I Beerenberg og Linjebygg startet arbeidet fra to ulike utgangspunkt. Linjebygg tok tak i temaet gjennom HMS og inkludering. Beerenberg så behovet gjennom det samme, men også i forbindelse med kompetanseutvikling og utvikling av fagbrev. 

Før selskapene ble en del av Altrad-konsernet, hadde begge allerede begynt å utforske hva det betyr å være en dysleksivennlig arbeidsplass. Nå er arbeidet samlet i Altrad Norge. Engasjementet har vært større enn forventet.

– Åpenhet er nøkkelen. Det er der vi virkelig har fått til en endring, sier Trine Alice Gjertsen, leder for kompetanse og utvikling i HR.

En skjult utfordring i arbeidshverdagen

Bak satsingen ligger både et ønske om inkludering og en konkret utfordring: Mange strever med å forstå informasjon i en arbeidshverdag med høye krav til dokumentasjon og prosedyrer.

I leverandørindustrien må ansatte daglig forholde seg til store mengder tekst. Samtidig er lese-, skrive-, språk- og tallutfordringer ofte usynlige.

– Manglende tilrettelegging påvirker ikke bare arbeidsmiljøet. Det kan også gi HMS- og kvalitetsrisiko hvis viktig informasjon ikke blir forstått, sier kvalitetsleder Robin Helland.

Han stiller et grunnleggende spørsmål:

– Har vi egentlig vurdert om mottakeren forstår det vi sender ut?

Flere berørt enn antatt

Arbeidet ble forankret i både AMU og konsernledelsen. Fra 2025 er DVA en del av selskapets strategi.

En intern spørreundersøkelse viste behov for forbedring – spesielt innen kommunikasjon, digitale hjelpemidler og en kultur for åpenhet.

Resultatene overrasket:

• 23 prosent svarte ja eller kanskje på at de har lese-, skrive-, språk- eller tallutfordringer
• Dette gjaldt både operatører og ansatte i administrasjonen

– Det som overrasket oss mest, var hvor mange det faktisk gjelder. Samtidig så vi et stort engasjement og mye omsorg for kolleger, sier Gjertsen.

Når det blir trygt å si fra

Satsingen har også åpnet for samtaler som mange tidligere har unngått.

En ansatt fortalte etter kurs at han hadde skjult utfordringene sine gjennom et helt arbeidsliv.

– Han beskrev det som en knute i magen i 45 år. Først nå turte han å si det høyt, sier HMS-rådgiver Ole Agnar Havn.

Flere ansatte har delt egne erfaringer. Det har skapt gjenkjennelse – både på jobb og hjemme.

En av dem er Preben Nilssen, som medvirket i en film om prosjektet som ble vist på Norsk Industris årskonferanse.

– Mange har tatt kontakt og sier at de kjenner seg igjen selv, eller gjennom familie. Det gjør noe med forståelsen, forteller Havn.

Små grep – stor effekt

Tiltakene som er testet så langt, er enkle – men treffer bredt:

• mer bruk av film og lyd
• enklere og tydeligere språk
• mer visuell støtte
• opplæring i dysleksivennlig kommunikasjon
• økt bruk av digitale hjelpemidler

Over 500 ansatte har deltatt på kurs.

– Vi ser at mange raskt endrer måten de skriver på. E-poster og rapporter blir tydeligere. Det gjør hverdagen enklere for alle, sier Gjertsen.

Ikke én løsning for alle

Prosjektgruppen er tydelig på én ting: Dette handler ikke om én standardløsning.

– Hvis du har møtt én person med dysleksi, har du bare møtt én. Behovene er ulike, sier Gjertsen.

Derfor er det viktigste:

• åpenhet
• forståelse
• vilje til å tilrettelegge

Også et spørsmål om sikkerhet

I en bransje der sikkerhet er avgjørende, får arbeidet også en tydelig HMS-dimensjon.

– Hvis noen ikke forstår informasjonen de får, må de være trygge nok til å spørre. Det er viktig for sikkerheten, sier Havn.

Han peker på at mye informasjon fortsatt brukes på papir offshore og ute i prosjekter.

– Da må vi være sikre på at det som står, faktisk blir lest og forstått. Hvis folk bruker energi på å skjule utfordringer, kan det få konsekvenser.

Bedre for hele organisasjonen

Selv om satsingen retter seg mot dysleksi, er effekten bredere.

– Tydeligere språk og bedre formidling hjelper alle. Dette gjør arbeidsplassen bedre for hele organisasjonen, sier Espen Ulvestad Sætre.

Skal bli en del av kulturen

Prosjektgruppen understreker at dette ikke er et kortsiktig tiltak.

– Dette blir ikke “ferdig”. Det må bli en del av hvordan vi jobber, sier Gjertsen.

Målet er å holde arbeidet levende gjennom:

• opplæring
• ambassadører
• kommunikasjonstiltak
• videreutvikling av verktøy

– Vi må stille oss det samme spørsmålet igjen og igjen: Er dette lett å forstå?

En felles innsats i arbeidslivet

DVA (Dysleksivennlig arbeidsplass) er et samarbeid mellom flere aktører i arbeidslivet.

Målet er å gjøre arbeidsplasser mer inkluderende og tilgjengelige.

– Mange av utfordringene er usynlige. Derfor må de også settes på agendaen, sier programleder Petter Arnesen i IA bransjeprogrammet.

Han peker på at andelen med dysleksi og lignende utfordringer er høyere i industrien enn i befolkningen ellers.

– Skal flere oppleve mestring og bidra fullt ut, må vi tilrettelegge bedre.

Selskaper som Beerenberg og Altrad Norge vil følge utviklingen videre og se hvilke effekter tiltakene gir over tid.