av handelen med tredjeland. EFTAs avtaler vil dekke om lag halvparten.
– EFTA-modellen ble utviklet for en verden med et fungerende globalt regelverk. Når handel brukes som et geopolitisk virkemiddel, må vi i større grad "vente på EU". I tillegg griper EØS-regelverket stadig sterkere inn i hvilke avtaler Norge kan inngå med andre land, sier Rosén.
Norge i en voksende gråsone
Forskerne peker på at Norge står i en særlig krevende posisjon. EØS binder Norge tett til EUs regelverk, blant annet på produkt-, finans- og digitalområdet. Det begrenser muligheten til å møte krav fra andre land, som USA. Gjennom EFTA har Norge et eget handelsnettverk, men med langt mindre forhandlingsmakt enn EU. Samtidig får EU-tiltak som karbontollen CBAM og avskogingsforordningen direkte betydning for handelen med tredjeland.
– Vi må stille spørsmålet om dagens EFTA-modell er tilstrekkelig i en mer konfliktfylt verdensøkonomi, sier Melchior, seniorforsker ved NUPI.
Behov for nye allianser
Rosén og Melchior mener de bilaterale avtalene bør suppleres med flernasjonale avtaler mellom land som ønsker å samarbeide, såkalte «coalitions of the willing». Formålet er å reformere og opprettholde det regelbaserte handelssystemet.
– Utenfor EØS er handelen med resten av verden mange ganger større enn handelen med USA og Kina til sammen. Det er lett å glemme når all oppmerksomhet rettes mot stormaktene, sier Melchior.
Norsk Industri: Må ta handelspolitikken på alvor
Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri mener rapporten viser at Norge må tenke nytt om handelspolitikken.
– Norsk industri lever av eksport. Da er vi helt avhengige av forutsigbare handelsbetingelser. Rapporten viser at handlingsrommet vårt krymper, og at det skjer raskere enn mange har fått med seg. Vi kan ikke ta for gitt at modellen som har tjent oss godt i flere tiår, er god nok i en verden der handel brukes som våpen, sier Solberg.
– EØS-avtalen er og blir vårt viktigste handelspolitiske fundament. Men vi må samordne oss tettere med EU overfor tredjeland. Samtidig må vi bruke EFTA aktivt for å sikre norske bedrifter markedsadgang i Asia og andre vekstmarkeder. Når vi taper terreng i et marked som Japan, koster det norske arbeidsplasser, sier han.
Last ned:
Notat - EUs handelsavtaler, strategisk autonomi og implikasjoner for Norge
