Sykefravær er et av de mest diskuterte temaene i norsk arbeidsliv. Samtidig har vi fortsatt begrenset kunnskap om hva som faktisk ligger bak mye av fraværet.

– Bedriftene registrerer om ansatte er sykmeldt eller ikke. Men vi vet ofte lite om hva som ligger bak sykefraværet. Er det fysiske belastninger, psykososiale forhold eller andre arbeidsmiljøfaktorer?, spør Anniken Grønstad, førsteamanuensis i organisasjonspsykologi og ledelse ved Oslo Nye Høyskole.

Hun skal lede et nytt forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan registrering av arbeidsrelatert sykdom (ARS) kan bidra til bedre kunnskap om sykefravær.

Et kunnskapshull i arbeidsmiljøarbeidet

Arbeidsrelaterte skader har lenge vært et viktig fokusområde i industrien. Systematisk registrering og oppfølging har bidratt til å redusere antall skader betydelig.

Når det gjelder arbeidsrelatert sykdom, er situasjonen en annen.

– Vi har ikke hatt den samme strukturen rundt registrering av arbeidsrelatert sykdom. Dermed vet vi også mindre om hvor stort forebyggingspotensialet faktisk er, sier Grønstad.

Samtidig finnes det allerede verdifulle data i flere industribedrifter.

– Noen virksomheter har registrert arbeidsrelatert sykdom i flere år. Det gir oss historiske data som kan være svært interessante å analysere.

Et ambisiøst forskningsspørsmål

Prosjektet går over tre år og er finansiert blant annet gjennom IA-bransjeprogrammet og Arbeidsmiljøfondet til NHO.

Den overordnede problemstillingen er enkel å formulere – men vanskelig å besvare: har det å registrere arbeidsrelatert sykdom en effekt på sykefraværet?

– Det er et ambisiøst spørsmål. Sykefravær påvirkes av mange faktorer, og arbeidsmiljø er bare én av dem, sier Grønstad.

Likevel mener hun det er et viktig spor å undersøke.

– Vi vet at mye sykefravær har en eller annen kobling til arbeidet. Hvis vi får mer kunnskap om hvilke faktorer som faktisk spiller inn, kan vi også jobbe mer målrettet med forebygging.

Unike data fra norske industribedrifter

Forskerne vil analysere store datasett fra industribedrifter som over tid har registrert arbeidsrelatert sykdom.

– Dataene vi får tilgang til er rett og slett blant de beste i verden på dette området. Det gir oss en unik mulighet til å undersøke sammenhenger som tidligere ikke har vært studert, sier Grønstad.

Dersom prosjektet finner tydelige mønstre, kan resultatene få betydning langt utover norske industribedrifter.

– Hvis vi finner gode sammenhenger, kan det være interessant både for andre bransjer og også internasjonalt.

Fra forskning til praktiske verktøy

Prosjektet skal resultere i vitenskapelige publikasjoner, men forskerne er like opptatt av at kunnskapen skal komme arbeidslivet til nytte.

– Det er viktig for meg at forskningen ikke bare blir noe som publiseres i tidsskrifter, men at den også kan brukes i praksis, sier Grønstad.

Målet er at kunnskapen skal kunne brukes av ledere, verneombud, bedriftshelsetjenester og partene i virksomhetene.

– Hvis man ser at enkelte typer helseplager går igjen, kan man sette inn tiltak tidligere. Da kan man jobbe mer forebyggende, i stedet for bare å håndtere sykefravær når det oppstår.

Et samarbeid mellom forskning og arbeidsliv

Prosjektet er partssammensatt og involverer både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Norsk Industri ved Bendik Brinchmann og Forbundet Styrke ved Henrik Solvorn Fjeldsbø sitter tett på prosjektledelsen, og for Grønstad er dette en viktig del av prosjektets styrke.

– Jeg mener forskning blir best når den skjer i samarbeid med arbeidslivet. Her jobber vi med spørsmål som virksomhetene faktisk ønsker svar på.

Hun håper prosjektet kan bli et eksempel på hvordan forskning og praksis kan utvikle kunnskap sammen.

– Når forskere og virksomheter samarbeider tett, kan vi både forstå mer og gjøre mer. Da er det mulig å skape kunnskap som faktisk kan gjøre en forskjell, avslutter Grønstad. 

- For IA-bransjeprogrammet er det viktig å få frem hvilken nytteverdi prosjektet kan få for bedriftene, og vi ønsker derfor å være tett på fra start, sier programleder Petter Arnesen.

Les mer om arbeidsrelatert sykdom