Innhold

Batteriteknologi – ny norsk storindustri for verdensmarkedet?

Batterirom

Batterirommet på bilferga M/F «Kommandøren». Foto: Corvus

Etterspørselen etter batterier øker over hele verden og på tvers av alle bransjer på grunn av klima og miljøhensyn.

Eksempler
Kraftsektoren Verden står fremfor store endringer i måten vi skaper, distribuerer samt forbruker elektrisk energi på. Ved store kraftbehov vil energilagring i økende grad tas i bruk som en del av strømnettet for å redusere utbygging av infrastruktur på land.
Transport Elektrifisering av alle typer transport som bil, tog, buss, lastebiler og skipsfart vil øke videre. Norge ligger i front når det gjelder andelen av solgte elektriske biler for persontransport og vi er verdensledende på elektrifisering av skip.
Akvakultur Batteri vil i større grad tas bruk innen akvakultur for å redusere utslipp og støy fra dieselaggregat.
Olje og gass I petroleumsbransjen ser vi nå de første pilotprosjektene for energilagring både på havbunnen og i operasjoner for utvinning av olje og gass. Kraftbehovet ved utvinning av olje og gass er enormt stort. Ved å bruke batteri kan en i mange tilfeller redusere antall gassturbiner og dieselgeneratorer i drift. I tillegg til at en kan regenerer energi fra operasjoner offshore og lagre det i batterier til senere bruk.
Unik posisjon

Norge har unik posisjon til å satse på utvikling og produksjon av battericeller. Flere forhold ligger til rette for dette:

Fremtidens lavutslippssamfunn vil etterspørre produkter med lite karbonavtrykk i produksjon og ved bruk. Det vil i tillegg være økt behov for produkter til produksjon og lagring av fornybar energi. Norge ligger langt fremme når det gjelder krav og tiltak for å redusere utslipp på alle områder. I tillegg har vi ren, grønn kraft og mye prosessindustri noe som gir store muligheter for å ta en ledende rolle innen utvikling og produksjon av innsatsfaktorer til batteri.

Dagens situasjon og utfordring

En stor kilde til kritikk av batteri er at det er svært kraftkrevende å fremstille battericeller, og at karbonregnskapet derfor ofte går i minus. Det er store forskjeller på applikasjoner når en ser på karbonnøytralitet.

Elbiler blir ikke karbonnøytrale før etter lang tid, opp til flere års drift – avhengig av graden av fornybar energi i strømmiksen

For en ferge som er i kontinuerlig drift er dette annerledes. En nylig gjennomført LCA (life cycle analysis) gjort av blant andre DNV GL viser at en bilferge kan være karbonnøytral etter under to måneder i drift dersom strømmen som driver den kommer fra fornybare kilder. Dersom en legger gjennomsnittsstrømmen i verden til grunn så vil den samme bilfergen være karbonnøytral før det har gått et år.

I dag kommer de aller fleste battericeller fra Asia – først og fremst fra Japan og Korea, men i økende grad også fra Kina. Produksjon av battericeller er ekstremt kraftkrevende og det brukes i stor grad kullkraft for å dekke energibehovet. Eksempelvis kan det gå med opptil 200 kWh elektrisk kraft per kWh battericeller produsert. Dette tallet vil variere i forhold til klimatiske forhold slik som luftfuktighet, siden mye av energien går med til å tørke ingredienser til batteriproduksjonen og tørke produksjonslokalene der celleproduksjonen foregår. Gjennomsnittstemperaturen i Shenzhen der det foregår mye batteriproduksjoner på 23 grader, mens gjennomsnittstemperaturen i Norge er på rundt 7 grader langs kysten i Sør-Norge og ned mot 3 grader nord i Nordland.

I den forbindelse er det verdt å merke seg at vanninnholdet i luft ved 50 prosent luftfuktighet ved 3 grader er bare 15 prosent av vanninnholdet i luft ved 23 grader. Det sier seg selv at det kan være mye penger å spare på å legge battericelleproduksjon til et kaldere klima. Kaldt og tørt vil være best. Norge har mange slike steder og gode havner langs kysten.

Markedsmessig er utfordringen at vi har et lite hjemmemarked.

Norge er gode på applikasjoner med batterier, men ikke på innholdet i selve battericellene.

Hva skal til for å lykkes?
  • Økt satsing på kompetanse, forskning og utvikling vil gi bedrifter konkurransefortrinn innen teknologiutvikling og ressurseffektiv og bærekraftig produksjon av innsatsfaktorer.
  • Økt satsing på pilotering og tilrettelegging av virkemidler. Dagens ordninger er gode, men bør utvides for å kompensere for et lite hjemmemarked. Norge må bli pilotlandet for fremtidens bærekraftige samfunn. Norge og norsk industri må utvikle nisjer og løfte disse opp til markedsledere innenfor sine områder. Staten må inn med virkemidler gjennom hele utviklingsløpet for at vi skal få det til.

Å bygge opp ny industri er kapitalkrevende. Grundige analyser og en god businesscase er derfor helt avgjørende. Dersom en bygger et firma sammen med store norske aktører og staten, vil en mest sannsynlig kunne skape nok interesse blant eksterne investorer til at dette kan la seg gjennomføre

Fordeler
  • Vi bygger kompetanse lokalt
  • Vi skaper et cluster innen kraft, lagring og energi optimalsiering.
  • Vi skaper ny norsk industri og eksportmuligheter
  • Vi gir grobunn for nye næringer og nye arbeidsplasser