God stemning i panelet på Årskonferansen for dysleksivennlig arbeidsliv. F.v.: Liv Gulbrandsen (ordstyrer), Christian Justnes (Fellesforbundet), Harald Solberg (Norsk Industri), Frode Alfheim (Styrke) og Christopher Beckham (HK Norge). Foto: Sigurd Albrigtsen Sjåvik / Styrke
Sterke personlige historier, konkrete eksempler fra industrien og en tydelig oppfordring til handling preget DVA-konferansen 2026.
Det ble både latter, ettertanke og sterke følelser da Dysleksivennlig arbeidsplass (DVA) samlet arbeidslivets parter, virksomheter og fagmiljøer til årskonferanse i Oslo 29. oktober.
Budskapet fra scenen var samstemt: Et dysleksivennlig arbeidsliv handler om langt mer enn hjelpemidler. Det handler om å se menneskene, skape trygghet og legge til rette for at alle kan bruke evnene sine.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng åpnet konferansen med å understreke betydningen av inkludering og partssamarbeid. Norge trenger flere i arbeid, og da må arbeidslivet bli flinkere til å ta i bruk kompetansen og ressursene som finnes.
Det var et budskap som gikk igjen gjennom hele dagen: Vi har ikke råd til å la mennesker stå utenfor fordi arbeidslivet stiller unødvendige krav eller ikke evner å tilrettelegge.
Hvor mange ganger har du lest noe i dag?
Med dette spørsmålet tok Eigil Gulliksen, medisinsk direktør i Aker Solutions, deltakerne med på en fascinerende reise inn i hjernen. Han viste hvordan lesing er en komplisert prosess som for de fleste skjer automatisk, men som for personer med dysleksi kan kreve betydelig mer tid, konsentrasjon og energi.
Dysleksi handler ikke om intelligens eller motivasjon. Det handler om hvordan hjernen bearbeider skriftspråk, noe vi kun har hatt i en brøkdel av menneskets historie.
I et stadig mer tekstbasert arbeidsliv kan dette få store konsekvenser. Når prosedyrer, sikkerhetsinstrukser og opplæring forutsetter gode leseferdigheter, risikerer vi både å stenge mennesker ute og å skape unødvendig risiko.
Gulliksens budskap var samtidig optimistisk: Når vi gjør informasjon enklere å forstå, blir den bedre for alle. Det handler derfor ikke bare om inkludering, men også om sikkerhet, kvalitet og effektivitet.
Fullt hus på Årskonferansen for et dysleksivennlig arbeidsliv 2026. Foto: Norsk Industri
Et av dagens sterkeste øyeblikk kom da Einar Malin, kranfører i ConocoPhillips og dyslektiker, delte sin personlige historie om å leve med dysleksi i arbeidslivet.
Han fortalte om betydningen av å tørre å være åpen, om frykten for å måtte skrive rapporter og om hvor viktig god muntlig kommunikasjon er, ikke minst ved planlegging av kompliserte arbeidsoperasjoner.
Drømmen hans er ikke nødvendigvis å få tilgang til alle tenkelige hjelpemidler. Den er å bli møtt med forståelse. At kolleger og ledere aksepterer at han trenger litt mer tid til å lese, og at en e-post kan inneholde skrivefeil uten at det sier noe om kompetansen hans.
Historien illustrerte et av konferansens viktigste budskap: Tilrettelegging begynner med dialog. Og dialog forutsetter trygghet.
At dette er et felles ansvar, ble tydelig under panelsamtalen ledet av Liv Gulbrandsen. Her møttes representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden til en engasjert diskusjon om hvordan arbeidslivet kan bli mer inkluderende.
Harald Solberg fra Norsk Industri understreket at industrien trenger folk, og at lese- og skrivevansker ikke må bli et hinder for å komme inn i arbeidslivet. Frode Alfheim fra Styrke tok til orde for å senke unødvendige formelle krav og gi flere mulighet til å lære gjennom arbeidet.
Christian Justnes i Fellesforbundet oppfordret arbeidsgivere til å se kritisk på kravene i stillingsannonser, mens Christoffer Beckham fra HK Norge fremhevet betydningen av et arbeidsmiljø der det er lov å gjøre feil og be om hjelp.
Gulbrandsen utfordret paneldeltakerne til å være «aggressivt enige». Det holder ikke å slutte seg til de gode intensjonene. Enigheten må omsettes til handling i organisasjonene og ute på arbeidsplassene.
Panelet samlet seg om et budskap som satte punktum for diskusjonen:
«Det dyreste vi kan gjøre, er å ikke tilrettelegge.»
Hvordan ser så et dysleksivennlig arbeidsliv ut i praksis?
Hovedtillitsvalgt Håvard Stamnestrø fra Wacker Holla viste hvordan bedriften har tatt tak i omfattende og kompliserte arbeidsprosedyrer.
Ved å kombinere korte, tydelige instrukser med bilder, symboler og video har virksomheten gjort informasjonen langt mer tilgjengelig. Prosedyrer som tidligere kunne være på 40 sider, er redusert til tre-fire sider.
Resultatet er enklere opplæring, bedre forståelse og økt etterlevelse av sikkerhetsrutiner.
Arbeidet har også bidratt til større åpenhet om lese- og skrivevansker. Wacker Holla har blitt en veiviser for andre i kommunen og har ambisjoner om å ta erfaringene videre globalt i 2027.
Eksempelet viser hvordan dysleksivennlig tilrettelegging kan bli en drivkraft for forbedringer som kommer hele virksomheten til gode.
Også John Hammersmark, kjent som Kapteinen fra Kompani Lauritzen, utfordret deltakerne til å tenke over hva som skal til for å skape sterke lag og en kultur der mennesker våger å vise sårbarhet.
Alle har behov for å bli sett og anerkjent. Samtidig innebærer endring ubehag, og frykten for ikke å mestre eller for å dumme seg ut kan være en kraftig barriere.
Hammersmark minnet om at gode lag bygges gjennom handling. Vi må stille opp for hverandre, tørre å stille krav og bidra til at andre lykkes.
John Hammersmark, kjent som Kapteinen fra Kompani Lauritzen, utfordret deltakerne på Årskonferanse for et dysleksivennlig arbeidsliv. Foto: Sigurd Albrigtsen Sjåvik / Styrke
Dette ble fulgt opp av Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund og tidligere stabssjef ved statsministerens kontor. Hun delte sin sterke historie om å vokse opp med dysleksi og oppleve å bli undervurdert og latterliggjort.
Hun fortalte om følelsen av ikke å strekke til, til tross for iherdig innsats, og om hvor avgjørende det er å ha mennesker rundt seg som ser mulighetene fremfor begrensningene.
Historien hennes ble en påminnelse om hvor dypt skam og frykt for å bli avslørt kan sitte, og hvor mye det betyr å bli møtt med respekt og tro på egne evner.
Et annet høydepunkt var utdelingen av den aller første Hanne-prisen, som skal hedre virksomheter som har utmerket seg i arbeidet med å skape dysleksivennlige arbeidsplasser.
Juryleder Harald Eik, HMSK-direktør fra Glencore Nikkelverk, tok deltakerne tilbake til starten på det som skulle bli Hanne-prosjektet. En konflikt mellom ham og operatøren Roald Sandal om enda et skjema som skulle fylles ut ble starten på et arbeid som skulle få betydning langt utover bedriftens egne porter.
Vendepunktet kom da Roalds datter Hanne stilte et enkelt, men avgjørende spørsmål: «Hvordan kan han hjelpe deg hvis han ikke vet at du har dysleksi?»
Det ble starten på en felles kamp mot skam og tabu.
Ti år senere finnes DVA, et program der virksomheter kan få veiledning, bygge kompetanse og lære av hverandre.
Juryen trakk frem tre virksomheter som særlig hadde utmerket seg:
H&P Drilling Norge ble historisk som den aller første vinneren av Hanne-prisen.
Juryen la særlig vekt på virksomhetens langsiktige og systematiske arbeid, omfattende kompetansebygging, sterk forankring i ledelsen og en kultur der åpenhet og involvering har ført til konkrete endringer.
Som da en ansatt som sleit med dyskalkuli ble kalt inn på teppet etter en hendelse. Han forventet en skikkelig runde med voksenkjeft. Men: Han kom ut fra møtet og lyste. Han ble møtt og fikk tilbakemelding på en slik måte at han ble veldig fornøyd og tok det som læring.
Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at konferansen gjorde sterkt inntrykk.
Av 65 som svarte på evalueringen, ga hele 59 konferansen toppkarakter. 64 svarte at de hadde fått tips og ideer de kunne bruke i jobben.
«Dette er den beste konferansen jeg har deltatt på!» skrev en deltaker. En annen oppsummerte dagen med «Best conference ever», mens en tredje stilte spørsmålet: «Går det an å toppe dette?»
Petter Arnesen, programleder for IA-bransjeprogrammet for leverandørindustrien til olje- og gassnæringen, er både stolt og rørt over engasjementet.
– Det er utrolig inspirerende å se hvor langt bedriftene har kommet. Da vi besluttet å satse på DVA for noen år siden, hadde vi store ambisjoner. Nå ser vi hvordan kunnskap blir omsatt til handling, hvordan kulturer endres og hvordan ansatte får en bedre arbeidshverdag. Det er fantastisk å se hva vi kan få til når partene i arbeidslivet samarbeider, sier Arnesen.
Han er også overveldet over responsen på konferansen.
– Tilbakemeldingene har vært helt enestående. Det viser at vi har truffet noe som virkelig engasjerer og betyr noe for folk. Men kanskje aller viktigst er at deltakerne reiser hjem med ny kunnskap, inspirasjon og konkrete ideer de kan ta med seg inn i egen virksomhet.
Arnesen håper konferansen vil inspirere enda flere virksomheter til å bli med på DVA-satsingen.
– Vi har kommet langt, men vi er langt i fra i mål. Målet vårt er at alle skal få mulighet til å bruke evnene sine i arbeidslivet, uavhengig av lese- og skriveferdigheter. Da trenger vi flere bedrifter med på laget. For når vi skaper arbeidsplasser som fungerer bedre for dem som strever med lesing og skriving, skaper vi samtidig et bedre arbeidsliv for alle, avslutter han.
Dysleksivennlig arbeidsplass (DVA) har som mål å forandre norsk arbeidsliv til det bedre for ansatte med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Bak programmet står Forbundet Styrke, Norsk Industri, IA-bransjeprogram i olje- og gassnæringen, Dysleksi Norge, Fellesforbundet og HK Norge. NHO og LO støtter programmet. Programmet ble lansert i 2025 etter et pilotprosjekt som varte fra 2022 til 2024, og er en nasjonal satsing.
