Siden er under oppbygging

Her kommer veikartet "Kompetanse for fremtidens industri"

Innhold

Kunnskapsgrunnlag

For å si noe om utviklingen i arbeidsmarked og tilgang på arbeidskraft på kort sikt har vi benyttet NHOs kompetansebarometer og NAVs bedriftsundersøkelse. For å si noe om utvikling i arbeidsmarkedet på lengre sikt har vi benyttet SSBs framskrivninger.

Utvikling i arbeidsmarkedet og kompetansebehovet på kort sikt

I NHOs Kompetansebarometer for 2018 svarer 69 prosent av industribedriftene at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov. Flere bedrifter rapporterer om et større udekket kompetansebehov i 2018 enn tidligere; i 2017 var tallet 63 prosent og i 2016 55 prosent. Av disse rapporterer en tredjedel at de har tapt markedsandeler eller utsatt/skrinlagt investeringer som følge av udekket kompetanse i bedriften. 77 prosent av de spurte bedriftene antar at bedriften vil ha behov for ingeniør og teknisk kompetanse de neste fem årene, og 61 prosent antar at bedriften vil ha behov for fagarbeiderkompetanse de neste fem årene.

77 prosent av industribedriftene sier at de i stor eller noen grad har behov for fagkompetanse innen ingeniør- og tekniske fag de neste fem årene, og 61 prosent vil ha behov for fagarbeiderkompetanse de neste fem år.

67 prosent av industribedriftene svarer at de har behov for å rekruttere personale med fagbrev de neste fem årene, 62 prosent mener å ha behov for å rekruttere personale med bachelorgradsutdanning, 53 prosent mastergradsutdanning og 13 prosent har behov for å rekruttere personale med doktorgradsutdanning de neste fem år. Behovet for alle typer er økende med bedriftens økte størrelse. Tallene har økt to prosent fra 2017 for alle typer.

Ifølge kompetansebarometeret er det i mye større grad aktuelt for bedriften å dekke behovet for kompetanse gjennom å heve kompetansen til dagens ansatte (85 prosent) samt gjennom å ansette nye personer (80 prosent) fremfor å outsource (52 prosent) eller leie inn kompetanse (61 prosent).

> Last ned NHOs kompetansebarometer 2018

NAVs bedriftsundersøkelse viser også at mangelen på arbeidskraft innen ingeniør- og IKT-fag er økende. Den doblet seg fra 2016 til 2017, og har gått opp noe fra 2017 til 2018. Det er særlig etterspørsel etter IKT-ansatte, og størst er mangelen på systemanalytikere/-arkitekter og programvareutviklere. Mangelen innen industriarbeid har mer en doblet seg fra 2017 til 2018 og er nå estimert til 4 750 personer.

Bedriftsundersøkelsen viser at samlet har nettoandelen bedrifter som venter å øke sysselsettingen innen industrien gått betydelig opp de siste to årene. I den oljerelaterte industrien har situasjonen de siste årene vært preget av fallende oljeinvesteringer og fallende produksjon, men vi ser nå en betydelig optimisme blant næringene som er knyttet til oljeindustrien. Innen produksjon av maskiner og utstyr, som leverer mye til olje, var det i 2016 nesten like mange som ventet å nedbemanne som å øke bemanningen. I 2017 var nettoøkningen på 17 prosent, mens den i år er på hele 29. Produsenter av elektriske og optiske produkter har nå høyest nettoandel bedrifter som venter å øke sysselsettingen det neste året. Både i 2017 og i 2018 er det kun innen treforedling og grafisk produksjon er det flere som forventer nedgang enn økning i sysselsettingen. Totalt sett er mangelen på arbeidskraft i industrien estimert til 1 450 personer i 2018, som er en del høyere enn året før.
For hele industrien samlet er nettoandelen som venter å ha flere ansatte om ett år 20 prosent, opp fra 15 i fjor. Samlet sett tyder resultatene fra 2017-ndersøkelsen på at sysselsettingen innen industrien vil utvikle seg positivt fremover.

> Gå til NAVs bedriftsundersøkelser

Utvikling i arbeidsmarkedet på lengre sikt

Kilde: NOU 2019:2 Fremtidig kompetansebehov II

Ifølge SSBs nyeste befolkningsfremskrivninger vil det være flere eldre (65 år og eldre) enn barn og unge (0–19 år) i Norge i år 2033. Det antas at i 2040 vil nesten hver fjerde innbygger i Norge være 65 år eller eldre, opp fra 17 prosent ved inngangen til 2018.
SSB forventer at befolkningen vil fortsette å vokse i overskuelig fremtid, at flere vil bo i sentrale strøk, at det vil bo flere innvandrere i Norge og at det blir stadig flere eldre. Alt dette får konsekvenser for fremtidig tilbud av og etterspørsel etter kompetanse.

Framskrivninger av arbeidsstyrke og sysselsetting etter utdanning

SSBs framskrivninger viser økt sysselsetting innen offentlig forvaltning og privat tjenesteproduksjon, og redusert sysselsetting i de andre næringene i 2035, sammenlignet med 2017, se figur under. Sysselsettingen innen industrien faller i framskrivningene som følge av nedgangen i petroleumsnæringen. SSB skriver at nedgangen i oljerelatert virksomhet kan frigjøre arbeidskraft til andre næringer.

I SSBs framskrivinger stiger antall personer i arbeidsstyrken med utdanning på bachelor- og masternivå, holder seg nokså uendret for personer med videregående fag- og yrkesopplæring, og faller for personer med videregående studieforberedende eller grunnskole/uoppgitt som høyeste fullførte utdanning. SSBs nye framskrivninger fra 2018 viser et fortsatt økende utdanningsnivå i arbeidsstyrken. Dette skyldes at de som går av med pensjon har mindre utdanning enn de nye kullene som kommer inn i arbeidsstyrken, samlet sett.

I figuren under vises både fremskrevet arbeidsstyrke (tilbud av arbeidskraft) og sysselsetting (etterspørsel etter arbeidskraft). Framskrivningene viser tilnærmet balanse i 2035 mellom arbeidsstyrke og sysselsetting for personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Framskrivningene viser svakere utvikling i arbeidsstyrken (tilbud av arbeidskraft) enn i sysselsettingen (etterspørsel etter arbeidskraft) for personer med utdanning på videregående nivå eller fagskole (samlet). For personer med utdanning på bachelor- og masternivå viser framskrivingene derimot større vekst i arbeidstilbudet enn i sysselsettingen.

Men framskrivningene fanger ikke opp at de som går av med pensjon etter et langt arbeidsliv har høyere realkompetanse enn utdanningsnivået alene tilsier. Det innebærer at kompetansen deres ikke kan erstattes av en nyutdannet med samme utdanningsnivå, men snarere av en nyutdannet med et høyere utdanningsnivå. Dette betyr at den fremtidige etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft sannsynligvis kan være undervurdert.
Selv om arbeidsstyrken for personer med høyere utdanning vokser sterkt i framskrivningene, er det ikke grunn til å vente høy ledighet for personer med høyere utdanning i et generelt stramt arbeidsmarked. Arbeidsoppgaver endrer seg løpende, og blir stadig mer komplekse. SSBs framskrivninger bygger på eksisterende trender, og tar ikke hensyn til eventuelle endringer i arbeidsoppgavene fremover som kan øke etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft utover den teknologiske veksten som er lagt inn i framskrivningene.
SSB peker på at personer med universitets- eller høyskoleutdanning i mindre grad kan erstatte mangelen på personer med videregående fag- og yrkesopplæring, som illustrert i figuren under. Denne ubalansen gir dermed større grunn til bekymring. Arbeidsinnvandringen fra de østeuropeiske EU-landene har bidratt til å dekke mangel på arbeidskraft innen håndverksfag. Dersom innvandringen fra de østeuropeiske EU-landene avtar, taler det isolert sett for at mangelen på arbeidskraft innen håndverksfag blir større enn tidligere antatt.