Innhold

3.1 Oljebremsen ga maritim krise

Store deler av den maritime næringer ble sterkt utfordret av den såkalte oljebremsen fra sommeren 2014, da oljeprisene raste, lønnsomheten forsvant og resultatene ble negative. Aktivitetsnivået skrumpet inn ved at offshore lete- og utviklingsvirksomhet falt dramatisk. Resultatet ble at en rekke offshorefartøy ble overflødige. Ratepriser og engasjement for fartøyene raste og i mars 2019 lå om lag 100 offshorefartøyer i opplag foruten 13 borerigger (Menon, 2019a). Dermed sluttet rederne å kontrahere nye skip. Det gikk igjen utover verftenes ordretilgang og sysselsetting. Særlig en rekke verft på Vestlandet, som hadde spesialisert seg på offshorefartøy. Problemene spredte seg videre i verdikjeden til leverandørindustrien og maritim service og design. Det er estimert at 50 000 arbeidstakere hadde mistet jobben i 2016 som en direkte følge av oljebremsen.

Spesielt de maritime klyngene, som var mest involvert i offshorevirksomhet, det vil si i Møre og Romsdal, Sør-Vestlandet og Sørlandet fikk merke dette i størst grad. Den maritime klyngen på Nord-Vestlandet (Møre og Romsdal) viste seg å være mest eksponert for nedgangen, på grunn av sitt store innslag av offshore rederier. Figur 3 viser med tydelighet at det nettopp var offshoresegmentet som slet mest under krisen fra andre halvdel av 2014. Omsetningen i offshore- og riggselskaper falt merd henholdsvis 50 og 43 prosent fra toppåret i 2014 til 2017/2018 (Menon, 2019a).

Bare i Blue Maritime Cluster i Møre og Romsdal falt aktiviteten med rundt en tredel fra 2014 til 2017 (Menon, 2018). Store deler av flåten måtte selges ut på grunn av insolvente rederier og egenkapitalen forsvant for flere store aktører innen rederivirksomhet og verftsindustrien.