-
Planlegging av nett til havs og kriterier på Utsira Nord
Norsk Industri deltok da olje- og energiminister Terje Aasland la frem at det blir kvalitative kriterier for Utsira Nord og at Statnett skal utrede helhetlig nett til havs.
-
En konkurransedyktig energitilgang er bunnplanken
Prosessindustrien i Norge har en ambisjon om å vokse i omfang og samtidig fjerne sine klimagassutslipp frem mot 2050. Dette vil kreve innovasjon, nytenking og bruk av kommersielt umodne teknologier. Belønningen blir en forsterket global konkurransekraft med økt eksport av lavkarbonprodukter og klimavennlige prosesser.
-
Stortinget står i fare for å rote til mineralsatsingen
Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri er oppgitt over politikernes håndtering av ny minerallov. Mineralloven er det viktigste rammeverket for mineralindustrien i Norge.
-
Lærlingeordningen
I Norge har vi en godt fungerende lærlingeordning. Opplæring i bedrift reguleres av opplæringsloven, på samme måte som opplæring i offentlig skole.
-
Verktøy
Et nyttig hjelpemiddel i bedriftens etter- og videreutdanningsarbeid kan være tabellen under.
-
Arbeidsmarkedet og tilgang på arbeidskraft
For industrien og andre konjunkturavhengige næringer er det spesielt vanskelig å forutse tilgang på arbeidskraft. Dette fordi man er avhengige av forhold som verken industrien selv eller myndighetene rår direkte over og som er vanskelige å forutse.
-
Verktøy
Når man arbeider med kompetanseanalyse i praksis etterlyser mange ferdigutviklede IKT-verktøy. Det finnes imidlertid få standardverktøy som passer alle, verken når det gjelder bruk av begreper og kategorier eller analysemuligheter.
-
Her er grepene som skal skaffe kompetanse til Norges neste industrieventyr
I 2022 la næringsminister Jan Christian Vestre frem Norges batteristrategi, med 10 grep som skal bringe Norge i front på batteriindustri. Grep 5 handlet om satsing på kompetanse. BattKOMP-prosjektet har fulgt opp dette, og lanserer nå 5 kompetansegrep som i sum vil gi et robust løft for batteriutdanningen.
-
Regjeringen skal betale deler av lønna til industriansatte som vil fylle på med kompetanse
Regjeringen legger nå 25 millioner kroner årlig, totalt 100 millioner kroner over fire år, i en felles pott med Fellesforbundet og Norsk Industri. Pengene skal gå til lønnsrefusjon til industribedrifter som gir ansatte fri for å gå på kurs og andre korte kompetansetilbud.