Norsk Industri

Innhold

Om REACH

REACH er EUs kjemikalieregelverk (Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals). Man ønsker å skaffe tilveie mer kunnskap om kjemiske stoffer og begrense bruken av de mest skadelige stoffene. Industrien pålegges å gi informasjon om kjemiske stoffer, utarbeide sikkerhetsrapport, foreta risikohåndtering og sikre trygg bruk.

Hvorfor REACH?

Det overordnede formålet med det nye regelverket er å beskytte menneskers helse og miljøet mot de risikoer som er knyttet til farlige kjemikalier, og å bevare og øke konkurranseevnen til industrien i EU.

REACH har også som mål å oppnå

  • bedre kunnskap om kjemikaliers farlige egenskaper;
  • økt tilgang til kjemikalieinformasjon for allmennheten;
  • bedre håndtering av risikoen forbundet med bruken av kjemikalier;
  • begrense og erstatte bruken av noen av de farligste stoffene som representerer en risiko;
  • stimulere til økt innovasjon og utvikling av mer ufarlige kjemikalier;
  • forenkling og effektivisering av dagens kjemikalieregelverk.

Hva er REACH?

EU-kommisjonen la høsten 2003 frem et forslag til nytt kjemikalieregelverk med forkortelsen REACH (fra engelsk betegnelse Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals).

Formålet med REACH er blant annet å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse.

Målsettingen er at industrien i EØS-området pålegges større ansvar for å skaffe og gi informasjon om kjemiske stoffer, utarbeide en såkalt kjemisk sikkerhetsrapport, foreta risikohåndtering og sikre trygg bruk av kjemikalier. Dette skal gjøres samtidig som industriens konkurranseevne opprettholdes eller forbedres.

Hovedelementene i REACH

Registrering av kjemiske stoffer. Alle kjemiske stoffer, både rene stoffer, stoffer i stoffblandinger og til dels stoffer i faste produkter, stoffer som omsettes/produseres i mengder større eller lik ett tonn per år per produsent eller importør skal registreres med informasjon om helse og miljøegenskaper og bruksområder. For stoffene skal det også utarbeides en risikovurdering. Informasjonskravene øker med volum.

Registreringen skal utføres av næringslivet selv og sendes til et nytt uavhengig kjemikaliebyrå. Registrering av stoffer som allerede er på markedet skal gjøres skrittvis i løpet av 11 år. Stoffer som omsettes i store volumer, de mest helsefarlige stoffene og de miljøfarlige stoffene skal registreres først, i løpet av tre og et halvt år.

Evaluering foregår på to nivåer. Kjemikaliebyrået har ansvaret for dossier-evaluering, som er kvalitetsskjekk av innsendte registreringspapirer (minimum 5 % av de registrerte stoffer). Nasjonale myndigheter kan foreslå evaluering av enkelte stoffer hvis mistenke om alvorlig helse- og/eller miljørisiko.

Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data, for eksempel ytterligere testing, informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak.

Autorisasjon - en godkjenningsordning for de farligste stoffene slik at disse ikke skal brukes uten at myndighetene har gitt tillatelse.

Stoffer som kan bli underlagt autorisasjonsordningen er:

  • kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige
  • persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT - Persistent Bioaccumulative and Toxic) og/eller veldig persistente og veldig bioakkumulerende, hormonforstyrrende eller med egenskaper som gir en tilsvarende grunn til bekymring.

Tidsbegrensede tillatelser vil bli innvilget av EU-kommisjonen, og det skal tas hensyn til om mer miljøvennlige alternativer finnes. Hvis det ikke gis tillatelse til bestemte bruksområder, blir stoffene ulovlige å benytte innen EØS-området.

Restriksjoner gjennom forbud og bruksbegrensninger er et sikkerhetsnett for å komplettere autorisasjonsordningen.

Dersom risikoen ikke er under tilstrekkelig kontroll, kan det iverksettes generelle forbud mot stoffer eller spesifikk bruk av stoffer som utgjør en betydelig helse- og/eller miljørisiko. Dagens forbud og reguleringer mot enkeltstoffer skal videreføres i REACH med mulighet for å inkludere nye stoffer for restriksjoner.

Etablering av et nytt, uavhengig kjemikaliebyrå, er lagt til Helsinki.

Aktører i REACH

Forordningen omfatter følgende aktører i forsyningskjeden:

  • produsenter av kjemiske stoffer;
  • importører av stoffer, stoffblandinger eller artikler fra land utenfor EU/EØS;
  • brukere (nedstrømsbrukere) av stoffer eller stoffblandinger i profesjonell virksomhet;
  • distributører.

Produsent er enhver i Norge som produserer eller utvinner et stoff i naturlig tilstand. Begrepet inkluderer også produksjon av et stoff for eksport. En formulerer av en stoffblanding (f.eks. maling) er ikke en produsent mht. REACH når alle råstoffene kjøpes fra land i EU eller fra leverandører i Norge/EØS.

Importør er den som betaler for råvaren, og står for fysisk import (innførsel) til EU/EØS-området fra land utenfor EU/EØS-området. Import fra land i EU/EØS-området regnes ikke som import mht. REACH. Import fra Sveits regnes som import mht. REACH siden Sveits ikke er med i EØS-avtalen. Som import regnes både import av rene stoffer, stoffer i stoffblanding og artikler.

Nedstrømsbruker er enhver i Norge som bruker stoffer eller stoffblandinger i forbindelse med sin industrielle eller profesjonelle virksomhet. En formulerer av en stoffblanding, og en som innfører stoff fra land i EØS-området er en nedstrømsbruker mht. REACH.

Distributør er enhver i Norge, inkludert detaljhandlere, som bare lagrer og markedsfører for tredjepart et stoff eller en stoffblanding som inneholder stoffet. Distributører eller forbrukere er ikke nedstrømsbrukere.

Produsenter, importører og nedstrømsbrukere er pliktsubjekter i henhold til REACH. Agenter har ingen plikter i forhold til REACH. Produsenter, importører og nedstrømsbrukere kan imidlertid inngå privatrettslige avtaler med agenter om at agenter skal opptre på vegne av dem. Produsenter, importører og nedstrømsbrukere er likevel fullt ansvarlige for å overholde regelverket. Det er viktig at nedstrømsbrukere avklarer agentrollen i forbindelse med handel.

Generelt vil produsenter og importører bli pålagt flest plikter, men nedstrømsbrukere vil også få mange plikter. Distributører får primært økte plikter når det gjelder å gi informasjon i forsyningskjeden.

Det er også viktig å være oppmerksom på at en og samme bedrift kan både være produsent, importør og nedstrømsbruker av stoffer som blir omfattet av kravene som stilles i REACH.