Ny rapport: Norge må sikre sin plass i europeisk forsvarsindustri

Publisert

Mennesker på en scene

Statssekretær Marthe Gerhardsen (Ap) fra Forsvarsdepartementet, statssekretær Vegard Wennesland (Ap) fra Næringsdepartementet og Himanshu Gulati (FrP) med ordstyrer Jørgen Næsje fra Norsk Industri. Foto: Norsk Industri

Europa investerer nå hundrevis av milliarder i forsvar, og nye, industrielle partnerskap etableres. Skal Norge opprettholde konkurransekraft og arbeidsplasser må vi bruke mulighetene de store investeringene gir til å bygge industri.

Den nye rapporten "Gjenkjøp i en geopolitisk brytningstid", som er utarbeidet av professorene Ulf Sverdrup og Nick Sitter ved forskningssenteret BI GEORISK, peker på at viljen til å investere i forsvarsindustri har økt, at europeisk forsvarsindustri anses som viktig for å fremme sikkerhet, men også som kritisk for europeisk innovasjons- og konkurransekraft.

Rapporten ble presentert på et frokostmøte 21. september arrangert av Norsk Industri og Fellesforbundet.

Forsvarsindustrien kan sies å være særegen i den forstand at store stater i stor grad kjøper fra egen industri, mens små stater må anskaffe mye utenfra. Industrien fra små land kan derfor ha vansker med markedsadgang, men ved å være teknologisk avanserte nisjeprodusenter kan små staters industri likevel få en viktig plass i verdikjedene. For Norge vil derfor deltakelse i de nye teknologiske og industrielle partnerskapene som nå dannes være særlig viktig.

Mennesker på en scene

Ståle Pedersen, SVP Governmental Defence Advisor i VARD og Eirik Lie, President og CEO i KONGSBERG. Foto: Norsk Industri

– Spørsmålet er ikke hva industrisamarbeid kostet Norge i går. Spørsmålet er hvilken rolle Norge skal ha i det europeiske forsvarsindustrielle landskapet i morgen, sier Eirik Lie, President og CEO i KONGSBERG.

– Norge har et unikt kompetansemiljø både når det gjelder forsvarsindustri og forsvarsrelatert industri. Her er det mulig å kraftsamle og komme opp med noe unikt, som også blir attraktivt for andre stater. Da VARD bygget Jan Mayen-klassen var 80 prosent av underleverandørene norske eller norskopererte selskaper. Dette var ikke pålagt fra myndighetene, men en naturlig konsekvens av den norske maritime og forsvarsindustrielle klyngen, sier Ståle Pedersen, SVP Governmental Defence Advisor i VARD.

Begge deltok i sesjonen hvor bedrifter skulle kommentere rapporten.

Må sikre langsiktighet

Fellesforbundet og Norsk Industri har sammen bedt BI GEORISK utarbeide denne rapporten. Begge parter er samstemte i at Norge må sikre sin plass Europa. Det handler både om konkurransekraft for bedriftene og å trygge arbeidsplasser.

– Rapporten forteller oss at de store landene bestiller så mye som mulig fra egen industri og anskaffer bare fra mindre land som Norge når de må. Da er det gjerne snakk om en nisje hvor Norge kan levere noe helt spesielt. Norge må ta plass i de nye partnerskapene for å sikre industrien slik at vi oppnår industriutvikling og arbeidsplasser i årene fremover, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri.

– Mange av Fellesforbundets medlemmer jobber i bedrifter som er direkte eller indirekte knyttet til forsvarsindustrien, og utfallet av den europeiske utviklingen påvirker norske arbeidsplasser direkte. Stabile, langsiktige industrielle partnerskap gir også mer forutsigbare arbeidsplasser, sier Stian Sagvold, nestleder i Fellesforbundet.

Mennesker på en scene

Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri og Stian Sagvold, nestleder i Fellesforbundet. Foto: Norsk Industri

Venter fortsatt på handel med Storbritannia

De to partene mener det er et vindu nå, hvor Norge må stille strenge krav i tilknytning til leveranser. Intensjoner er ikke nok. Vi må ha konkrete leveranser som bredden av norsk industri får mulighet til å levere på, og det haster å komme på det toget. Debatten om gjenkjøp handler nå mindre om for eller imot gjenkjøp, og mer om design og innretting slik at de kan understøtte målet om sterkere europeisk forsvarsevne.

Politikerpanelet bestod av statssekretær Marthe Gerhardsen (Ap) fra Forsvarsdepartementet, statssekretær Vegard Wennesland (Ap) fra Næringsdepartementet og Himanshu Gulati (FrP), andre nestleder i forsvars- og utenrikskomiteen. Alle tre var tydelige på at gjenkjøp og industrisamarbeidsavtaler var viktig og blir viktigere for å sikre fremtidig norsk industriutvikling.

Men leveranser til Forsvaret går ikke bare på de store. Wennesland og Gulati var spesielt opptatt av bredden av små bedrifter og at de blir inkludert i industrisamarbeidet. Gerhardsen trakk blant annet frem krigen i Ukraina og den voldsomt raske utviklingen i teknologi ved fronten. Hun nevnte også at Forsvarsindustriell strategi skal til Stortinget denne høsten. I tillegg har regjeringen lansert et nytt program hvor industribedrifter kan søke utviklingsstøtte sammen med forskningsmiljøer.

For et år siden annonserte regjeringen at Storbritannia ble valgt som strategisk partner for anskaffelsen av nye fregatter. I avtaleutkastet har britiske myndigheter garantert industrisamarbeid med norsk industri tilsvarende hele kontraktsverdien. Flere industribedrifter har allerede inngått avtaler med det britiske fregattprosjektet. Men forhandlingene om både selve fregattkontrakten og industrisamarbeidsavtalene pågår fortsatt.

– Dette illustrerer hvorfor det er avgjørende at gjenkjøpsavtaler faktisk konkretiseres og følges opp i praksis. Uten en tydelig oppfølging risikerer man at de industrielle mulighetene som ligger i store forsvarsanskaffelser, ikke blir realisert for norske bedrifter og arbeidsplasser. Her trengs det en avklaring, sier Solberg.

– Norske industribedrifter har både kompetanse og kapasitet til å levere på høyt nivå, og Fellesforbundet og Norsk Industri vil sammen jobbe for at industrien skal ha både rammebetingelser og forutsigbarhet som gjør at Europa ser til Norge når forsvarsinnkjøp skal gjennomføres, sier Sagvold.

Last ned rapporten "Gjenkjøp  i en geopolitisk brytningstid"