Brexit måned for måned - mai/juni
Økt avhengighet av Kina. Britisk næringsliv advarer.
På denne siden oppsummerer vi og peker på noen forhold i Brexit-avtalen mellom EU og Storbritannia som vil være av betydning for norsk industrien.
Brexit har vært en svært langtrukken prosess. Ser man på det med historiske øyne kunne man ane hvor det bar hen allerede da Winston Churchill etter krigen foreslo at Europa burde søke sammen, men uten at det skulle inkludere Storbritannia. Likevel ble landet medlem i EU i 1973, men noe helhjertet medlem ble de aldri. Det så vi tydelig under Thatcher. Og det hele toppet seg med en stadig voksende konflikt innad i det konservative partiet som kulminerte da daværende statsminister David Cameron utlyste folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap i juni 2016.
Vi vet hvordan det gikk. Flertallet – om enn lite - hadde sagt sitt; for EU var det bare å godta resultatet, og den nye statsministeren Theresa May fikk jobben med å både samle et splittet folk og legge grunnlaget for en ny relasjon med EU. Det gikk riktig dårlig. Splittelsen forble, og hennes forsøk på å få til en avtale endte med tommelen ned i Underhuset hele tre ganger og så var det over og ut for henne.
Inn kommer Boris Johnsen, en svoren Brexit-tilhenger. Boris er opportunist, både på egne og nasjonens vegne og uttalte ved flere anledninger: "We will prosper mightly one way or the other". Det var det imidlertid mange som tvilte på. EU møtte ham i forhandlingene med en forent front, han gav etter på mange avgjørende punkter (Nord-Irland spesielt), og han fikk parlamentet mot seg i mange avstemninger. Likevel kom han ut som en seierherre. Første og fremst ved at han sikret det konservative partiet den største majoriteten de har hatt siden trettitallet ved valget i desember 2019. Det gjorde at han kunne rydde unna intern opposisjon og sikre seg politisk handlefrihet.
Dette preget forhandlingene med EU høsten 2020. Tidsfrister kom og gikk. Boris Johnsen sa at ingen avtale kunne være likeså så greit. Flere EU-land gav uttrykk for det samme og mente nå får nok være nok. Men til slutt fant partene sammen – en kollaps ville rett og slett være for skadelig for alle. Storbritannia er et viktig marked og en alliert for Europa og uten et regulert forhold til EU ville britene slitt massivt økonomisk. (At korona-pandemien også har spilt en rolle skal vi heller ikke se bort ifra).
Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia er omfattende. Inkludert vedlegg er den på hele 1246 sider. Det spesielle med avtalen er at den i motsetning til tilsvarende avtaler ikke bringer partenes regler nærmere hverandre, men derimot reduserer eller kutter ut bestemmelser som bidrar til politisk og økonomisk integrasjon. Hovedinntrykket er derfor at dette er en varehandelsavtale, selv om tjenester, transport og andre viktige områder kan by på bredt samarbeid hvis det passer partene. I hvilken grad dette vil realiseres gjenstår å se. Avtalen vil ha betydning for Norges forhold til EU og peker også ut retningen for hvordan vårt forhold til Storbritannia vil se ut i fremtiden.
Som et resultat av dette må vi regne med betydelige forsinkelser ved grensene det nærmeste året).
Men...
Partene har full frihet til å regulere, men grenseoverskridende datastrømmer skal ikke begrenses.
Rettighetene er de samme som i TRIPS-reglene i Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Samarbeidet på dette området er imidlertid mer omfattende innenfor EU/EØS.
Når man inngår forhandlinger om en frihandelsavtale, er målet å fjerne handelshindringer og styrke relasjonene. I dette tilfellet gjelder premisset ikke. Fra å være fullt ut integrert i det indre marked og EUs omfattende samarbeid uten begrensninger har britene ønsket å gå ut. Det har gitt særlige utfordringer.
Alle har ønsket å sikre vanlig vareutveksling og der er partene samstemte. Likevel, EU har villet sikre integriteten av sitt marked; 'kan du ikke følge reglene - kan du ikke få alle fordelene'. Britene på sin side har insistert på selvråderett; 'vi lager lover selv'. Vår konklusjon er at Europa som så dann har vunnet. En No-Deal mellom Storbritannia og EU hadde vært politisk, sosialt, miljømessig og økonomisk svært utfordrende.
Avtalen gir full frihandel for varer. Det er bra, men ikke overraskende. De øvrige frihetene i det indre marked - kapital, tjenester og personbevegelser - er for partene imidlertid ikke lenger å regne som 'friheter'. Kapital vil tilsynelatende fortsatt kunne flyte relativt fritt mellom Storbritannia og EU. Det følger logisk av et fritt varebytte. Verre er det med tjenestehandel. Både som selvstendig sektor og som integrert del hos vareprodusenter vil tjenesteleverandører på begge sider oppleve at de respektive markedene blir mer lukket. Det vil særlig smerte på britisk side da tjenestesektoren står for nærmere 80 prosent av britisk økonomi og spesiell spenning er knyttet til utsiktene for finansinstitusjonene i City. Situasjonen blir ikke bedre med nye og langt strengere betingelser for personbevegelser. Nødvendig utveksling av arbeidskraft til tjenesteutøvelse vil bli klart vanskeligere. Men også for privatpersoner blir det en ny virkelighet. Om det gjelder ferie eller andre typer opphold vil reglene bli annerledes og ikke minst skjerpet i negativ favør for den reisende.
Av bekymring for mye at både britisk og europeisk næringsliv er imidlertid hva dette betyr med hensyn til nye tekniske handelshindringer og forsinkelser med de kostnadene dette innebærer. Inntil utgangen av 2020 har handelen over kanalen gått sømløst. 10000 trailere har daglig krysset dette vannskillet uhindret i over 40 år. Nå skal det erstattes med grensekontroller som få er vant med. 50000 tollere og ekspeditører mangler på britisk side for å håndtere nye dokumentkrav og gamle flyplasser må gjøres om til venteplasser. Gjennom 2021/22 vil dette likevel kunne bedre seg. Mer utfordrende blir det når regelverksutformingen over tid vil begynne å avvike fra hverandre. I motsetning til EØS hvor vi fortløpende tilpasser oss europeiske regelverk vil lover og regler i hhv. Storbritannia og EU uvegerlig skille seg i ulike løp. For næringsliv som både forholder seg til EU og UK betyr det dobbeltreguleringer og dobbelt opp med kontroll, sertifisering og merking. Med det dobles kostnadene.
Den nye frihandelsavtalen er også omtalt som en samarbeidsavtale. Områder man skal søke samarbeid om er blant annet:
Noe av dette vil bli uproblematisk – fordi man må. Energi- og sikkerhetssamarbeidet vil blant annet rulle og gå fordi partene er så gjensidig avhengige av hverandre. Her er interessene av strategisk betydning. Men ellers må vi vente og se. Intensjonene i avtalen er diplomatisk og "høyverdig" utformet, men det er først beviser som gir resultater. Det vil avhenge av politiske prioriteringer på begge sider.
Det som er verdt å merke seg er at mye av rettssikkerheten og forutsigbarheten mellom disse tidligere felles medlemmene av EU nå er borte. Det finnes ikke lenger en felles instans som kan avgjøre hvem som har rett eller feil eller hvordan lovtekster skal tolkes. European Court of Justice har ikke lenger noen myndighet over Storbritannia. Tvister skal fra nå av behandles i ulike komiteer eller tribunaler, men uten av avgjørelsene reiser noen forpliktelser. Det blir en ny virkelighet.
Når vi skriver at avtalen mellom Storbritannia og EU er et gode for Europa betyr dette likevel ikke at vi tror avtalen representerer et nordstjernelys for europeisk samarbeid, snarere tvert imot. Frihandelsavtalen gir det den skal når det gjelder varehandel – og det er viktig nok. Men på andre områder, der samarbeid skal råde, er det veldig mange ord som "bør", "ønsker", "legge til rette for" som peker på hensikter, men ingen forpliktelser. Og spørsmålet om likeverdighet i rammebetingelser eller håndhevelse av det som legger i denne teksten er langt fra det som følger av EU-medlemskap eller for den saks skyld, EØS. Det gjenspeiles også i de kommentarer som så langt er gitt fra britisk næringsliv og fagbevegelse.
Det er for tidlig å gi en god analyse på hva som ligger foran oss. Forhandlingene om en norsk/britisk frihandelsavtale pågår, og hva vi hører er tonen god. Men forhandlingene ble satt på vent i oktober 2019 i påvente av EU/UK-forhandlingene. Det vi vet er at f.o.m. 1. januar 2021 iverksettes en 'nød-avtale', som sikrer tollfri varehandel for varer som allerede i dag er satt på det britiske markedet. Dette er vi takknemlige for, men uten en omfattende og ambisiøs avtale med Storbritannia holder ikke det. Storbritannia er for svært mange bransjer vårt aller viktigste marked og vi trenger rammebetingelser så nært opp til EØS som mulig.
Etter å ha kikket på EU/UK-avtale kan vi likevel gjøre oss noen tanker.
Varekapittelet er greit, i den forstand det handler om null toll og kvoter for industrivarer. Det ligner mye av det vi selv hadde i avtalen fra 1973 og som briter og vi har sagt vi skal beholde. Nå har vi imidlertid lite å forhandle med. Norge har allerede gitt nulltoll for industrivarer internasjonalt og det vil britene få gratis. Spørsmålet blir om industrien kan tape i en forhandling mellom norsk fisk og landbruk. Der vil slaget stå.
Bestemmelsene om både toll- og ikke-tollmessige handelshindre er ikke greit. Nye regler for norsk eksport til UK vil resultere i forsinkelser og masse ekstra plunder og heft. Vi vil håndtere det, men til en kostnad. For de som selger til UK vil det bli dobbeltreguleringer. Reglene i Brexit-avtalen om opprinnelsesregler gir grunn til bekymring.
Bortfallet av fri bevegelse av arbeidskraft vil ramme hardt, særlig for leverandørindustrien. Over tiår har norske og britiske bedrifter kunnet nyte godt av kompetanse på begge sider av Nordsjøen. Norsk ekspertise har jobbet på britisk sokkel, briter har kommet til oss når verft og anlegg har trengt dem. Nå er dette slutt.
Som EU må også vi forvente at anti-dumping-instrumentet kan bli introdusert mellom våre to land. Dette har vi knapt tenkt på siden tidlig 90-tall, men nå kan det dukke opp igjen.
HMS, miljøvern og klima definerer svært mye av industriens rammebetingelser. I den britisk/europeiske avtalen er målene høye og intensjonene store. Men hva skjer når, over tid, reguleringene begynner å avvike fra hverandre? Det gjør noe med konkurranseflaten.
På mange områder ser vi at britene har frihet – innen rammen av 'gode intensjoner' – å forfølge egne mål uten å ta hensyn betydningen av likeverdige regler på det indre marked. For oss er det uheldig. Norge må derfor i kommende forhandlinger holde på at markedsreguleringer i nær sagt alle henseende bør reflektere de som gjelder i EUs indre marked. Storbritannia er viktig, men EØS-området er viktigere.
Når Storbritannia nå kutter båndet til EØS og Norge, mister vi forutsigbarhet, kanskje en av de viktigste rammebetingelsene industrien etterspør. Gjennom EØS vet vi tross alt hva som kommer, enten vi liker det eller ikke, og vi har samme rettssikkerhet som de fleste av våre konkurrenter. På det britiske markedet vil dette trolig endres.
Vi vil etter hvert få en handelsavtale med britene – jo før, jo heller. Men den vil ikke kunne matche EØS.
Samtlige departementer i Norge arbeider med Brexit på sitt ansvarsområde. En rekke underliggende etater gjør også forberedelser for Brexit.
Oversikt over samtlige departementer og deres ansvarsområder følger under. Her finner du også linker til de underliggende etatene som har publisert informasjon om konsekvenser av Brexit på sitt fagfelt.
Departement | Etater |
Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd. | |
Barne- og familiedepartementet har ansvar for barn og unges oppvekst- og levekår, familie og samliv, tro og livssyn og forbrukerpolitikk. | Forbrukerrådet har informasjon om forbrukerrettigheter etter Brexit. |
Finansdepartementet har ansvaret for å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, budsjettpolitikken, skatte- og avgiftspolitikken, finansiell stabilitet og forvaltningen av Statens pensjonsfond. |
Finanstilsynet har en temaside om Brexit. Skatteetaten har informasjon om skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av Brexit. SSB har informasjon om norsk handel med Storbritannia før Brexit. Tolletaten har informasjon til næringslivet om Brexit, inkludert toll og vareførsel mellom Norge og Storbritannia i tilfelle «no deal». |
Forsvarsdepartementet er et regjeringskontor med ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. | |
Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. |
Helsedirektoratet har informasjon om Brexit og tilgang til legemidler. Folkehelseinstituttet har informasjon om vaksinetilgang i forbindelse med Brexit. Statens legemiddelverk har regulatorisk informasjon vedrørende Brexit. Mattilsynet har informasjon om konsekvenser av Brexit på matområdet. |
Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet, utlendingsmyndigheter og polarområdene. |
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har informasjon om mulige konsekvenser på områder innen DSBs ansvarsområde. Utlendingsdirektoratet har informasjon om konsekvenser for britiske borgere. Denne informasjonen er også tilgjengelig på engelsk. |
Klima- og miljødepartementet ivaretar helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. | Miljødirektoratet har informasjon om konsekvenser på miljøområdet. |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for boligpolitikk, plan- og bygningsloven, kart- og geodatapolitikken, kommuneøkonomi og lokalforvaltning, IKT- og forvaltningspolitikk, elektronisk kommunikasjon, regional- og distriktspolitikk, valggjennomføring, politikken overfor samer og nasjonale minoriteter, statlig arbeidsgiverpolitikk og statlig bygg- og eiendomsforvaltning. |
Datatilsynet har informasjon om Brexit og overføring av personopplysninger. Direktoratet for byggkvalitet har informasjon om Brexit og handel med byggevarer. |
Kulturdepartementet har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet og pengespill og lotteri. | |
Kunnskapsdepartementet har ansvar for barnehager, grunnskole, kulturskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, voksnes læring og kompetansepolitikk. Departementet har også ansvar for forskning og integrering. |
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetssikring i høyere utdanning har informasjon om Brexit som er relevant for norsk utdanningssektor. Forskningsrådet har informasjon om Brexit og Horisont 2020. |
Landbruks- og matdepartementet har hovedansvaret for mat- og landbrukspolitikken. Det omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket. |
Mattilsynet har informasjon om konsekvenser av Brexit på matområdet og om eksport av varer, inkludert sjømat og animalske produkter, fra Norge til Storbritannia i tilfelle «no deal». Landbruksdirektoratet har informasjon om landbrukskvotene som inngår i den midlertidige vareavtalen med Storbritannia. Se også egen side om ostekvoten. |
Nærings- og fiskeridepartementet utformer en framtidsrettet nærings- og sjømatpolitikk. |
Departementet har en egen side med informasjon om forhandlingene om en frihandelsavtale med Storbritannia. Fiskeridirektoratet har informasjon til aktører med fiskeriinteresser i EU-sonen (britisk farvann). Patentstyret har informasjon om konsekvenser for industrielle rettigheter. Mattilsynet har informasjon om konsekvenser av Brexit på matområdet og om eksport av varer, inkludert sjømat og animalske produkter, fra Norge til Storbritannia i tilfelle «no deal». |
Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk. | |
Samferdselsdepartementet har det overordna ansvaret for rammevilkår for postvirksomheten, for luftfarts-, veg- og jernbanesektoren, for riksvegferjene, kystforvaltningen og havne- og sjøtransportpolitikken. |
Luftfartstilsynet har informasjon om konsekvenser av Brexit for norsk luftfart. Statens jernbanetilsyn har informasjon om teknisk kontrollorgan og Brexit. Statens vegvesen har informasjon om hva Brexit betyr for førerkort. |
Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje og gass. |
Hvis du har spørsmål om Brexit og er usikker på hvem du skal kontakte, kan du henvende deg til Utenriksdepartementet på e-postadressen brexit@mfa.no.
Les også: Europa-kommisjonen - EU-UK Trade and Cooperation
Agreement
Her får du noen saker fra ulike deler av det britiske samfunnet om effekter av Brexit.
Økt avhengighet av Kina. Britisk næringsliv advarer.
Det piskes og fiskes i opprørt hav.
Britiske og nederlandske bedrifter uttrykker stor frustrasjon over Brexit - og i Nord-Irland slåss de.
Brexit er nå en fysisk, økonomisk og politisk realitet. Men nyhetenes interesse har avtatt.