Oppsummering av møte i rådgivende panel 16.-17. juni 2026

Det rådgivende panelet for TSM (Towards Sustainable Mining) har gjennomført sin samling 16.–17. juni 2026. Tema for samlingen var hvordan bærekraftsperspektivet kan ivaretas gjennom lange og komplekse plan- og utbyggingsprosesser i bergindustrien. Gjennom faglige innlegg og strukturerte diskusjoner har panelet drøftet hvilke forhold som bidrar til langvarige og lite forutsigbare prosesser, og tiltak som kan bidra til bedre fremdrift uten å svekke kravene til miljø, sosiale forhold og god ressursforvaltning. Samlingen hadde også som mål å konkretisere råd til næringen, samt å vurdere hvordan TSM kan anvendes og videreutvikles som et verktøy for å styrke bærekraft i tidlige faser av prosjekter.

Utgangspunktet for diskusjonene er at etablering og utvikling av prosjekter i bergindustrien skjer innenfor et sammensatt spenn av regulatoriske krav, markedsmessige vurderinger og et stort spekter av interesser og hensyn. Dette innebærer at prosesser ofte strekker seg over mange år, og at både virksomheter, myndigheter og lokalsamfunn må forholde seg til skiftende rammebetingelser underveis.

For panelet var det særlig viktig å belyse hvordan disse forholdene påvirker muligheten til å arbeide systematisk med bærekraft fra et tidlig stadium. Et sentralt premiss i diskusjonene var at bærekraft ikke kan håndteres som et tillegg senere i prosessen, men må integreres i planlegging, beslutninger og dialog fra oppstart og gjennom hele prosjektløpet.

Dette notatet oppsummerer hovedpunktene fra diskusjonene og de rådene panelet særlig vil fremheve for det videre arbeidet.

Paneldiskusjoner – sentrale problemstillinger

Et gjennomgående tema var særlig knyttet til interessegrupper, lokalbefolkning og urfolk, og at tillit og legitimitet er avgjørende for fremdrift. Sterk lokal forankring, tydelig kommunikasjon og reell medvirkning ble trukket frem som nødvendige forutsetninger for å opprettholde støtte over tid. Samtidig ble det også pekt på økende polarisering og et mer komplekst aktørbilde, som gjør det mer krevende å navigere i interessentlandskapet.

Panelet drøftet hvordan ulike risikotyper virker sammen. I tillegg til regulatorisk risiko ble også operasjonell, finansiell og omdømmemessig risiko fremhevet som sentrale faktorer. Særlig ble det pekt på at prosjekter kan stoppe opp ikke bare av økonomiske årsaker, men også som følge av manglende aksept og økt motstand i befolkningen og blant interessegrupper.

Fra et finansielt perspektiv ble det løftet frem at investorer i stor grad vurderer prosjekter ut fra evnen til å prise og håndtere risiko, og at lange og uforutsigbare prosesser svekker prosjektets attraktivitet. Dette gjelder særlig regulatorisk risiko og omdømmerisiko, som av aktørene oppleves som vanskelig å kvantifisere og dermed krevende å håndtere i kapitalmarkedet.

Et annet hovedtema var forholdet mellom globale og lokale hensyn. Gjennom innspillene knyttet til blant annet utviklingen av Fensfeltet ble det synliggjort hvordan prosjekter blir påvirket av både geopolitiske forhold, europeisk etterspørsel etter kritiske råvarer og lokale planprosesser. Samtidig ble det understreket at lokale forhold, inkludert kapasitet og kompetanse i kommunene, ofte er avgjørende for fremdriften i tidlige planfaser.

Videre ble det særlig lagt vekt på hvordan bransjen i større grad må evne å formidle helheten i sitt bidrag til samfunnet. Diskusjonene pekte på at dagens kommunikasjon i for stor grad preges av å håndtere motstand, fremfor å bygge forståelse og støtte for prosjektene. Dette ble løftet frem som en strategisk utfordring for både næringen og TSM som rammeverk.

Råd fra det rådgivende panel

Panelets råd retter seg i hovedsak mot hvordan næringen selv kan styrke gjennomføringsevne, redusere risiko og bygge legitimitet i lange og komplekse prosesser.

Panelet understreker behovet for mer strukturert arbeid i tidlige faser. Virksomhetene må i større grad komme i forkant av prosessene gjennom systematisk kartlegging av risiko, interessenter og kritiske avklaringer. Dette innebærer å identifisere utfordringer tidligere, utvikle tydelige planer for hvordan disse skal håndteres, og sikre at nødvendige avklaringer ikke utsettes til senere fase.

Videre råder panelet virksomheter til å styrke arbeidet med interessenter og lokal forankring. Dette innebærer ikke bare å gjennomføre formell medvirkning, men å arbeide aktivt og kontinuerlig med relasjoner, tillit og forståelse. Dette innebærer at virksomhetene må jobbe mer systematisk med å identifisere relevante interessenter tidlig og tilpasse kommunikasjon til ulike grupper. Panelet legger også særlig vekt på viktigheten av å være åpne om både usikkerhet og konsekvenser, og åpen og tydelig begrunne valg og avveininger. Dette arbeidet må være en integrert del av prosjektgjennomføringen, ikke et avgrenset aktivitetstrinn.

Panelet er videre tydelig på at næringen må ta et større ansvar for hvordan bærekraft kommuniseres og forstås. Dagens kommunikasjon preges i for stor grad av å håndtere kritikk og oppfylle krav. Det er behov for å utvikle et mer offensivt og konsistent narrativ om næringens rolle, der man synliggjør konkrete, lokale bidrag og verdiskaping og løfter frem gode eksempler fra prosjekter. Panelet understreker også at det er viktig at man forklarer hvordan risiko håndteres i praksis og setter prosjektene inn i en større samfunns- og verdikjedekontekst.

Videre peker panelet på behovet for å utvikle kompetanse og kapasitet i kommunikasjon. Dette inkluderer både ledelse, fagmiljøer og nøkkelpersoner i prosjektene. Et konkret grep som anbefales, er å utvikle «ambassadører» i næringen som kan kommunisere bærekraftsarbeidet på en mer tilgjengelig og troverdig måte.

Til sist fremheves betydningen av å opprettholde fremdrift og motivasjon i lange prosesser. Lange utviklingsløp kan svekke både organisasjon og gjennomføringsevne. Virksomhetene må derfor arbeide mer systematisk med milepæler, delresultater og intern forankring, slik at fremdrift opprettholdes og prosjektet utvikles i tråd med økende kunnskapsgrunnlag.

TSM som verktøy i lange etableringsprosesser

Panelet drøftet hvordan TSM kan videreutvikles til å bli et mer operativt verktøy for bransjen, særlig i tidlige faser av prosjekter. Et sentralt poeng er at TSM i dag i begrenset grad er egnet til, og brukes, i forbindelse med de mest kritiske beslutningene og risikoene tidlig i prosjektløpet.

Panelet anbefaler derfor at bransjen selv tar initiativ til å bruke TSM mer aktivt i utviklingsfasen, men også at det er behov for en egen protokoll som retter seg mot de tidlige fasene. En slik protokoll bør i større grad inkludere en struktur for tidlige vurderinger og sjekklister eller verktøy for oppstartsfasen som kan bidra til å systematisere arbeidet med særlig kritiske tema som interessentinvolvering.

Videre ble det understreket at TSM, i større grad må og kan brukes offensivt og strategisk, ikke bare som et rapporteringsverktøy. I dag oppleves rammeverket delvis som et svar på eksterne krav, mens potensialet i større grad ligger i å bruke det til å bygge tillit gjennom transparens og systematikk og også støtte virksomhetene i å kommunisere eget bærekraftsarbeid.

Panelet pekte også på behovet for å utvikle TSM i lys av nye rammebetingelser, herunder økt geopolitisk oppmerksomhet om råvarer og forsyningssikkerhet. Dette styrker relevansen av TSM, men stiller også krav til videreutvikling, slik at rammeverket oppleves som oppdatert og tilpasset dagens kontekst. Dette kan for eksempel innebærer å utvikle en egen protokoll for sikkerhet og beredskap.

Avslutningsvis ble det diskutert hvordan TSM i større grad kan bidra til å endre narrativet om næringen. Dette forutsetter at rammeverket ikke bare brukes til å dokumentere etterlevelse, men også til å formidle hvordan mineralnæringen bidrar til bærekraftig utvikling, både lokalt og globalt.

Veien videre

For bergindustrien i Norsk Industri vil innspillene fra panelet bli brukt som et aktivt bidrag i det videre bransjearbeidet. Dette innebærer blant annet å ta med seg anbefalingene inn i dialogen med medlemsbedrifter, utvikling av faglige møteplasser og prioriteringer i det videre arbeidet med bærekraft i næringen.

Innspillene vil også inngå i det videre arbeidet med å videreutvikle TSM i norsk kontekst. Panelet har pekt på et tydelig behov for å styrke rammeverkets relevans i tidlige faser, og for å gjøre det mer anvendelig som styringsverktøy gjennom hele prosjektløpet. Dette gir et grunnlag for å videreutvikle og etablere en ny protokoll knyttet til oppstart av prosjekter, interessentinvolvering og kommunikasjon.

Videre peker innspillene på et potensial for å bruke TSM mer offensivt i bransjen. Dette gjelder særlig som et verktøy for å synliggjøre beste praksis, strukturere arbeidet med bærekraft og styrke kommunikasjonen om næringens rolle i samfunnet. I det videre arbeidet vil det derfor være relevant å vurdere hvordan TSM i større grad kan brukes til å bygge forståelse, tillit og engasjement, både lokalt og nasjonalt.