De viktigste konklusjonene i rapporten er:

• Norske maritime utstyrsleverandører ser samlet ut til å ha klart seg noenlunde bra gjennom en utfordrende markedssituasjon de siste årene. Dette kan nok delvis tilskrives et målrettet arbeid for omstilling og «re-orientering» mot andre markedssegmenter som har pågått over flere år.
• Samlet omsetning av maritimt utstyr økte i 2018 med ni prosent, og ytterligere økning er forventet i de nærmeste årene.
• 2018 var det første året hvor omsetning fra nye markedssegmenter var større enn nedgangen fra det tradisjonelle offshoremarkedet.
• Leveranser til nye segmenter som fiskeri og havbruk, samt cruise og ferger/passasjerskip har blitt mer enn fordoblet fra 2017 til 2019, og står nå for omtrent like stor omsetning som fra offshore og øvrige shipping-segmenter. Ordremassen tilsier at denne trenden vil bli ytterligere styrket de nærmeste årene.
• Miljøteknologi har også blitt et viktig forretningsområde. Bransjen selv oppgir at ca. 10 prosent av omsetningen er knyttet til «grønn teknologi» definert som utstyr som bidrar til redusert miljø- og klimautslipp.
• Norske utstyrsleverandører har vært tidlig ute med ny teknologi og nye løsninger innen dette segmentet. Bransjen selv har forventninger til at dette vil kunne gi både økt omsetning og økende marginer/lønnsomhet i årene fremover.

> Last ned Maritim utstyrsrapport 2019

Ny aktivitet til erstatning for bortfall fra offshoremarkedet har vært knyttet til nye segmenter som cruise, fiskeri og havbruk. Omstilling er utfordrende, og det tar tid å oppnå tilfredsstillende marginer og lønnsomhet ved bygging av nye, uvante skipstyper – særlig cruise- og andre passasjerskip.

Det er imidlertid store forskjeller mellom aktørene. Mindre verft som i større grad jobber med sine «gamle» kundesegmenter som for eksempel fiskefartøy, havbruk eller reparasjon og vedlikehold, har opplevd mer stabile markedsforhold, og ikke hatt tilsvarende utfordringer og kostnader til omstilling.

Lønnsnivået har vært relativt stabilt, samtidig som driftsresultatet (EBITDA) har falt kraftig.

I forventingen til økt aktivitet som både verft og utstyrsleverandørene har, ligger også en forventning til bedrede driftsmarginer og inntjening.

Mer informasjon:

• Utstyrsrapporten 2019 (Menon 2019)
• Grønn maritim (Menon 2019)

• GCE Blue Maritime 2018 – Global Performance Benchmark (Menon 2018)

Teknologien og løsningene som dette har bidratt til har også blitt tatt i bruk i mange andre segmenter av skipsfarten. Det er imidlertid viktig å merke seg at batteri som energibærer foreløpig kun er egnet for et begrenset energibehov, det vil si med kort avstand mellom lademulighetene.

På den andre siden har batteri etter hvert begynt å spille en viktig rolle for optimalisering av energisystemene om bord på flere skipstyper og driftsmønster, noe som gir en vesentlig reduksjon av drivstofforbruk og utslipp.

Ved utgangen av 2019 er det registrert 176 skip i drift i verden med batteri installert, hvorav 40 prosent har operasjonsområde i Norge. Selv om en stor andel av disse skipene er bygget utenfor Norge, har norske utstyrsleverandører og systemintegratorer fått en vesentlig andel av disse leveransene. Det har bidratt til oppbygging av ny kompetanse, som i hvert fall på kort sikt gir norsk utstyrsindustri et fortrinn. Det er imidlertid en betydelig fare for «lekkasje» av kunnskap og kompetanse til konkurrenter i andre land både på verfts- og utstyrssiden, ved at en såpass stor andel av skipene bygges og ferdigstilles i andre land.

I oversiktene fra Maritime Battery Forum, presentert på DNV GLs Alternative Fuels Insight, ligger det an til en dobling av antall installasjoner i løpet av to til tre år.

Utviklingen gjør også at batteri blir interessant og relevant for stadig nye fartøystyper:

• Nullutslipp for hurtigbåter innen 2025.
• Hybridløsninger for store cruiseskip. Eksempelvis AIDA Cruises som installerer 100 MWh batteripakke på et av sine skip for utprøving.
• Offshore supply og avanserte konstruksjonsfartøy, eksempelvis North Sea Giant.