Om Produktivitetsspranget

Produktivitetssprangets fire hovedelementer

Helt sentralt i programmet er kompetanseutvikling og etablering av drivkraft slik at endringer kan skje og videreføres etter programslutt i bedriftene. Det er fire hovedelementer i programmet som er bestemmende for aktivitetene.

Kompetanseutvikling av medarbeidere, tillitsvalgte og ledere

Kompetanseutviklingen skal ikke resultere kun i teoretisk forståelse av prinsipper og arbeidssett. Gjennom hele programmets forløp, fra innledende fase for å skape samsyn til programmets avslutning etter 18 måneder, skal det skapes arenaer for formell og uformell situasjonsbetinget læring.

Hjelp til selvhjelp, langsiktig tenkning, læring gjennom praktisk utprøving og refleksjon, medarbeiderinvolvering og deling av erfaringer er veiledende prinsipper. Troverdighet er viktig – det vil si "walk the talk".

Disse sidene ved kompetanseutviklingen er helt avgjørende om etablering av arbeidssett og prinsipper for kontinuerlige forbedringer skal leve videre i bedriften etter programmets 18 måneder.

Det vil også legges til rette for kursing underveis knyttet til metoder og verktøy.

Faglig utdanning

Bedriftene forplikter seg til å utdanne minst to ansatte innen lean der NTNU/Chalmers bidrar med 7,5 studiepoenggivende kurs. Se innhold i kurset ved Chalmers.

Det skal etableres en norsk versjon av denne utdanningen i regi av NTNU for nye bedrifter i programmet.

Fellessamlinger

Det vil legges opp til 3 fellessamlinger for hver bedrift (lunsj til lunsj) i løpet av programmets 18 måneder.

Samlingene skal fungere som møteplasser for utveksling av erfaringer og læring av hverandres caser, faglige foredrag, diskusjon av nye tanker og ideer etc. Vi tenker at det skal veksles mellom plenumssesjoner og arbeid i mindre grupper. Dette kan gjøres både ved at det er bedriftene som jobber i grupper hver for seg. Likeledes at vi kan samle de tillitsvalgte, for drøfting og erfaringsdeling dem imellom, parallelt med tilsvarende opplegg for ledere og leankoordinatorer.

Rådgivningsmiljøene vil stå for gjennomføring og det faglige innholdet, men ser også for seg å involvere eksterne ressurser for å bidra innen enkelte tema. Eksempelvis innen medarbeiderdrevet innovasjon, samt hvordan legge til rette for at tillitsvalgte kan bidra som en viktig ressurs for utvikling av bedriften.

Samtidig er det viktig at det på disse samlingene fokuseres på hvordan partene lokalt på egen bedrift i praksis har gjennomført bred medvirkning, involvering og samarbeid, og hvilke erfaringer de har i fra dette.

Dedikerte bedriftsrådgivere/coacher

Det er en intensjon at det i prosjektsenteret også skal inngå rådgivere fra regionale institusjoner. Rådgivere i programmet er i dag fra Sintef, Kiwa og C2U.

Avhengig av antall bedrifter og deres geografiske tilhørighet, så vil det være mulig, og kanskje nødvendig å rekruttere inn rådgivere fra nye organisasjoner.

Alle rådgivere er kvalifisert gjennom et eget opplæringsprogram.

Gjennomføring i bedrift

Programmet er basert på en gjennomføring over 18 måneder. Forankring i bedriftens styre og samarbeidsorganer som bedriftsutvalg eller arbeidsmiljøutvalg er essensielt. Partssamarbeid og involvering av de ansatte er et gjennomgående element i prosjektets gjennomføring.

Det etableres en egen styringsgruppe for prosjektet(ene) i bedriften bestående av representanter fra ledelsen og de tillitsvalgte. Det vil også være naturlig å inkludere andre ansatte med kjernekompetanse på det aktuelle prosjektområdet.

Aktivitetene er delt inn i tre faser, hvor bedriften får besøk av rådgiver hver andre uke i fase 1 og 2, og en typisk gjennomføring vil se ut som følger:

FASE 1: Styringsgruppe; etablere samsyn og drivkraft (10 uker)
  • Beskrive utfordringer, ambisjoner og nøkkeltall
  • Undersøke og beskrive kundebehov og forventninger
  • Kartlegge medarbeidernes innstilling og forventning
  • Kartlegge lean status
  • Etablere fremdriftstakt med pulsmøte og pulstavle
  • Utarbeide veiledende prinsipper
  • Organisering i fase 2
FASE 2: Pilotfasen (32)

Etablere dypere forståelse og eierskap. Velge område for prosjekt (er). Dette er også en læringsarena for implementering av egnede forbedringsverktøy og metoder.

FASE 3: Linjeorganisasjon (26 uker)

Etablere bred forankring og involvering i virksomheten (26 uker)

Norsk Industri, Industri Energi og Fellesforbundet som bransjepartnere, vil være pådrivere for at organisering, involvering, samarbeid og fremdrift på de enkelte bedriftene skjer i henhold til hele prosjektets basis som er partssamarbeid.

> Mer om Produktivitetssprangets organisering nasjonalt her

Norske pilotbedrifter

Det gjennomføres en pilot hvor det deltar fem pilotbedrifter (april 2019). Hovedhensikten med pilotfasen er å utvikle og verifisere konseptet og arbeidssettet i PS, samt å etablere en plattform for å sikre et langsiktig nasjonalt forbedringsprogram for SMB-segmentet.

Pilotbedrifter er Bussbygg, Brødrene Midthaug, Dokka Fasteners, Furnes Jernstøperi, Partner Plast. Resultater herfra vil være et nyttig grunnlag for å tilpasse den videre utformingen av PS. Mer om deltakere i piloten her.

Nytteverdi og erfaringer fra svenske Produktionslyftet

Produktionslyftet i Sverige, med gjennomføring i ca. 250 bedrifter, har gitt et stort tilfang på erfaringer og resultater. Disse er dokumentert gjennom følgeforskning hvor virksomhetenes nøkkeltall og kvalitative effekter er sammenlignet med tilsvarende foretak i det samme tidsrommet. 

Generelt kan forbedringene i bedriftene etter Produktionslyftet beskrives slik:

  1. Bedriftskulturen ble fornyet på en svært positiv måte. Dette avdekkes på avslutningsseminarer hvor bedriftsledelse og ansatte beskriver erfaringene med programmet.
  2. De ansatte opplevde økt medarbeidertilfredshet.
  3. Det oppnås varige resultater og de gode prosessene videreutvikles og drives videre etter 18 måneders intervallet.
  4. Målbare positive effekter på nøkkeltall og overbevisende respons fra kunder og eiere.

Erfaringer fra Produktionslyftets 18 måneders program oppsummeres slik i en rapport basert på egenevaluering gjennomført av Tilväxtverket:

> Les mer om det svenske Produktionslyftet