Innhold

Lære hele livet

Det kanskje viktigste virkemiddelet for å styrke bedriftens kompetanse er å gjennomføre ulike tiltak for læring for å utvikle kompetansen til sine medarbeidere. Bedrifter er helt avhengig av at ansatte har oppdatert kompetanse. Et godt system for etter- og videreutdanning er til felles gunst for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Dagens EVU-tilbud innen tekniske fag

Norsk Industri mener:

Kontinuerlig kompetanseutvikling og læring i arbeidslivet er avgjørende for bedriftenes konkurransekraft. Det er nødvendig med et solid løft i etter- og videreutdanning i Norge dersom vi skal beholde forspranget.

Les mer her

Relevant etter- og videreutdanning for industriansatte (operatører, ingeniører osv.) tilbys både på videregående skole, fagskole, høgskole og universitet. Har du yrkeskompetanse kan du ta videreutdanning på fagskole, mens etter- og videreutdanning på høgskole og universitet krever studiekompetanse eller tilsvarende.

Her finner du en oversikt over industrirelevant etter- og videreutdanningstilbud på høgskoler og universitet (med forbehold om endringer):

Utdanningsinstitusjon  Emnenavn
Universitetet i Sørøst-Norge (Porsgrunn) Industrial IT and Automation
  Energy and Environmental Technology
  Process Technology
Universitetet i Sørøst-Norge (Kongsberg) Master i Systems Engineering
NTNU (Gjøvik) Maskiningeniør
  Elektroingeniør (elkraft)
NTNU (Trondheim) Olje- og gassteknologi
  Master of Technology Management (MTM)
Universitetet i Stavanger Master in Technology and Operations Management
Universitetet i Agder Bærekraftig industri

I tillegg er det flere bedrifter/industrimiljøer som har inngått samarbeid med sin lokale høgskole/universitet for å utvikle og tilby skreddersydde videreutdanningstilbud. To eksempler på dette er Stord-modellen og Mowi Academy.

Reformen "Lære hele livet"

Begrepet Livslang læring oppstod under kompetansereformen i 1997, mens regjeringen i 2018 innførte begrepet "Lære hele livet" i sin kompetansereform. "Lære hele livet" er regjeringens kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.

> Les mer om "Lære hele livet"

Ekspertutvalg for etter- og videreutdanning

Som en del av "Lære hele livet" ble det 2. mars 2018 opprettet et ekspertutvalg. Utvalget har fått som mandat å undersøke hvilke udekkede behov som finnes for etter- og videreutdanning i dag og i hvilken grad utdanningssystemet er i stand til å møte arbeidslivets behov for fleksible kompetansetilbud.

Utvalget overleverte sin utredning til kunnskapsminister Jan Tore Sanner 4. juni 2019. Utredningen heter "Lærekraftig utvikling — Livslang læring for omstilling og konkurranseevne" (NOU 2019: 12).

> Gå til utredningen

> Les mer om etter- og videreutdanning i Norge i dag

Tips: EVU i bedriften

Tips til deg som ønsker å ta i bruk fleksible læringsmetoder for opplæring i bedriften:

Mentoring og omvendt mentoring

En form for læring i arbeidslivet som er mye brukt er mentorordning. Det innebærer at en erfaren arbeidstaker med kunnskap innenfor et område lærer opp og veileder en kollega. Dette kan også snus, slik at en nyansatt/yngre gir opplæring og veiledning til en erfaren/eldre kollega. Dette kalles "omvendt mentoring", og kan være spesielt nyttig f.eks. når det gjelder bruk av ny teknologi.

Se eksempel her

  • YouTube har vokst frem som et av verdens største læringsmiljøer.
  • Moocs er gratis e-læringskurs. Mooc står for Massive Open Online Courses. Det norske MOOC-tilbudet er dessverre noe begrenset, men på www.mooc.no finner man en relativt komplett oversikt over dagens norske tilbud.
  • Det finnes flere nettsider som tilbyr nyttige e-læringskurs og nettressurser, blant annet edx.org og pluralsight.com.
  • Bruk av simuleringer gjør at man kan utforme arbeidsnære læringsopplegg, slik at man får øvd seg på konkrete oppgaver og situasjoner man kommer til å måtte håndtere i jobben sin. Dette kan være for eksempel være 2D- eller 3D-modell på en pc eller mobil.
  • Teknologi for virtuell, utvidet og blandet virkelighet, som briller og annet utstyr, er i rask utvikling, og prisen er fallende.
  • Bruk av elementer fra spill (gamification) kan videre øke motivasjonen for læring.
  • Det kan være lurt å konstruere en sosial dimensjon rundt e-læringen, slik at verdier fra tradisjonell undervisning kan ivaretas og gjøres digitalt. Her kan en bruke for eksempel sosiale medier, virtuelle kollokvier og diskusjonsfora.
  • Tenk big data og maskinlære også på e-læring. I digitale læringssituasjoner kan store mengder data fortløpende samles inn og analyseres. Det kan bidra til å forstå, forbedre og tilpasse læringsprosessene for den enkelte nivå og behov.
  • "Flipped classroom", eller omvendt undervisning, er en læringsmetode som snur tradisjonell undervisning på hodet. Kort fortalt vil det si at instruksjoner og forelesninger legges tilgjengelig på nettet, mens tiden i klasserommet blir brukt til oppgaveløsning og veiledning med lærer og medelever.
  • Mikrolæring er også en læringsmetode som med hell kan benyttes for læring i arbeidslivet. Mikrolæring er en metode for å lære ved å gi mottageren små, presise porsjoner informasjon. Typisk porsjoneres læringen i lett fordøyelige enheter på 10-15 minutter som distribueres ut pr e-post. Kursleksjoner har ett definert læringsmål og video er ofte det sentrale elementet, sammen med støttetekst og oppgaver.
  • Tenk nytt! Med nye digitale plattformer kan læringsaktivitet bli mer integrert i arbeidshverdagen og flytte seg over på andre arenaer.

Tre faktorer som er viktig for en bedrift som ønsker å være gode på å videreutvikle sine medarbeidere:

 

Bedriftseksempler