Norsk Industri

Innhold

Slik styrer Kina strømprisen

Når Kim Jong-un sender en rakett til værs, går strømprisen i Norge samme vei. Forklaringen finnes i Kina, som vedtar importforbud for kull fra Nord-Korea. Ringvirkningene merkes i energiprisene verden rundt.

Det er været som styrer strømprisen på kort sikt i Norge, men det generelle prisnivået styres av kullkraften. Statistikken slår det fast: I perioden 2004 til 2014 er den nordiske strømprisen helt lik kullkraftprisene i Europa.

Og de europeiske prisene styres igjen av begivenheter kloden rundt. Det ser vi når Kim Jong-un sender sine raketter til værs fra Nord-Korea. Dette liker nabolandet Kina dårlig og reagerer med å bråstoppe kullimporten derfra. Kina må i stedet dekke sitt kullbehov ved å kjøpe mer i det internasjonale markedet. Blant annet fra Colombia, som til vanlig eksporterer mye kull til Europa. Men når Kina legger inn storbestillinger, sender colombianerne heller lasten østover.

Kull styrer strømprisen

Resultatet er en prisøkning på kull, noe som slår direkte inn i den europeiske strømprisen. Noe som igjen jekker opp det nordiske prisnivået. Ringvirkningene er globale.

Selv om det ikke finnes et eneste kullkraftverk i Norge og knapt noen igjen i Norden, er det altså kullpriser og klimakvoter som best forklarer den norske strømprisen. Og i 2015 ble den grønne bølgen synlig for alvor: Da ble strømprisene lavere enn kullkraftprisene.

Fremover skal dette gapet bare øke. Årsaken ligger i den nye fornybare energien som kommer i produksjon, samt energien som ventes fra et forsinket kjernekraftverk i Finland.

Kinasjakk med kull

Men tilbake til Kina: Landet er suverent størst i forbruk og produksjon av kull og kullkraft i verden. En liten endring i Kina slår inn som en flodbølge i det internasjonale kullmarkedet. Derfor styrer kinesisk planøkonomi og utenrikspolitikk også den globale kullprisen.

Og derfor påvirkes våre egne strømpriser også av politiske utspill om krigsskip i i Sør-Kinahavet, Taiwans suverenitet og Donald Trumps holdning til internasjonale handelsavtaler.

Reguleringer doblet kullprisen

At kinesisk politikk kan skape store bølger i energimarkedet, så vi i 2016. Da doblet kullprisen seg i løpet av året, etter at Kina innførte strenge markedsreguleringer. Kinesiske myndigheter forsto etterhvert at de hadde tatt litt hardt i: Tiltakene ble reversert, og kullprisen kom ned igjen.

De kinesiske reguleringene av kullforbruket bygger blant annet på målinger av lokal luftkvalitet. Her vil mye endre seg framover, etterhvert som energibehovet endres og både kjernekraft og ny fornybar energi bygges ut. Det vil med andre ord bli krevende å finne balansepunktet for kullforbruket i Kina i tiden som kommer.

Kullforbruket i Tyskland uendret

Energiomleggingen i Tyskland – Energiewende – har ikke lykkes med å «wende» kullkraften riktig ennå. Produksjonen i kullkraftverkene har vært uendret i ti år. Sol og vind har først og fremst utkonkurrert gasskraft, og skal erstatte den planlagte nedbyggingen av kjernekraft.

En fremtid uten kull?

Kull framstilles ofte som gårsdagens energikilde, men vil definitivt spille en rolle også i morgen og videre framover. Betydningen vil antakelig reduseres etterhvert som andelen fornybar energi øker – men ringvirkningene fra Kina vil fremdeles skape bølger der du bor:

En endring i kullprisen i Asia vil fremdeles bety en endring i strømprisen her i Norge, enn så lenge.

For ytterligere informasjon, kontakt:
Andreas Myhre, direktør Krafthandel i LOS Energy, mob. 913 87 605
Thorbjørn Laundal, markeds- og kommunikasjonsdirektør i LOS, mob. 917 48 926