Relevant etter- og videreutdanning for industriansatte (operatører, ingeniører osv.) tilbys både på videregående skole, fagskole, høgskole og universitet. Har du yrkeskompetanse kan du ta videreutdanning på fagskole, mens etter- og videreutdanning på høgskole og universitet krever studiekompetanse eller tilsvarende.

Her finner du en oversikt over industrirelevant etter- og videreutdanningstilbud på høgskoler og universitet (med forbehold om endringer):

I tillegg er det flere bedrifter/industrimiljøer som har inngått samarbeid med sin lokale høgskole/universitet for å utvikle og tilby skreddersydde videreutdanningstilbud. To eksempler på dette er Stord-modellen og Mowi Academy.

Begrepet Livslang læring oppstod under kompetansereformen i 1997, mens regjeringen i 2018 innførte begrepet "Lære hele livet" i sin kompetansereform. "Lære hele livet" er regjeringens kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.

> Les mer om "Lære hele livet"

Ekspertutvalg for etter- og videreutdanning

Som en del av "Lære hele livet" ble det 2. mars 2018 opprettet et ekspertutvalg. Utvalget har fått som mandat å undersøke hvilke udekkede behov som finnes for etter- og videreutdanning i dag og i hvilken grad utdanningssystemet er i stand til å møte arbeidslivets behov for fleksible kompetansetilbud.

Ekspertutvalget legger frem sin rapport 1. juni 2019. 

> Les mer om etter- og videreutdanning i Norge i dag

• YouTube har vokst frem som et av verdens største læringsmiljøer.
• Moocs er gratis e-læringskurs. Mooc står for Massive Open Online Courses. Det norske MOOC-tilbudet er dessverre noe begrenset, men på www.mooc.no finner man en relativt komplett oversikt over dagens norske tilbud.
• Det finnes flere nettsider som tilbyr nyttige e-læringskurs og nettressurser, blant annet edx.org og pluralsight.com.
• Bruk av simuleringer gjør at man kan utforme arbeidsnære læringsopplegg, slik at man får øvd seg på konkrete oppgaver og situasjoner man kommer til å måtte håndtere i jobben sin. Dette kan være for eksempel være 2D- eller 3D-modell på en pc eller mobil.
• Teknologi for virtuell, utvidet og blandet virkelighet, som briller og annet utstyr, er i rask utvikling, og prisen er fallende.
• Bruk av elementer fra spill (gamification) kan videre øke motivasjonen for læring.
• Det kan være lurt å konstruere en sosial dimensjon rundt e-læringen, slik at verdier fra tradisjonell undervisning kan ivaretas og gjøres digitalt. Her kan en bruke for eksempel sosiale medier, virtuelle kollokvier og diskusjonsfora.
• Tenk big data og maskinlære også på e-læring. I digitale læringssituasjoner kan store mengder data fortløpende samles inn og analyseres. Det kan bidra til å forstå, forbedre og tilpasse læringsprosessene for den enkelte nivå og behov.
• "Flipped classroom", eller omvendt undervisning, er en læringsmetode som snur tradisjonell undervisning på hodet. Kort fortalt vil det si at instruksjoner og forelesninger legges tilgjengelig på nettet, mens tiden i klasserommet blir brukt til oppgaveløsning og veiledning med lærer og medelever.
• Mikrolæring er også en læringsmetode som med hell kan benyttes for læring i arbeidslivet. Mikrolæring er en metode for å lære ved å gi mottageren små, presise porsjoner informasjon. Typisk porsjoneres læringen i lett fordøyelige enheter på 10-15 minutter som distribueres ut pr e-post. Kursleksjoner har ett definert læringsmål og video er ofte det sentrale elementet, sammen med støttetekst og oppgaver.
• Tenk nytt! Med nye digitale plattformer kan læringsaktivitet bli mer integrert i arbeidshverdagen og flytte seg over på andre arenaer.

Tre faktorer som er viktig for en bedrift som ønsker å være gode på å videreutvikle sine medarbeidere:

• De ansattes ansvar for læring
• Et læringsintensivt arbeidsliv
• En bedriftskultur som fremmer læring