Innhold

Universitet og høgskole

Utdanning på universitet eller høgskole bygger på videregående opplæring eller tilsvarende erfaring.

Norsk Industri mener:

Industrien er avhengig av at kompetansen studentene oppnår på høyskoler og universiteter, er relevant og av høy kvalitet.

Les mer her

Universitet/høgskole:

Det finnes flere muligheter for å få opptak til universitet/høgskole:
  • Fullført og bestått studieforberedende utdanningsprogram
  • Yrkesfag med påbygging
  • 23/5-regelen
  • Y-veien
  • Realkompetanse
Utdanningen er inndelt i ulike grader og blir målt i studiepoeng:
  • Årsstudium, 60 sp
  • Bachelorgrad, 180 sp
  • Mastergrad, 300 sp
  • Profesjonsstudium
  • Yrkesutdanning
  • Høgskolekandidat
  • Doktorgrad (ph.d.)

Studieplasser i universitets- og høgskolesektoren finansieres over statsbudsjettet. Stortinget bevilger en helthetlig økonomisk ramme til institusjonene, som både omfatter langsiktig og strategisk styring.

I universitets- og høgskolesektoren er institusjonene selv ansvarlig for å utvikle nye fag og endre eksisterende fag. Industrien kan komme med innspill direkte til institusjonene gjennom ulike samarbeidsforum.

Det er nedsatt et universitets- og høyskolelovutvalg som skal gjennomgå og vurdere endringer i regelverket for universiteter, høyskoler og student-samskipnader. Utvalget skal levere sin innstilling 1. februar 2020.

Arbeidslivsrelevans

En rekke studier tyder på at arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning gjennomgående er god i Norge, men det er fortsatt behov for forbedringer:

  • Samarbeidet mellom arbeidsmarkedet og utdanningsinstitusjonene er varierende i omfang, relevans og kvalitet.
  • Økt samarbeid kan bidra til å øke vektleggingen av praktiske ferdigheter i utdanningsløpene.
  • Økt innslag av praksis i utdanningen vil bidra til å styrke arbeidslivsrelevansen.

En OECD-rapport om høyere utdanning i Norge poengterer at norsk utdanning må bruke aktive læringsmetoder og vektlegge ferdigheter som kreativitet, problemløsning og samarbeid, i tillegg til fagspesifikk kunnskap. Disse ferdighetene er etterspurt i arbeidslivet, og læres på andre måter enn gjennom tradisjonelle forelesninger. For å sikre at norsk utdanning gir arbeidslivet relevant kompetanse, er det viktig at utdanningsinstitusjonene vektlegger mer enn kun fagspesifikke ferdigheter i utdanningen (NOU 2019:2).

Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner

I OECD-rapporten blir også styrking av samarbeidet mellom arbeidslivets parter og høyere utdanningsinstitusjoner anbefalt for å styrke arbeidslivsrelevansen i norsk høyere utdanning. Arbeidslivets parter legger større vekt på entreprenørskapsferdigheter, initiativ, digitale ferdigheter, kreativitet og stå-på-vilje, mens utdanningsinstitusjonene legger betydelig mer vekt på kritisk tenkning.

OECD sier at samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivets parter på områder som utforming av studieprogram ikke er like godt utviklet i Norge som eksempelvis i Finland, Sverige og Danmark. De foreslår tiltak for å styrke samarbeidet mellom arbeidslivets parter og utdanningsinstitusjoner:

NOKUT påpeker at det er dialogen mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivets parter som mangler. Partene må selv invitere til en konstruktiv dialog om arbeidslivsrelevans i utdanningssektoren og arbeidslivets aktører må si tydelig fra hva de trenger av utdanningssektoren. Underviserne hevder at utdanningene er relevante for arbeidslivet, men mange av dem oppgir å ha lite kontakt med næringslivet.

NOU 2019:2 viser til forskning som sier at det er få sentrale styringsgrep på nasjonalt og institusjonelt nivå som er med og bidrar til å styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og arbeidslivet. Det er dessuten relativ liten grad av styring, kvalitetssikring og rapportering. Få utdanningsinstitusjoner har utarbeidet strategiske, målbare målsettinger for å øke samarbeidet med arbeidslivet.