Innhold

Industriutvikling

Maritim sektor er en av norsk økonomis viktigste næringer, og utgjør samlet sett en omfattende næringsklynge i Norge. Skipsfarten er navet som har stor betydning for de andre segmentene som verft, utstyrsleverandører og tjenesteleverandører. I de senere år har næringen vært utsatt for press fra en betydelig nedgang i offshore, noe som igjen har medført endringer i eierstruktur, og har hatt betydning for noen av de lokale næringsklyngene.

Utfordringer for norske maritime næringer: krise og omstrukturering

I et notat utarbeidet av Ola H. Grytten og Viktoriia Koilo (se sidemenyen) for Norsk Industri fremheves det at krisen i offshore har ført til strukturendringer i form av endret eierskapsprofil på norsk maritim sektor.

Markedsutsiktene knyttet til nye segmenter er imidlertid positive, men denne utviklingen må skje med vesentlig større lønnsomhet om spesielt verftene skal kunne bygge opp ny egenkapital til å ha nødvendig finansiell soliditet.

Den maritime klyngen på Møre har i flere sammenhenger blitt betegnet som den «perfekte industriklynge», med både rederi, designselskaper, utstyrsleverandører og verft innenfor et geografisk avgrenset område. Redusert nybyggingsaktivitet innen offshore-segmentet og redusert lokalt eierskap i rederiene, har hatt betydning for sammensetningen av industriklyngen. De nye kundegruppene, som cruise, kommer i større grad «utenfra». Dette vil kunne ha betydning for samhandlingsmønsteret – både i positiv og negativ retning. Krav og innspill fra andre markeder gir grunnlag for nyskaping og innovasjon, samtidig som det på kort sikt kan være en begrensning for effektivitet og slagkraft for klyngen.

...vekst i grønn maritim vil gjøre Norge rikere, og rikere enn om veksten skjer i et gjennomsnitt av andre næringer i fastlands-Norge.

Menon Economics 2019

Analyser av de maritime næringene viser nå en gradvis bedring i omsetning og verdiskaping for både verft og utstyrsleverandører. «Grønn Maritim»-analysen fra Menon Economics viser også at verdiskaping per ansatt er betydelig høyere for «grønn maritim» enn for gjennomsnittet av norsk næringsliv utenom olje og gass. Menon konkluder derfor med at «...vekst i grønn maritim vil gjøre Norge rikere, og rikere enn om veksten skjer i et gjennomsnitt av andre næringer i fastlands-Norge».

Økning i etterspørsel etter «grønn maritim teknologi», har utfordret innovasjon og teknologiutvikling, og har for både verft og utstyrsleverandører vært et viktig supplement. Dette har også gitt bransjen en ledende posisjon internasjonalt innenfor dette området.

Ville man hatt den samme posisjonen innenfor «grønn maritime» i dag dersom ikke nedgangen fra offshoremarkedet i 2014 hadde skjedd og frigjort kapasitet til nye satsinger?

Fremtidsmuligheter i maritime næringer

En nylig studie fra Sintef Ocean på oppdrag fra NHO og Norges Rederiforbund(oktober 2019), har analysert fremtidsmulighetene i maritime næringer frem mot 2050.

> Les mer og last ned rapporten

Sintef peker på at slike nye næringer vil kunne gi et betydelig mulighetsrom for ny verdiskaping og sysselsetting. Sintef indikerer en «tilleggsvekst» på 20-25 prosent knyttet til aktiviteter innen flytende havvind og karbonfangst og -lagring.

Sintef peker også på viktigheten av at næringen gis gode rammevilkår for innovasjon og utvikling både på kort og lang sikt. Hjemmemarkedet vil være helt sentralt for å bygge ny kompetanse og utvikle teknologi som har et globalt markedspotensial.

Det pekes videre på økte markedsmuligheter innen miljøvennlig skipsfart, autonomi og digitalisering, så vel som nye framvoksende næringer.

Teknologiutvikling
  • Teknologiutvikling for miljøvennlige løsninger og avkarbonisering av skipsfarten må ta høyde for utvikling av flere teknologier og bruk av energibærere.
  • Nye løsninger som gir faktiske energibesparelser blir en viktig del av bildet.
  • Autonome fartøy skaper nye utfordringer knyttet til sikkerhet og driftsmønster.
  • Digitalisering vil gi nye muligheter for innovasjon og effektivisering, både knyttet til design og bygging av skip, så vel som til operasjon, drift og vedlikehold.
Nye næringer

Sjømat

 

Økt virksomhet lenger til havs vil kreve nye fartøy som åpner muligheter for norsk maritim teknologi.

 

Havvind

 

Både bunnfaste og flytende installasjoner vil representere et stort potensial for norske teknologileverandører, der man vil kunne dra veksler på tidligere erfaring fra offshore.

Karbonfangst og -lagring

 

Dersom dette utvikles, vil det europeiske markedet representere et potensial for 200 skip innen 2030 økende til 600 skip innen 2050. Ifølge Sintef vil norske verft kunne ta vesentlige andeler av dette markedet.

Mineralutvinning til havs

 

Dette er antatt å bli en voksende sektor fra 2025-27 både på norsk sokkel og internasjonalt, etter hvert som et internasjonalt regelverk kommer på plass. Norske verft og utstyrsleverandører har allerede vært involvert i denne type fartøy (Kleven Verft, De Beers Marine Namibia i 2016) og ventes også å kunne posisjonere seg for fremtidige muligheter.

Avslutning og dekommisjonering av installasjoner

 

I studien fra Sintef er det antydet 23 prosjekter med forskjellig kompleksitet som skal avhendes frem mot 2025. Kostnadene for dette er estimert til 50 milliarder kroner, og vil kreve både kompliserte maritime operasjoner og aktiviteter knyttet til opphugging og materialgjenvinning på land. Dette er en mulighet for oppdrag både for maritim og landbasert industri.

Barrierer

Sintef peker videre på en rekke barrierer som kan være til hinder for utviklingen.

De mest grunnleggende er:

  • Rigide finansieringsordninger sammenlignet med de endringer som industrien selv initierer.
  • Behov for større bredde og skala på ulike utviklingsløp rettet mot miljøvennlig skipsfart.
  • Næringen preges av få felles utviklingsløp, særlig knyttet til digitalisering og automasjon.
  • For svak kobling mellom utviklingsløp og verifisering av resultat, og dermed manglende forståelse av effekten av de ulike teknologivalg.

Vekst og økt verdiskaping

For utstyrsleverandørene viser studien en vekst i verdiskapingen frem til 2030 på ca. 11 prosent for utstyrsleverandørene, mens den vil være omtrent uendret for verftene.

Figur 7a og 7b viser en begrenset økning for verftene, men et stort potensial for utstyrsleverandørene.

Figur 7a: Anslag for verdiskaping (verft). Kilde: Sintef Ocean, 2019

Figur 7b: Anslag for verdiskaping (utstyrsleverandører). Kilde: Sintef Ocean, 2019

Figur 8: Anslag for sysselsettingsutvikling (verft). Kilde: Sintef Ocean, 2019

Figur 8: Anslag for sysselsettingsutvikling (utstyrsleverandører). Kilde: Sintef Ocean, 2019

Ny industri og ny kompetanse

Verdiskapingen for utstyrsleverandørene frem mot 2050 vil være 7,8 ganger høyere enn i 2018, mens sysselsettingen dobles. Det forventes dermed en vesentlig økning i verdiskaping og produktivitet per ansatt. Hva skal til for å oppnå denne økningen?

En del av forklaringen vil være at produktene og prosjektene som leveres, for eksempel innen havvind, forventes å ha en høyere «added value» enn dagens produktmiks.

Men, man kommer nok ikke utenom at produktivitet og effektivitet må styrkes i alle ledd, for eksempel gjennom større volum og serieproduksjon, samt økt grad av digitalisering, automatisering og robotisering etc. Dette vil kreve ny kompetanse og evne til samhandling gjennom verdikjeden.

I spørreundersøkelsen som Menon Economics utførte for Norsk Industri i forbindelse med Utstyrsrapporten 2019 kommer det frem at to tredjedeler av bedriftene er enige i at det er behov for ny kompetanse. Samtidig gir svarene en klar tilbakemelding på at dagens kompetanse fortsatt er relevant og ikke utdatert. Det som påpekes er at det vil bli behov for en annen type kompetanse i tillegg til det man har i dag.

Det er særlig fagområdene «Engineering» og «Digital kompetanse» det er behov for å styrke, samtidig som styrket yrkesfag- og markedskunnskap er viktig.