For å kunne ha lærlinger må virksomheten godkjennes som lærebedrift (av fylkeskommunen). Godkjenningen forutsetter at man har relevante arbeidsoppgaver som muliggjør opplæring i kompetansemålene i læreplanen for faget/fagene, og det er viktig at man har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å tilby opplæring til en eller flere lærlinger.

Bedriften rekrutterer lærlinger ved å utlyse en læreplass, eller melde behov for lærling til fylkeskommunen eller til opplæringskontoret dersom man er medlem i et opplæringskontor. En annen mulighet er å ta imot en elev i yrkesfaglig fordypning på Vg1 eller Vg2. Dette er gjerne fire til seks ukers utplassering i bedrift hvor eleven får prøve seg i faget, og mange bedrifter finner egnede kandidater gjennom denne ordningen.

Bedriften må tegne en lærekontrakt og arbeidsavtale med lærlingen. I en lærekontrakt forplikter bedriften seg til å gi lærlingen eller lærekandidaten nødvendig opplæring frem til fag-/svenneprøven. Selv om læreplanene på Vg3 / opplæring i bedrift uttrykker krav til fagkompetanse, ligger det i læreplanene muligheter for lokal tilpasning og fleksibilitet i opplæringen. Det innebærer at opplæringen i bedrift kan vektlegge noen deler av læreplanen mer enn andre. En ferdig utdannet fagarbeider anses som yrkeskompetent med den kompetansen fagbrevet krever, men kan ha ulik spisskompetanse alt etter hvilken opplæring de har fått i bedriften.

For de fleste virksomheter er lønnsnivå og lønnsutvikling fastsatt i tariffavtale. Lærebedrifter mottar et tilskudd til å dekke lønnskostnadene for hver lærling de tar inn. Størrelsen på lærlingtilskuddet fastsettes av Kunnskapsdepartementet, og endres vanligvis hvert år (basistilskudd for 2018 er på 153 053 kroner per lærling for ett år med fulltidsopplæring)

Brunvoll: Ti prosent lærlinger

Mange bedrifter velger å samarbeide med et opplæringskontor eller en opplæringsring, og det vil da være opplæringskontoret som gjør mye av oppfølgingsarbeidet rundt lærlingen. Opplæringskontorene utfører en rekke oppgaver når det gjelder både formidling av lærlinger til bedrift og oppfølging av den enkelte lærling i bedrift. Lærebedriften er medlem i et (eller flere) opplæringskontor og opplæringskontorene er finansiert av lærebedriftene ved at de beholder en del av lærlingtilskuddet til egen drift. Ifølge en forskningsrapport er omtrent 80 prosent av alle lærebedrifter tilknyttet et opplæringskontor.

Tabellen under viser andel søkere som fikk godkjent lærekontrakt i løpet av 2018. Her ser en hvor mange som har søkt læreplass og hvor mange som får ønsket sitt oppfylt. I disse tallene er alle som har søkt læreplass på førsteønske inkludert, uavhengig av om de vurderes som kvalifiserte eller ikke. Kun industrirelevante fag med flere enn 10 søkere er tatt med.

Nammo: Former fagarbeideren

Kilde: udir.no