Kvotehandel

    Norge er tilknyttet EUs system for handel med klimakvoter. Systemet har blitt utvidet over tid, og er i 2013 inne i sin tredje fase.

    Kvotehandelsperiode 2013-2020

    Tildeling til virksomhetene skal skje på samme måte i hele EØS-området. Tildelingen er basert på benchmarks, og målet er harmonisert tildeling av kvoter i hele området. Systemet utvides til også å gjelde PFK, i tillegg til CO2 og N2O (lystgass). Flere sektorer kommer også inn i systemet, som nå skal omfatte:

    • Energianlegg (over 20 MW), inkluderer bl.a. offshore petroleumsvirksomhet, gasskraftverk og fjernvarme
    • Raffinering av mineralolje
    • Røsting og sintring av jernmalm
    • Produksjon av støpejern og stål
    • Sement og kalkproduksjon
    • Glass, glassfiber og keramiske produkter
    • Treforedling
    • Kunstgjødselproduksjon
    • Aluminium
    • Ferrolegering
    Kvotehandelsperiode 2008-2012 – Kyotoperioden

    Norske myndigheter har fastsatt den totale utslippsmengden av klimagasser i kvotesystemet. Kvotene deles ut vederlagsfritt eller auksjoneres ut i markedet. Virksomhetene som får tildelt kvoter får det basert på historiske utslipp for perioden 1998-2001.

    Disse bransjeaktivitetene omfatter:
    • Energianlegg (over 20 MW), inkluderer bl.a. offshore petroleumsvirksomhet, gasskraftverk og fjernvarme
    • Raffinering av mineralolje
    • Røsting og sintring av jernmalm
    • Produksjon av støpejern og stål
    • Sement og kalproduksjon
    • Glass, glassfiber og keramiske produkter
    • Treforedling
    • Kunstgjødselproduksjon
    Kvotehandelsperiode 2005-2007 – tidlighandelsperioden

    I perioden hadde Norge og EU hvert sitt kvotehandelssystem. Norges system var basert på EUs system, men disse ble ikke koblet sammen. Disse bransjeaktivitetene omfattes:

    • Energianlegg (over 20 MW), bl.a. i ilandføring, gassraffinering og petrokjemi
    • Oljeraffinering
    • Jern- og stålproduksjon
    • Sement og kalk
    • Glass