Innhold

Del 2: Mål, strategier og reguleringer

2.1 Norske strategier og planer

Over flere regjeringer har miljøpolitikk og bærekraftig utvikling vært gjengangere i meldinger om forvaltning av virksomhet på og i havet. Dette er viktige elementer i fundamenter til maritim industri enten det gjelder skipsfart, fiske, oppdrett, ole- og gassvirksomhet eller andre aktiviteter i havrommet.

Illustrasjon sjøkartet

Strategier må følges av konkrete handlingsplaner, og for det GRØNNE SKIFTET er det ikke mangel på mål og virkemidler. Vi har sett dette klart og tydelig innen veitransport hvor til dels skyhøye skatter og avgifter er lagt til side for å sikre overgang til en fossilfri fremtid. I den maritime industri er det gitt betydelige støtte til utvikling av gassteknologi og ikke minst batteriteknologi, både til ny teknologi og som høy fartøypris.

For å konkludere enkelt: De politiske strategier og handlingsplaner som regjeringen har fremmet gir tidfestede mål for fossilfri kollektivtransport og lav- og nullutslippsteknologi i en samlet transportbransje! Målene er tett vevd sammen i en rekke dokumenter. Noen av de mest sentrale dokumenter refereres kort i det følgende.

2.2 Klimastrategi for 2030

Her slås det fast at Norge sammen med EU vil oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen innen 2030.

Målene for 40 prosent reduksjon av utslipp av CO2-ekvivalenter i ikke kvotepliktig sektor tilsvarende ca. 35 millioner tonn CO2 innen 2030. Transport står lagelig til for reduksjon siden denne sektoren utgjør 60 prosent av utslippene. I klimastrategien skal utslippsreduksjonene nås i en kombinasjon med klimakvoter, ca. 27 prosent, og reduksjon i innenlands utslipp med ca.73 prosent. Disse målene er skjerpet i Granavold-plattformen.

Kilde: Meld. St. 41 (2016-2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, KLD

2.3 Granavolden-plattformen

Den politiske plattformen «Granavold – erklæringen» poengterer at Norge skal være klimanøytralt i 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050.

For å oppnå disse mål skjerpes kravene til reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor fra 40 prosent til 45 prosent innen 2030. For innenlands skipsfart og fiske er målet 50 prosent reduksjon innen 2030. Begge måltall ut fra 2005 som basis. Samtidig fremheves at det meste skal tas ved reduksjon innenlands, og at fleksibiliteten ved bruk av klimakvoter skal begrenses. De innskjerpede mål er avhengige av om Norge får en gjensidig avtale om dette med EU, men innskjerpingene markedsføres som gjeldende politikk. Måltallene i NTP skal gjelde. Det er et mål å ha 40 prosent innblanding av biodrivstoff i 2030. Kollektivtrafikken, inklusive ferger og hurtigbåter, skal være fossilfri i 2025!

Kilde: Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

2.4 Havmeldingen – hav i utenriks og utviklingspolitikken

I Havmeldingen slås det fast at Norge har svært viktige interesser i havet. Behovet for forbedret miljøavtrykk og bærekraftig utvikling knyttes direkte opp til norsk identitet og omdømme.

Dette føres videre i det utenrikspolitiske perspektiv hvor FNs påpekning av fremtidig vekst i Asia og Afrika kobles til Blå økonomi og verdensfreden. Bærekraftig bruk av havene vil være avgjørende viktig for fred, sikkerhet og stabilitet i verden. Det er et uttrykt mål at Norge skal bidra til bærekraftig vekst i den blå økonomien i utviklingsland. Regjeringen gir et sterkt signal om at løsningene skal eksporteres for å bidra til en mer bærekraftig verdensutvikling.

Kilde: Meld. St. 22 (2016-2017) Hav i utenriks og utviklingspolitikken, UD

2.5 Regjeringens havstrategi – Ny vekst, stolte tradisjoner

Regjeringen erkjenner i havstrategien at Norge er, eller i det minste har et klart potensiale til å bli, verdens fremste havnasjon.

Regjeringen slår fast at den vil legge til rette for sterkest mulig samlet bærekraftig utvikling og sysselsetting i havnæringene. Et bredt utvalg av næringer, innovasjon, forskning og utvikling belyses. En rekke nye teknologier innen maritime næringer fremheves, som blant annet batterielektriske fartøy, havmerder og teknologi for autonome skip.

Et innovativt politisk budskap i meldingen er påpekningen av behovet for næringsoverskridende samarbeid og løsninger i nye skjæringspunkter. Med et vidt blikk er også forvaltningskunnskap en viktig kompetanse i Norge. Regjeringen vil bistå i styrkingen av norsk havnærings profil og internasjonale konkurransekraft, og legge til rette for globale rammevilkår. Med utgangspunkt i dette skal Norge ta internasjonalt lederskap, utvikle eksport og dele kompetanse knyttet til havnæringene.

Kilde: Ny vekst, stolt historie. Regjeringens havstrategi, utgitt av NFD og OED i 2017, publikasjonskode: W-0015B

2.6 Regjeringens oppdaterte havstrategi. Blå muligheter

Regjeringen oppdaterte strategien fra 2017 og utgav i juni 2019 en revidert strategi med søkelys på forsvarlig og bærekraftig havøkonomi, blå muligheter, for å nå FNs bærekraftsmål.

Les mer og last ned rapporten

Havnæringene skal omstilles og mulighetene utnyttes slik at Norge fortsatt skal være en ledende havnasjon. Gode og forutsigbare rammebetingelser er viktige for videreutvikling av de sterke kunnskaps- og teknologimiljøene langs hele kysten, også for å styrke konkurransekraften internasjonalt. Tre områder fremheves:

  1. Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Norge skal redusere utslippene med 40 prosent innen 2030, med 1990 som utgangspunkt. Norge skal innen 2050 bli et lavutslippssamfunn, med 90-95 prosent reduksjon av klimautslipp. Skipsfarten er viktig for å nå dette målet.
  2. Havsatsing regionalt fokuseres. Samarbeid mellom sentrale og lokale myndigheter og næringene er nøkkel for blå vekst. Regjeringen vil bidra til lokal verdiskapning for å redusere sårbarheten og styrke regionenes omstillingsevne.
  3. Det skjer en rivende utvikling av teknologi i arbeidsformer og digitale verktøy i næringene. Riktig utdanning er viktig for den kompetanse som er nødvendig og regjeringen vil satse på digitalisering i havutdanningen. Regjeringen vil utnytte og bygge videre på historiske fortrinn i alle havnæringene også i en digitalisert virkelighet.

Kilde: Blå muligheter. Regjeringens oppdaterte havstrategi, utgitt av NFD i 2019,
publikasjonskode: W-0026B

 

2.7 Handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk

I denne plan er målet fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. Planen er et særdeles viktig dokument som baserer seg på Norges klimakuttforpliktelser frem mot 2030 og Granavold-plattformen.

Handlingsplanen må ses i sammenheng med:

  • handlingsplan for infrastruktur for alternativt drivstoff, og
  • handlingsplan for grønn skipsfart, og
  • vedtak 662 (2017-2018) i Stortinget om iverksetting av tiltak og følge opp fylkeskommunene, for å få passasjertransporten fossilfri basert på hydrogen- eller el-batteriteknologi, og
  • vedtak 663 (2017-2018) i Stortinget om sikring av null- eller lavutslippsløsninger for ferger og hurtigbåter der det ligger til rette for det, gjennom krav og/eller støtteordninger.

Handlingsplanen omfatter alle ferger og hurtigbåter og de klassiske kollektivområder som buss og jernbane samt trailere.

Det vises til Nasjonal transportplan (NTP) hvor mål om nullutslipp for 100 prosent av lokale busser skal nås i 2025 og for 75 prosent av langdistansebusser i 2030. Handlingsplanen for fossilfri kollektivtrafikk utvider og styrker målene i NTP.

Offentlige anskaffelser, på alle nivå, fremheves som et sterkt virkemiddel for realisering av ny innovativ lav- og nullutslippsteknologi. Loven åpner nå for å stille miljøkrav i anskaffelser og handlingsplan for klima- og miljøvennlige anskaffelser med 30 prosent vekting av miljøkrav sikrer styring for å nå målene. Videre pekes det på byvekstavtaler, økning av CO2-avgift, styrking av ENOVA, ny klimasats for kommuner og fylkeskommuner, NOx-fondet, tilskudd til ferge og hurtigbåter og Pilot E + T som elementer for stimulering av omstillingen.

Kilde: Plan for fossilfri kollektivtrafikk i 2025, utgitt av SD i 2019, publikasjonskode: N-0572B

2.8 Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport

I forordet slås det igjen fast at innsatsen for å nå klimamålene er tydelig forankret i Granavold-plattformen, NTP 2018-2029 og Klimameldingen fra 2017.

Målet er 50 prosent reduksjon innen 2030, med 2005 som basis. Handlingsplanen skisserer tiltak for infrastruktur for null og lavutslippsteknologi og vil også være det norske svar på EU direktiv 2014/94/EU om infrastruktur for alternative drivstoff.

Handlingsplanen for alternativt drivstoff fremhever at maritim transport er en av to sektorer hvor regjeringen mener lav- og nullutslippsteknologi passer best. ENOVA, Kystverket og NVE skal skaffe et kunnskapsgrunnlag for fremtidig behov for infrastruktur for alternative drivstoff. Dette skal være ferdig høsten 2019. Det påpekes at fremtidige miljøkrav kan utløse mer omfattende bruk av landstrøm. Et annet virkemiddel som nevnes er lav sats for elavgift.

Batterielektrisk drift passer best for kortere ruter som ferger og for rullende materiell som bil, varebil, buss og lastebiltransport. For land- og ladestrøm til større skip og skip med batteridrift finnes i dag et sekstitalls anlegg og markedet preges av behov for støtte for etablering.

For gass pekes det på at hydrogen fortsatt er umodent og at tjenlig bunkring vil ha kortere mobiliseringstid enn bygging av fartøy. For biogass er det utviklet en tverrsektoriell biogasstrategi. Skip som har LNG-anlegg kan enkelt blande inn nedkjølt biogass, LBG. Avansert biodiesel kan enkelt nyttes i eksisterende motorer for fossil dieselolje, men i likhet med biogass er det relativt små kvanta tilgjengelig.

En rekke tiltak som ENOVA, ENERGIX, Pilot E + T, FMS MoZEES og SFI'er tas med i virkemidler for å få etablert nødvendig infrastruktur.

Kilde: Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport, utgitt av SD i 2019,
publikasjonskode: N-0571B

2.9 Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart

Denne plan er laget for å sikre at Norge greier å innfri sine internasjonale forpliktelser i klimapolitikken.

Generelt er klimamålene forsterket med 45 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, med 2005 som basis. Ambisjonen er videre 50 prosent reduksjon av CO2-ekvivalentutslipp i innenlands skipsfart og fiske innen 2030. Det profileres at regjeringen vil at Norge aktivt skal gripe de mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Det refereres til IMOs mål om 50 prosent reduksjon av CO2-utslipp for en samlet skipsfartssektor innen 2050, med utgangspunkt i nivået for 2008.

Les mer og last ned

Av de tiltak for grønn skipsfart peker regjeringen innledningsvis på:

  1. Ha en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og
  2. stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier, og
  3. stimulere til ytterligere grønn vekst og konkurransekraft i norsk maritim næring, og legge til rette for økt eksport av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor, og
  4. sikre konkurransedyktige norske skipsregistre, slik at næringen velger norsk flagg, og
  5. vurdere en miljøfordelsordning for null- og lavutslippsskip i NIS/NOR, og
  6. være pådriver i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) sitt arbeid med reduksjon av klimagassutslipp, og
  7. styrke samarbeidet med FNs sjøfartsorganisasjon om støtte til utviklingsland for å hindre havforurensing og redusere klimagassutslipp fra skip.

Regjeringen ønsker en kostnadseffektiv omstilling kombinert med vekst for norsk økonomi. Det skal stimuleres til lav- og nullutslipp i alle sektorer, både skipsfart, olje og gassvirksomhet, fiskeri og oppdrett samt fritidsbåter. Det pekes på at effekten ikke bare er innfrielse av de norske klimaforpliktelsene, men at det skal legge grunnlag for maritim industris konkurransekraft i internasjonale markeder. I denne sammenheng er regjeringen oppmerksom på at maritim utstyrsnæring allerede eksporterer to tredjedeler av sin omsetning til utlandet. Planen refererer DNV GLs vurderinger om at dagens omstillingstakt i dag er utilstrekkelig for å nå de norske klimamålene innen skipsfart og maritim kollektivtrafikk kommentert.

En fremtredende katalysator skal være offentlige anskaffelser hvor lav- og nullutslippsteknologi skal være rettesnoren. En miljøfordelsordning for skip i NIS/NOR er aktuell. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket beordres til å forberede intelligente transportsystemer. Et grønt barometer vurderes for å følge utviklingen. Viljen til gjennomføring understrekes med henvisning til tungoljeforbudet ved Svalbard, omsetningskrav for bioenergi og økning av blant annet CO2-avgiften.

En rekke virkemidler er tilgjengelige for støtte til innovasjon og utvikling, f.eks.;

  • leverandørutviklingsprogrammet
  • ENOVA
  • Innovasjon Norges miljøteknologiordning
  • innovasjonskontrakter
  • innovasjonslån
  • lån til pilotprosjekt
  • MAROFF
  • Skattefunn
  • Horisont 2020
  • PILOT-E
  • PILOT-T
  • klyngeprogrammene
  • katapultordningen
  • GIEK
  • Eksportkreditt

Kilde: Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart, utgitt av KLD i 2019, publikasjonskode: T-1567B

2.10 Nye nasjonale særkrav i Norge

En stadig økende trafikk av cruiseskip har ledet til debatt om nye reguleringer for skipstrafikk i verdensarvfjorder. Forslaget til nye reglene er sammensatt og gjelder for de forskjellige områder avhengig av tonnasje og antall passasjerer.

I hovedsak kan reglene sies å medføre:

  • Videreføring av ECA (SECA)-kravene som gjelder i Nordsjøen, med tidsrammer for veksling av drivstoffkvaliteter fra januar 2019.
  • Videreføring med NOx kravene i ECA (NECA) i Nordsjøen med nye innslag tidspunkt.
  • Forbud mot utslipp av kloakk og bedre avgrensing mot MARPOL regel IV/9.1 som ikke defineres som kloakk.
  • Regulering av utslipp av gråvann.
  • Forbud mot åpne eksosrenseanlegg (open loop schrubbers)
  • Krav til Miljøinstruks.

Reglene kan forventes i hovedsak å bli fastsatt senere i høst, siden mange av skipene som blir omfattet allerede har relevante tekniske anlegg og alternativt drivstoff om bord.

Kilde: Rapport om utslipp fra skipsfart i verdensarvfjorder (Sjøfartsdirektoratet 2019)