Nasjonalstatene har ansvar for å planlegge og gjennomføre infrastrukturtiltak.
Minst hvert andre år skal TSO (i Norge: Statnett) lage en 10 års nettutviklingsplan som skal godkjennes av nasjonal regulator. Det skal også lages en nettutviklingsplan på regionalt nivå.
Tilsvarende skal ENTSO-e lage en ikke-bindende 10 års nettutviklingsplan for hele EU/EØS. ENTSO-e er samarbeidsorgan for Europas "Statnett'er". Planen skal fremme nødvendige investeringer i nett. Den skal ta hensyn til behovene for økt forsyningssikkerhet, driftssikkerhet og oppfyllelse av EUs energi- og klimamål.
Dersom det er tvil om den nasjonale planen, er i tråd med EU planen skal nasjonal regulator (RME) konsultere ACER. Nasjonal regulator kan kreve at nasjonal TSO (i Norge: Statnett) endrer planen. Nasjonal nettutviklingsplan skal også vurderes opp mot nasjonal energi- og klimaplan, men Norge er ikke forpliktet til å levere nasjonal energiplan på lik linje med EU land.
Ifølge direktivet kan det nasjonale energitilsynet ta grep dersom deres sentralnettoperatør ikke gjennomfører planlagte investeringer. Dette gjelder imidlertid kun dersom investeringen fortsatt er relevant. I Norge er denne delen av direktivet ikke iverksatt på en slik måte at RME kan bestemme at nettprosjekter må gjennomføres. Dette gjelder uavhengig av om de står i nettutviklingsplan eller ei. Norske myndigheter er konsesjonsmyndighet og gir konsesjon i henhold til norske regler som EU ikke har bestemmende innflytelse på.
ACER skal også på selvstendig grunnlag overvåke gjennomføringen av nettplanene. Hvis ACER mener gjennomføringen av EU-planene er mangelfull eller går for tregt i enkeltland, skal ACER komme med anbefaling til TSO og reguleringsmyndigheten.
EUs infrastrukturforordning krever at det skal utarbeides en plan for prioriterte prosjekter (projects of common interest, PCI), som skal godkjennes av Kommisjonen. De skal respektere medlemslandenes rett til å godkjenne PCI-prosjekter på eget territorium. PCI prosjekter nyter godt av prioritert konsesjonsbehandling og kan få finansiell støtte fra EU til studier og andre tiltak. Konsesjon skal baseres på samfunnsøkonomisk lønnsomhet i henhold til EU-standard. Listen oppdateres hvert andre år. Infrastrukturforordningen er ikke del av tredje energipakken, og ikke implementert i EØS og derfor heller ikke i norsk lov. Den er heller ikke en del av ren energipakken.