3.2 Finansiell ustabilitet
Det blir imidlertid for enkelt å hevde at nedgangen utelukkende skyldtes oljebremsen.
Det blir imidlertid for enkelt å hevde at nedgangen utelukkende skyldtes oljebremsen.
Maritime næringer er i utgangspunktet svært konjunkturømfintlige, siden transportbehovet stiger overproporsjonalt med høykonjunkturer og faller overproporsjonalt med lavkonjunkturer. Forskning viser at store deler av den maritime klyngen hadde mistet finansiell stabilitet gjennom gjeldsfinansiert overekspansjon i de gode årene frem til sommeren 2014. Oppgangen var verken realøkonomisk eller finansiell bærekraftig. Alt for mange skip ble kontrahert, finansiert av kostbare obligasjonslån og dramatisk høy giring. Gjeldsfinansieringen økte på bekostning av egenkapitalfinansieringen (Koilo & Grytten, 2019).
Således manglet man både likviditetsbuffer og soliditet i det krisen satte inn for alvor fra første kvartal 2015. Resultatene falt dramatisk og det oppstod gigantiske underskudd. Rederier og verft maktet ikke å møte sine gjeldsforpliktelser og etter flere runder med gjeldsforhandlinger ble eiere tvunget til å selge til kreditorene eller andre investorer.
Nedgangen skyldtes altså både oljebrems og bobleoppbygging med påfølgende finanskrise. Rederiene og verftene greide seg dårligst, mens leverandører, og service og design greide seg bedre, blant annet fordi mange av verftene var forbløffende raske til å omstille produksjonen til nye segmenter. Dermed fikk deres leverandører nye oppdrag, selv om verftene gikk på finansiell smell grunnet bortfall av offshoremarkedet og manglende kostnadskontroll ved overgangen til nye segmenter. Samtidig har man sett at bevegelsen nedover i verdikjeden fra rederiene via verftene og så til utstyrsleverandører, service og design har tatt litt tid. Bare i 2019 har Kongsberg-gruppen, som kjøpte opp store deler av Rolls Royce sagt opp 230 medarbeidere i Norge innen maritime leveranser, service og design (Finansavisen 24.09.2019).
Samtidig ser vi at de aktørene som valgte å ha en bred portefølje i sitt engasjement, og slik spredte risikoen, har greid seg relativt bra. Et eksempel på det er Havila og Havyard gruppen, hvor Sævikfamilien , som hovedaksjonærer, raskt valgte å ha en bred portefølje, med ferjerdrift, verft, rederi, kystrute, hotelldrift og fiskeriengasjement i inn- og utland (Koilo & Grytten, 2019).