Konjunkturrapporten

Innhold

1 SITUASJONEN I INDUSTRIEN

1.1 Industrien i 2020

1.1.1 Omsetning og eksport

2019 ble et bra år for industrien i gjennomsnitt, jf. kapittel 1.2.

For 2020 spår vi en viss vekst i omsetningen. Oljeinvesteringene, som i fjor hadde et kraftig rykk, fortsetter på et relativt høyt, men noe lavere nivå i år. Men internasjonalt er det nå blitt mer fart i oljeinvesteringene. Ellers blir nok 2020 et år med svært stor usikkerhet internasjonalt, samt en noe avtakende vekst hos handelspartnerne i forhold til fjoråret.

Med basis i høykostlandet Norge bør industrien helst ha en viss årlig vekst for å kunne vri seg over mot markeder som betaler bedre og vekk fra markeder hvor priskonkurransen gjør det vanskelig over tid å drive lønnsomt. Årets vekst er på grensen av dette.

Materialet Norsk Industri sitter med, med svar fra i underkant av 350 bedrifter/konserner, har svært stor spredning. Noen bedriftssegmenter gjør det bedre enn andre. Dette gjør det krevende å lage en makroprognose for industrien, ettersom også representativiteten i materialet varierer på bransjer. Dette har vi søkt ivaretatti vår vurdering.

Av de 100 bedriftene i utvalget med størst omsetning, spår hele 30 av dem tosifret vekst i omsetningen inneværende år, mens bare fem spår tosifret omsetningsfall. Men når vi graver ytterligere i dette ser vi at bedriftene på topp 30 jevnt over har relativt små utslag, med fire bedrifter

på tosifret vekst og tre med tosifret fall. De som er ranket mellom nr. 30 og 100 omsetningsmessig har friskere tall – der har 26 bedrifter tosifret vekst, mens kun to har tosifret omsetningsfall. Den ene av våre konklusjoner er derfor klar: det er de «mellomstore» bedriftene (omsetning i intervallet 100 – 700 millioner årlig) som ser ut til å ha best utsikter i år.

Når vi ser på prognosene for eksport, så går noe av den samme tendensen igjen, selv om den der ikke er så klar. For her er forskjellen større mellom bransjer. De som selger mer enn 25 prosent til oljeselskapene/leverandørindustrien har jevnt over bedre eksportvekst. Det stemmer bra med det allmenne inntrykket at norsk sokkel kom seg raskere etter oljeprisfallet enn sokler i andre land. Så i år kommer den store eksportveksten til utenlandske oljeprovinser. Her er eksportveksten tosifret. For annen eksportindustri er vår prognose ensifret positiv. Dette innebærer at eksport-veksten er bredt fundert. En historisk svært svak kronekurs bidrar fortsatt godt til konkurranseevnen på eksportmarkedene så eksportveksten kan fortsette på tross av generell avmatning internasjonalt.

Med en viss usikkerhet våger vi oss å spå, totalt for industrien under ett, en omsetningsvekst på to–tre prosent, her-under en eksportvekst på ca. syv prosent. Dermed spår vi også en avmatning på hjemmemarkedet. Det ligger i korta at eksportprognosen baserer seg på at de mange faresignalene internasjonalt ikke eskalerer gjennom året.

1.1.2 Sysselsetting – fast ansatte

2019 ble et år med svært sterk økning i industriens sysselsetting, jf. kapittel 1.2.

Med såpass forsiktige anslag på om-setningsøkning i år, burde det ikke overraske at vi spår ganske stabil sysselsetting når det gjelder fast ansatte. Industrien må ha produktivitetsvekst for å overleve i en hard internasjonal konkurranse, da kreves det en viss vekst i omsetningen for å holde på egen sysselsetting. Da SSB tidligere har konstatert at nesten en av fire kroner fra innenlands tjenesteproduksjon etterspørres av industrien, blir også i år industriens virkning på samfunnet langt større enn hva som skjer innenfor industriens egne «murer».

85 av topp 100 bedrifter omsetnings-messig forventertilnærmet uendret sysselsetting. Åtte bedrifter venter å øke bemanningen vesentlig, mens syv forventer vesentlig reduksjon.

1.1.3 Innleie

2019 ble et år med sterk økning i innleie, jf. kapittel 1.2.3. Det er mest prosjektbaserte bedrifter, og særlig verftene, som i størst grad må leie inn mye arbeidskraft i en første fase av en brå konjunkturoppgang som vi så innen oljeindustrien i fjor.

I år faller innleie signifikant, ettersom markedet roer seg og noen større prosjekter som krevde svært mange medarbeidere innenfor en kort tids-periode, nå går mot slutten.

Av topp 100 bedrifter omsetningsmessig, varsler 93 uendret antall innleide (og de fleste har knapt noen), mens kun 1 prosjektbasert bedrift øker vesentlig og 6 bedrifter reduserer antall innleide signifikant.

1.1.4 Investeringer i kapasitet

2020 blir tredje året på rad med høye industriinvesteringer i nye maskiner og nytt produksjonsutstyr (se omtale i kapittel 1.3). Investeringene har hovedsakelig vært innenfor prosessindustri og næringsmiddel-industri, særlig innen oppdrettsdelen. Mesteparten av investeringene har vært gjort for å øke produksjonskapasiteten, og noe har vært gjort for å øke produktiviteten og tilfredsstille miljøkrav.

Dermed har tradisjonell industri en høyere produksjonskapasitet i starten av 2020 enn i starten av 2019. Hvis den internasjonale uro stabiliseres eller reduseres, og kronen holder seg svak, vil det være grunnlag for at tradisjonell industri får et bedre år i 2020enn de har hatt siden finanskrisen i 2008. Produksjonen i denne del av industrien, «industri som ikke er petroleumsrettet», har med noen få unntak vært lavere enn nivået i 2005 som i statistikken er satt lik 100.

Tradisjonell industri hadde en sterk utvikling frem til finanskrisen. God vekst fra 2002-2008 drevet av investeringer, innovasjon og gode markeder. Etter finanskrisen har produksjonen i denne delen av industrien vært stabil og lav. Kilde: SSB - produksjonsindeksen

Dette har vært en overraskelse, fordi den svake kronen siden 2015 har bedret lønnsomheten i tradisjonell industri, lønns-oppgjørene har vært relativt moderate og selskapsskatten er redusert. Men frem til 2017 har investeringene vært lave, klima-politikken for kvotepliktige bedrifter har vært strammet inn, CO2-avgiftene har økt betydelig for ikke-kvotepliktige bedrifter og utviklingen i verdenshandelen har vært svak.

Produksjonen i europeisk prosessindustri har gått betydelig ned de siste ti årene, blant annet på grunn av karbonlekkasje. EU er eneste større marked med en pris på CO2-utslipp, og mange europeiske bedrifter har lagt ned og flyttet pro-duksjonen til områder uten karbonprising. I tillegg har Norge innført svært høye avgifter på ikke-kvotepliktig sektor, og både i 2018 og 2020 har mindre og mellomstore bedrifter i industrien fått meget store kostnadsøkninger på grunn av CO2-avgifter. I 2020 er det om lag 30 industribedrifter som får en kraftig kostnadsøkning på grunn av innføring av CO2-avgift på propan og LNG (se kapittel 4 for en nærmere gjennomgang av skatt, avgift og karbonlekkasje).

Innenfor tradisjonell industri har det vært store forskjeller mellom bransjer og bedrifter. Noen bedrifter har hatt en svært sterk utvikling drevet av innovasjon, mens andre bedrifter har hatt kostnader og markeder mot seg. Fra 2005 til 2013 ble for eksempel produksjonen i treforedlingsindustrien halvert, og forbedrede rammebetingelser siden 2014 har ikke gitt noe løft i investeringene for skogbaserte næringer. Bedriftene som har vært leverandører til solcelleindustrien har opplevd svært store prisfall på produktet, med store konse-kvenser for produksjon og sysselsetting i bedriftene.

Men i 2019 har ny produksjonskapasitet gitt økning i produksjonen for tradisjonell industri, og i 2020 vil det være ytterligere kapasitet som blir satt i produksjon. Dermed kan det bli første året der trad-isjonell industri igjen passerer nivået for industriproduksjon fra 2005 på 100.

1.2 Industrien i 2019

1.2.1 Produksjonsvekst og høyere verdiskaping i 2019

Omsetningen i industri og bergverks-bedriftene økte med 5,1 prosent i 2019, til 895 milliarder kroner. Omsetningen fordelte seg med 513 milliarder kroner på hjemmemarkedet (+ 5,2 prosent) og 382 milliarder kroner på eksportmarkedet (+ 5,1 prosent). Omsetningsveksten var litt i underkant av vår prognose fra 2019 i fjorårets Konjunkturrapport på seks–åtte prosent omsetningsvekst både på hjemme- og eksportmarkedet. Frem til august lå eksportmarkedet an til å øke med åtte prosent for industrivarene, men svakere utvikling i verdensmarkedet i andre halvår reduserte eksportveksten gradvis. Se kapittel 1.2.2 for en nærmere gjennomgang av eksportinntektene for industribedriftene.

Verdiskaping industri, glidende tolvmåneders perioder. Kilde: SSB – Nasjonalregnskapet, Norsk Industri

Svakere krone i 2019 bidro til økte priser på eksportproduktene, globale petroleumsinvesteringer økte, flere skip ble kontrahert og ny produksjonskapasitet bidro til en viss økning i eksportvolumet.

Produksjonsmiksen i 2019 ble bedre enn 2017/2018 for industribedriftene. Verdi-skapingen (omsetningen minus innkjøpte varer og tjenester) økte i 2019, fra knapt 215 milliarder kroner i 2018 til nærmere 230 milliarder kroner i 2019 (7 prosent). Målt i faste 2017-kroner viser foreløpige tall en økning i verdiskapingen på tre prosent.

Som figuren over viser var det særlig i andre og tredje kvartal at verdiskapingen steg. I fjerde kvartal var utviklingen svakere i prosessindustrien på grunn av internasjonal uro og krevende markeder.

Verdiskapingen i industri og bergverk var stabil på 210–215 milliarder kroner fra 2015–2018. I 2019 løftet verdiskapingen seg 15 milliarder kroner på grunn av økt produksjon og bedre kostnadskontroll.

Uro i verdenshandelen og en meget svak internasjonal vekst gjorde at industri-bedriftene som defineres utenfor olje-klyngen hadde en svak eksportutvikling i 2019. Hjemmemarkedet for disse bedriftene økte under en prosent, som vanlig, mens eksportmarkedet svekket seg gjennom 2019 og endte på en vekst på 2,6 prosent.

Leverandørindustrien til olje og gass hentet markedsandeler i Norge og internasjonalt og skaffet ordrer i markeder utenfor oljeklyngen i 2019 med omsetningsøkning over ti prosent. Øvrig industri har kun en liten omsetningsøkning.

Bedriftene som rubriseres til oljeklyngen i industrien (petroleumsrettet leverandør-industri) hadde et bedre år i 2019 etter flere svake år fra 2015. Flere faktorer trakk i samme retning, og gjorde at omsetningen steg over 15 prosent både på hjemme- og eksportmarkedet. Noen av leverandør-industribedriftene rubriseres til bransjen utvinningstjenester til petroleum, til sammen bedrifter med vel 30 000 årsverk i 2019. To tredjedeler av disse bedriftene er industribedrifter som deler av Aker Solutions og deler av Aibel, mens en tredjedel er offshorerederi/serviceselskap. Hvis disse bedriftene inkluderes i omsetningstallene (se figur over) endres utviklingen i begge markeder markant, enda bedre på hjemmemarkedet og svakere på eksporten. Faktorene som bidro til den høye omsetningsveksten for disse bedriftene var:

  • Svakere krone
  • Høyere petroleumsinvesteringer på norsk sokkel
  • Større markedsandel for de norske bedriftene
  • Høyere internasjonale petroleumsinvesteringer
  • Vellykket omstilling til nye markeder som havvind, batteri og miljøvennlig skipsfart

Mens topplinjen økte for disse bedriftene, er det stor forskjell i hvordan inntjeningen utviklet seg. For noen av bedriftene har det vært elendig inntjening siden oljeprisen falt i 2015, mens andre har klart seg bedre. For de fleste leverandørbedriftene er det et fellestrekk at inntjeningen i 2019 ble like god eller bedre enn i 2018. En annen felles utfordring er at arbeidsmarkedet strammet seg til og behovet for innleie av arbeidskraft økte gjennom 2019.

Produksjonen i industri og bergverk steg tre prosent i 2019. Etter et svakt første kvartal økte produksjonen i andre kvartal og industriproduksjonen har vært på et høyt nivå i fjorårets ni siste måneder.

Leverandørbedriftene til petroleumsnæringen økte kraftig, særlig har verfts-industrien økt produksjonen både fra kunder i petroleumssektoren og fra andre kunder som oppdrettsbedrifter, fergeselskap og cruiserederi.

Den ikke-petroleumsrettede industrien, ofte kalt tradisjonell industri, hadde en nedgang i produksjonen fra 2018 til 2019 på grunn av økende internasjonal handelsuro og påfølgende nedgang i veksten i verdensøkonomien (se kapittel 2). Svakere utvikling for denne del av industrien har forsterket seg gjennom 2019, og i november registrerte SSB årets laveste produksjon i sesongjusterte tall. Se også omtale ovenfor at mulighetene og oppsummering av produksjonsutviklingen i tradisjonell industri de siste 20 årene.

1.2.2 Eksport 2019

Eksportinntektene til fastlands-bedriftene økte med 17,6 milliarder kroner (3,9 prosent) til 473 milliarder kroner i 2019. Fastlandsbedriftene stod for 52,3 prosent av samlet vareeksport, noe som var den høyeste andelen avvareeksporten siden 1990-tallet.

Sist gang fastlandseksporten var større enn øvrig vareeksport, inkludert råolje og naturgass, var i 2016, og før det i 1999, da fastlandseksporten var høyere enn øvrig vareeksport under Asia-krisen.

Industrivarene, utenom raffinert petroleum økte til 255 milliarder kroner (5,1 prosent) i 2019. Petroleumsprodukter gikk ned 7,8 prosent til 70 milliarder kroner. Størst fremgang var det innen maskiner, produksjonsutstyr som øker med 9,4milliarder kroner (11,3 prosent) til 92,6 milliarder kroner. Størst økning er det i varegruppen for instrumenter mv. med en vekst på 32,5 prosent til 12,8 milliarder kroner. Dette er produkter som brukes til skip, borerigger og andre havbaserte produkter som fiskemerder. Fisk og fiskeprodukter beholdt posisjonen som største eksportvare fra fastlandet med en eksport på 104 milliarder kroner (økning på 8,3 prosent). Produktene fra prosessindustrien hadde i 2019 et dårlig år på grunn av lavere priser på verdensmarkedet, se tabell under for utviklingen for de viktigste eksportvarene.

Svakeste eksportvare i 2019 var elektrisk kraft som reduserte eksporten med 41 prosent (3,3 milliarder kroner) og endte på eksportinntekt på 4,6 milliarder kroner. Minst fem industribedrifter har høyere eksport i 2019 enn hele kraftbransjen.

Et lyspunkt for prosessindustrien var at eksporten økte over ti prosent i desember. Også andre industrivarer som maskiner (12,7 prosent) og kjemiske produkter (14,6 prosent) hadde stor vekst i eksportinntekter i desember 2019 sammenlignet med desember i 2018.

Viktigste eksportvarer for fastlandsbedriftene

Milliarder kroner

2018

2019

Endring

Prosent

Fisk mv.

96,1

104,1

8,0

8,3 %

Maskiner mv.

83,2

92,6

9,4

11,3 %

Raffinerte petroleum

76,3

70,3

-6,0

-7,8 %

Metaller

64,8

67,0

2,1

3,3 %

Kjemiske produkter

59,8

60,8

1,0

1,7 %

Instrumenter

9,7

12,8

3,1

32,5 %

Skogprodukter

12,2

12,3

0,1

0,8 %

Samlet økte eksportinntektene fra fastlandsbedriftene med 3,3 milliarder kroner (9,3 prosent) i desember, til 39 milliarder kroner. Eksporten av råolje økte 11 milliarder kroner til 28,3 milliarder kroner på grunn av at Sverdrup-feltet nå er i produksjon. Men eksporten av råolje gikk ned 13,6 milliarder kroner i 2019 til 248 milliarder kroner, og eksporten av naturgass var på 171 milliarder kroner etter en nedgang på hele 95 milliarder kroner i løpet av fjoråret.

1.2.3 Sysselsetting

Sysselsettingen i industrien steg gjennom 2019 med 6–7000 personer til 230 000 viser beregninger basert på SSBs Nasjonalregnskapstall. I tillegg økte sysselsettingen i tjenestenæringen til petroleumssektoren med 4000 personer, hvorav nærmere 3000 ble ansatt i industribedrifter. I tillegg var det en markant økning av innleid arbeidskraft til industriproduksjon i løpet av fjoråret.

I starten av 2015 var det ifølge nasjonalregnskapstallene over 230 000 ansatte i industri og bergverk, men med oljeprisfallet på 75 prosent gjennom 2015 falt sysselsettingen til 215 000 i starten av 2017. Før finanskrisen i 2008 var det 258 000 ansatte i industrien, i tillegg til 20 000 i tjenestenæringen til petroleum og noen titusen innleide og tjenesteleverandører i industribedriftene.

Samlet var det mer enn 10 000 flere som arbeidet i industribedriftene ved utgangen av 2019 enn et år tidligere. Økningen kom, som nevnt, i tjeneste-næringen til petroleum (4000), verksted (3500), verft (1000) og installasjon/maskiner (1000). Trelast, bergverk og øvrig industri hadde en liten økning i sysselsettingen i 2019, mens både prosessindustrien og næringsmiddel-industrien hadde uendret sysselsetting. Innen prosessindustrien var det økning i sysselsettingen i metallurgisk industri og nedgang for de andre bransjene.

Innleie brukes særlig i prosjektbasert industri, og da mest hos de verftene som preges av få, men større ordre. Slike bedrifter skiller seg fra mye annen industri hvor det ruller og går med større og mindre ordre hele tiden. Over år har prosjektbasert industri erfart at permitteringer har mange baksider økonomisk og rekrutterings-messig, de har derfor endret sin filosofi til heller å ha en fast bemanning som i minst mulig grad er avhengig av konjunkturer, og så brukes innleie til de store svingningene i ordremassen. Ved lengre oppgangskonjunkturer økes likevel kjernebemanningen noe.

Åpningen av EU østover på 2000-tallet ga tilgang til store mengder innleide kvalifisert arbeidskraft, men det er viktig å få med at mange innleide nordmenn også pendler til verftene vestpå fra Østlandet, hvor de har base.

Innleie øker ofte sterkest i første fase av en oppgangskonjunktur. Leverandørindustrien til olje og gass, samt noen større skipsverft opplevde solid ordreinngang i fjor. Det er hovedårsaken bak kraftig økt innleie i industrien da. Innen leverandørindustrien var det stort arbeidspress med stramme tidsrammer på eksempelvis prosjekter som Martin Linge, samt oppgradering av Njord A og B og Jotun som særlig bidro. Noen bedrifter har måttet dra opp bemanningen med nær 1000 ansatte på kort sikt. Det er umulig å gjøre dette uten mange innleide.

Det er også et faktum at det nå er vrient å få tak i store mengder fagfolk på kort sikt, som sveisere, industrirørleggere, stillas-byggere, isolatører, malere mm. Særlig når etterspørselen kommer så raskt tilbake som nå. Da blir det innleie eller å si nei til kontraktene. Sertifiserte sveisere er nå faktisk mangelvare i Europa. Mange bedrifter er parallelt svært flinke til å ta inn lærlinger. De aller fleste lærlingene får deretter fast jobb Mange unge ufaglærte tas inn. Også folk rett fra NAV.

Debatten om innleie fører ofte til polarisert debatt. Derfor var det viktig for oss at Fafo i sin rapport nr. 2019:25 «Bemanningsstrategier i små og mellomstore industribedrifter i Hordaland» sier: «Å øke grunnbemanningen og ansette fast er derfor en bemann-ingsstrategi som bedriftene først tar i bruk når det økte bemanningsbehovet ser ut til å vedvare.» Det er slik vi også ser på denne problemstillingen.

1.3 Industriinvesteringer

Industribedriftene økte investeringene kraftig i løpet av 2019 til det høyeste nivået siden 2008, målt i reelle kroner. En rekke ulike bedrifter startet opp og gjennomførte investeringer i bygg, maskiner, produksjonsutstyr, innovasjon og forskning. Oppgangen i industriinvesteringer startet sommeren 2018 og har økt hver måned siden, og det ligger an til høye investeringer også i 2020. Dermed blir industriinvesteringene i 2018, 2019 og 2020 de høyeste noensinne i en treårsperiode.

Industriinvesteringene var i 2019 rekordhøye i nominelle kroner, og de høyeste siden 2008 målt ved faste 2017-kroner. Svært mange bedrifter har investert i nye maskiner og nytt produksjonsutstyr siden sommer 2018. Kilde: Norsk Industri

Nasjonalregnskapet beregner industriinvesteringene hver måned, og nivået for 2019 ligger på 57 milliarder kroner på årsbasis. Dermed er investeringene i industri og bergverk høyere enn rekordåret i 2008, og nesten på nivå med 2008 i faste kroner.

Norsk Hydro har gjort store investeringer fra 2016–2020 i den norske virksomheten, nærmere 15 milliarder kroner i de ulike aluminiumsverkene, fabrikkene og i kraftproduksjon. Investeringene øker produksjonen i Norge med om lag 40 prosent sammenlignet med 2010.

De siste årene har Kværner investert 1,5 milliarder kroner i norsk virksomhet, først og fremst investeringer for å gjøre bedriften mer effektiv. Nærmere halv-parten av investeringene er gjort i

Statistisk sentralbyrå gjennomfører en spørreundersøkelse om industriens investeringer i maskiner og produksjonsutstyr fire ganger i året, tilsvarende gjøres for kraftforsyning og petroleumsvirksomhet. Undersøkelsen går ut til om lag 1800 respondenter og har høy svarprosent. Investeringer i forskning/innovasjon er ikke med i undersøkelsen. For 2019 anslår SSB på bakgrunn av tallene som rapporteres at det investeres for 35 milliarder kroner i industri og bergverk. Dette er en svært kraftig økning fra 2018 da tilsvarende investeringer var på 25 milliarder kroner.

For 2020 forventer bedriftene om lag det samme investeringsnivået, ca. 25 milliarder kroner, som i 2019 når bedriftene ble spurt i oktober/november (anslag gitt på sammenlignbare tidspunkt).

Situasjonen i 2020 er den samme som i 2019 med mange forskjellige investeringer i ulike bransjer. Næringsmiddelindustrien er bransjen med de høyeste investeringene, og fortsatt er industridelen av oppdrett dominerende i utvalget mens de planlagte investeringene i prosessindustri går ned i år. Derimot venter bedriftene en vekst på 70 prosent i investeringene i maskinindustrien i 2020.

I tallene for 2019 utgjorde investeringer i prosessindustrien i underkant av 60 prosent av industriinvesteringene, mens i de planlagte investeringene for 2020 utgjorde prosessindustrien 47 prosent av investeringene. For næringsmiddelindustrien er andelen økt 20 prosent i 2019 til 27 prosent av industriens investeringer i 2020.

Bransjen som har hatt størst økning i investeringene gjennom 2019 er maskininstallasjon, som blant annet omfatter ABB Holding AS, Kongsberg Aviation Maintenance Services AS og deler av PON Equipment AS. Bransjen hadde planlagte investeringer på 0,5 milliarder kroner høsten 2018, mens foreløpige tall for 2019 viser investeringer på 2,5 milliarder kroner, ifølge spørreundersøkelsen.

Investeringene i industrien skiller seg fra kraftforsyning og petroleum ved at mange flere investeringer i maskiner og produksjonsutstyr gjøres med en kortere tidshorisont. Det betyr at investeringer kan besluttes og gjennomføres i løpet av inneværende år. For større investeringer vil vanligvis prosessene frem til iverksettelse av investeringer ta noe lengre tid.

Rekordmange investorer har gjort mellom-store og større investeringer i 2018/19. De største pågående investeringene i nytt produksjonsutstyr er:

I løpet har 2019 har Wacker Chemical på Kyrksæterøra startet en ny silisiumsovn og Jotun har tatt i bruk sitt nye FoU-senter i Sandefjord. Begge investeringene har vært i milliardklassen. Silisium-ovnen til Wacker er den største i sitt slag i verden med en kapasitet på 30 000 tonn silisiummetall.

Investeringene knyttet til videreutvikling av oppdrettsnæringen gjennom utviklings-konsesjoner og landbasert oppdrett er både i 2019 og 2020 betydelige. Norske leverandørbedrifter har store ordrer knyttet til disse anleggene som er settefiskanlegg, lakseslakteri, fôrfabrikker og produksjonsutstyr og maskiner til sjømerdene og de landbaserte anleggene.

Ved siden av nye investeringer i prosessindustri og næringsmiddel er det store muligheter for investeringer i andre deler av fastlands-Norge. Innen miljøvennlig skipsfart foregår flere store satsinger allerede (se faktaboks under om batterinæringen). Satsingen på forbybar energi er kommet langt og skogen gir oss gode muligheter fremover. Norsun i Årdal har fått Nysnø med på laget og investerer 150 millioner kroner i fabrikken i 2019/2020, men vurderer milliardinvesteringer i årene fremover hvis markedsforhold og priser tillater det.

Utviklingen av batterinæringen

Bruk av batteri i transportmidler har hatt en eventyrlig utvikling de siste årene. I Norge er den mest påfallende utviklingen det økende salget av elbiler, på grunn av kraftige økonomiske insentiv knyttet til lavere avgifter. Kanskje enda mer nasjonaløkonomisk interessant er utviklingen som har vært på bilferger, der det har vært en betydelig industriell utvikling knyttet til nye elektrifiserte løsninger. Denne utviklingen har vært drevet av statlige forordninger og krav om null- og lavutslipp i fergesektoren.

For privatbilmarkedet er elmotorene og annet utstyr i stor grad produsert i andre land, mens for ferger og andre skip har industrien i Norge vært med og lagt grunnlaget for en ny batterinæring. Blant annet er det i 2019 igjen åpnet batterifabrikker i Norge (Siemens i Trondheim og Corvus i Bergen), hvor batteripakker settes sammen med celler levert fra underleverandører. I tillegg er det bygget opp en rekke jobber i andre deler av batteriverdikjeden i Norge. Tilknyttede nyvinninger er ladeteknikk for ferger, og nye automatiske fortøynings-system, som er en nødvendighet for effektiv utnyttelse av batteriene.

For bilfergene har Enova spilt en nøkkel-rolle etter at mandatet til statsforetaket i 2015 ble endret til også å kunne gi støtte til produksjon av miljøvennlige skip.

Dette har bidratt til at nesten alle større fergesamband vil ha en eller flere elektriske eller hybridferger innen 2021 (ca. 80 av totalt 217 ferger). I seg selv vil dette redusere norske utslipp av CO2, NOx, svovel og partikler betydelig.

Mange av kontraktene knyttet til ferger ble inngått i 2017-2019. Noen er levert, de resterende er i produksjon eller prøvedrift ved inngangen til 2020. For å oppnå lavutslipp også i andre segment arbeides det hardt for å finne løsninger for hurtigbåter og andre skip.

Det er god driftsøkonomi i å utstyre offshore-skip med en kombinasjon av diesel- eller LNG-motorer og en batteri-pakke. En slik løsning («peak shaving») kan spare 15-20 prosent av drivstoffkostnadene. Også andre skipstyper kan spare kostnader ved en slik installasjon.

Det er mulig å installere batteripakker i de fleste skip, og våre medlemsbedrifter har en voksende ordrebok for etterinstallering av batteripakker til ulike forsyningsskip. For nye skip kan det legges til rette for større batteripakker enn ved ombygging, og våre bedrifter arbeider blant annet med innovasjoner for å få til batteripakker som for eksempel kan drifte cruiseskip inn og ut av verdensarvfjordene, slik myndighetene krever fra 2026.

Vi har kompetansen

Verdikjeden for batteriproduksjon har flere ulike og interessante produksjons-utfordringer, fra råvarer til gjenvinning. Våre bedrifter arbeider med å etablere produksjon i flere deler av verdikjedene. Blant annet undersøker Elkem muligheten for produksjon av grafitt til anoder i en fullskalafabrikk bygget på fersk erfaring fra pilotfabrikken i Kristiansand. Både silisium og aluminium er viktige deler av både batteripakker og til andre formål for å legge til rette for elektrifisering (vekt, ledninger, isolasjon osv.).

Norsk Industri er kjent med flere konkrete initiativer fra internasjonale aktører som vurderer å sette opp industri i Norge innen verdikjeden rundt batteriproduksjon. For mange er Norge et av få internasjonale alternativer de vurderer. Selv om Norge er et høykostland, så er produksjonen såpass høyautomatisert at lønnsnivået ikke er like viktig. Viktigere er norsk kompetanse, samt noen sluttkunder innen maritime næringer mm. Flere av disse er i prosess som kan få ønsket utfall i 2020–2021.

Et annet norsk selskap, Freyr AS, vurderer muligheten for å bygge en fabrikk for pro-duksjon av battericeller i Nordland. Et tilsvarende svensk initiativ viser at Norden er velegnet for produksjon av battericeller med basis i velprøvet industripolitikk, fornybar energi, solid industrikompetanse og god tilgang på infrastruktur, vann og areal.

I Sverige bygger selskapet Northvolt en gigafabrikk for produksjon av battericeller med en produksjonskapasitet på 32 GWh (Northvolt Ett). I tillegg skal det startes bygging av en fabrikk i Niedersachsen i Tyskland (Northvolt Zwei) med enkapasitet på 16 GWh, som kan økes til 24 GWh. Fabrikken er en joint venture med Volkswagen.

Volvo personbiler har et 78 kWhs batteri på elbilene som leveres i 2020 (blant annet Volvo XC40), og kapasiteten til fabrikken i Nord-Sverige er dermed 400 000 elbiler.

Når det gjelder resirkulering av batterier er det flere fabrikker i Norden. Den største er Boliden Bergsö i Landskrona/Malmø som gjenvinner bly fra fire millioner bilbatterier årlig. 70 prosent av det gjenvunnede blyet blir brukt i nye batterier.

Det internasjonale energibyrået (IEA) legger i sin siste analyse til grunn at antall elbiler vil øke fra 5,2 millioner personbiler i 2018 til 120 millioner biler i 2030, en økning fra 0,33 prosent av verdens bilflåte i 2018 til 7 prosent av verdens biler i 2030. I scenariet som beskrives som EV30@30 vil elbiler, inkludert tohjulere og trehjulere, stige til 250 millioner enheter i 2030.

Med andre ord vil det både til skip og landbasert transport være stort behov for batterier i årene fremover. I tillegg vil det være et økende behov for batterier til lagring av elektrisk kraft, blant annet til å lagre overskudds solenergi og vindkraft.

Norge eksporterer over fire millioner kubikkmeter tømmer mv. i året. Det er flere pågående initiativ for å starte ny industriproduksjon basert på dette tømmeret. Statkraft og det svenske treforedlingskonsernet Södra er for eksempeli gang med å bygge et pilotanlegg for produksjon av bioråolje på Tofte i (nye) Asker. Hvis prosjektet er vellykket, kan det ligge til rette for bygging av en fullskala-fabrikk på Tofte, og etter hvert flere fabrikker både i Sverige og Norge. Et annet tilsvarende initiativ er fra Bergene Holm med blant annet Shell som partner, som ønsker å bygge en bioråoljefabrikk i Åmli i Agder innen 2024. Bedriften skriver dette i pressemelding i forbindelse med at prosjektet fikk et tilskudd fra Innovasjon Norge:

«Biozin Holding AS vil i løpet av neste fase videreutvikle grunnlaget for den endelige investeringsbeslutningen, samt for byggekontrakten for produksjons-anlegget. Forprosjekteringen er planlagt å være ferdig tidlig i 2021, og den estimerte kostnaden for denne fasen av prosjektet er 250 millioner kroner. Prosjektet finansieres av aksjonærene Biozin AS (Bergene Holm AS, Preem AB) og tilskuddet på 30 million-er kroner fra Innovasjon Norge (Miljø-teknologiordningen).»

Et annet initiativ for å produsere fremtidens drivstoff er å lage diesel og flybensin (nafta) basert på vann, energi og karbondioksid. I dag finnes det pilotanlegg for produksjon av råolje basert på vann, CO2 og fornybar kraft i Tyskland, Finland og Nederland.

Investorer i Nordic Blue Crude har sam-men med internasjonale partnere og miljøet på Herøya industripark et prosjekt under utvikling for å lage syntetisk diesel, nafta og voks. Fabrikken er tenkt lokalisert til Herøya med planer om å produsere om lag 8000 tonn Blue Crude i 2021/2022. Selskapet arbeider med å ferdigstille forprosjektet/investerings-beslutning våren 2020. Produksjonsprosessen er basert på flere høyteknologiske steg som inkluderer elektrolyse. En nærmere beskrivelse av prosessen finnes hos Wikipedia:

«Base products are carbon dioxide (CO2 ) and water (H2O)

  • 1st step: Electrolysis of Water (SOEC) − water is split into hydrogen and oxygen.
  • 2nd step: Conversion Reactor (RWGSR) − hydrogen and carbon dioxide are inputs to the Conversion Reactor that outputs hydrogen, carbon monoxide, and water.
  • 3rd step: F-T Reactor − hydrogen and carbon monoxide are inputs to the F-T Reactor that outputs paraffinic and olefinic hydrocarbons, ranging from methane to high molecular weight waxes.

The final step is also known as Fischer–Tropsch process which was first developed in 1925 by German chemists Franz Fischer and Hans Tropsch. After the blue crude is produced, it can be refined to create e-diesel.» (Kilde: Wikipedia)

Både produksjon av syntetisk drivstoff og bioråolje kan føre til milliardinvesteringer i ny produksjon i årene fremover hvis bedriftene lykkes.

Over 1000 norske industribedrifter er i gang med mindre eller større investeringer i effektivisering, automatisering eller nye maskiner og nytt produksjonsutstyr. Noen av bedriftene gjør som Hydro Aluminium og utvider kapasiteten, mens andre, som Kværner, investerer i effektivisering og økt konkurranseevne innen nåværende produksjonskapasitet. Investeringene strekker seg fra nye industrimaskiner til noen hundre tusen via investering ved Rockwool i Moss på flere hundre millioner kroner i elektrifisering av steinullproduksjonen til milliardinvesteringene nevnt ovenfor.

Blant våre medlemmer er det flere enn ti bedrifter som vurderer milliardinvesteringer i årene fremover. Rammebetingelser, markedsutvikling, tilgang på kraft og kapital og utviklingen innen internasjonal handel og politikk er nøkkelfaktorer for investeringsbeslutningene.

1.4 Petroleumsinvesteringer

Investeringer i kraftsektoren og petroleumsutvinning vil være på et høyt nivå i 2020. Foreløpige tall fra SSBs spørreundersøkelse viser at petroleumsinvesteringene vil øke fra i overkant av 180 milliarder kroner i 2019. Selskapenes prognoser for 2020 i spørreundersøkelsen fra november ligger fem milliarder kroner høyere enn 2019. For 2020 varierer anslagene for investeringer fra 149–195 milliarder kroner, men de ulike anslagene er presentert på forskjellige tidspunkt. Det er også ulikt hva som er inkludert i investeringsanslagene fra de ulike aktørene.

Investeringsanslagene har heller ikke tatt inn virkninger av Equinor og resten av bransjens planer om elektrifisering av viktige installasjoner på sokkelen, samt Kårstø og Hammerfest LNG i årene fremover (presentert 6. januar i år). Planen som ble lagt frem inneholder kutt i CO2-utslippene fra norsk sokkel på om lag fem millioner tonn i 2030, og med minst 50 milliarder kroner i investeringer for å bidra til denne utviklingen. De første tiltakene vil komme allerede i 2020 når feltene Martin Linge, Ivar Aasen og Gina Krog vil elektrifiseres. Ved siden av Gina Krog og Ivar Aasen er det gjort avtale om at flere av feltene rundt Johan Sverdrup skal elektrifiseres og bidra til kutt i klimagassutslippene på over en million tonn. Dette er gjort gjennom en avtale mellom Olje- og energidepartement-et og en rekke oljeselskaper. Lundin skal elektrifisere Edvard Grieg innen 2022. I tillegg skal nå også feltene Gudrun, Sleipner, Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig kobles til landstrøm.

Det høye nivået på petroleumsinvesteringene i 2020 vil reduseres frem mot 2024/2025. Fra et nivå på 180-190 milliarder kroner til 140-150 milliarder kroner i 2024, ifølge Norsk Olje og gass og 120 milliarder kroner ifølge Oljedirektoratet.

Elektrisitetsforbruket på sokkelen var i 2019 i overkant av åtte TWh med månedsforbruk mot slutten av året (etter at Sverdrup-feltet startet produksjon) på over 750 GWh peker mot et forbruk i år på over ni-ti TWh i 2020.

Olje- og gassindustrien i Norge skal redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005, og videre redusere utslippene til nær null i 2050. Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO med Fellesforbundet og Industri Energi (partnerne i KonKraft) har sammen med sine medlem-mer satt nye klimamål som ble lansert 6. januar 2020. Dette er et taktskifte, og olje- og gassindustrien i Norge har satt et ambisiøst og kvantitativt mål for utslippene. Equinor har vist konkrete planer for sine anlegg og installasjoner, og elektrifisering av landanlegg og sokkel vil redusere ut-slippene fra begge. Alle tiltakene som er foreslått i planen er i kvotepliktig sektor.

Tiltak og planer for elektrifisering av norsk sokkel. Kilde: Equinor

Oljedirektoratet (OD) la frem «Sokkelåret 2019» 9. januar som gir en gjennomarbeidet oversikt for situasjonen i petroleumsnær-ingen. Som de andre aktører venter OD høye petroleumsinvesteringer i 2020. (OD måler investeringer på en annen måte enn andre aktører og har en prognose for 2020 på 149 milliarder kroner, mens Norges Bank og SSB venter 180–190 milliarder kroner i 2020.)

Et av poengene til ODs nye sjef Ingrid Sølvberg i presentasjonen av sokkelåret var at det ble gjort mange funn på norsk sokkel i 2019. Og funnene var ganske nærme eksisterende produksjon, og dermed er de mulig å knytte opp nye funn til eksisterende infrastruktur, noe som er kostnadseffektivt.

Et annet poeng var at det er mulig å «holde liv i gamle travere» ved at produksjonen forlenges på store felt som Ekofisk, Statfjord og Balder. OD viste også til at det nedstengte feltet Tor II kan gjenoppstartes ved en tilknytning til Ekofisk ved en bunninstallasjon.

Installert kapasitet for vindkraft i det nordiske kraftmarkedet.

Megawatt (MW) installert effekt

2010 

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Sverige 

2163

297

3745

4382

5425

6025

6519

6691

7407

Danmark

3752

3871

4162

4807

4845

5063

5227

5476

5758

Finland

197

199

288

447

627

1005

1539

2113

2041

Norge

441

512

704

811

819

838

838

1162

1675

1.5 Kraftinvesteringer

Investeringene i kraftsektoren ligger an til å gå ned etter flere år med høye investeringer drevet av utskiftning av strømmålere i husholdningene, som nå er unnagjort, investeringer i kraftnettet og investeringer i vindkraft. Investeringene i SSBs spørreundersøkelse viser et nivå på 40 milliarder kroner både i 2018 og 2019. Nasjonalregnskapstallene viser et noe lavere investeringsnivå for kraftsektoren.

Bedriftene innen kraftforsyning venter to–fire milliarder kroner lavere investeringer i år, og det er første gang på ti år at investeringene i sektoren går ned. Investeringene kommer hovedsakelig innen kraftnett og vindkraft. Vindkraftproduksjonen vil i år nærme seg 10 TWh og 20 TWh på to–tre års sikt. I hele området som dekkes av den nordiske kraftbørsen pågår det store utbygginger av vindkraft. Sverige har passert Danmark i installert effekt og Finland har passert Norge de siste årene, til sammen har de nordiske land 20 GW i installert effekt (se tabell i kapittel 1.4). Prosessindustri og andre store kraftkjøpere er mottagere av en stor del av den nye vindkraften, se en nærmere omtale i Konjunkturrapporten for 2019.

En eventuell utbygging av havvind, ut over Tampen-prosjektet vil føre til økte investeringer i kraftsektoren, både innen kraftproduksjon og overføringsnett. En felles nordisk plan for kraftmarkedene ble presentert i august 2019 med følgende perspektiv:

«The Nordic Grid Development Plan 2019 projects a more than fourfold increase in wind power supply in the Nordic region between now and 2040. Currently, about 40 TWh of wind power are produced in the region and the forecast is for a jump to more than 90 TWh in 2030 and then to 170 TWh in 2040.

Wind will be the main driver of the renewables expansion in the Nordic countries, coming to replace nuclear power and other types of thermal production that are to be shut down. There will also be some solar and small hydro capacity additions.»

Kilde: Fingrid, Energinet, Svenska Kraftnät og Statnett