Ja, avtalen vil stå seg.

Det hevdes at endringene i elektrisitetsmarkedsdirektivet rokker ved det ufravikelige kravet om at nye utenlandskabler fortsatt skal suverent besluttes av norske myndigheter. Innskjerpingen som er gjort gjelder kun i de land der det ikke er skille mellom produksjon og nett på statlig nivå (TSO).

En sentral del av tredje elektrisitetsmarkedsdirektiv dreier seg om krav til eiere og operatører av transmisjonssystemet. Det reviderte elektrisitetsdirektivet bygger på dette. Regelverket åpner for ulike måter å organisere eiere og operatører av transmisjonsnettet. Artikkel 51 i det reviderte elektrisitetsdirektivet gjelder myndighetskontroll med nettinvesteringer i medlemsland som ikke har organisert eierskapet i transmisjonsnettet slik vi har gjort med Statnett. Mens vårt Statnett ikke kan eie kraftproduksjon, finnes det eksempler på transmisjonsnettselskaper med koblinger til kraftproduksjon. Reglene gjelder for sistnevnte situasjon. I slike tilfeller der det oppstår tvil om de nasjonale myndighetene følger opp EUs sentrale plan for utbygging av kraftnettet kan den nasjonale reguleringsmyndigheten (RME) gripe inn og kreve endringer i den nasjonale tiårsplanen. Formålet er å hindre at nettselskaper lar være å bygge kraftnett fordi de taper på det i rollen som kraftprodusent (f.eks. vil ikke bygge nett fordi ønsker å holde konkurrenter ute).

Disse reglene gjelder ikke i Norge. Gjennom energiloven har Norge gjort disse endringene allerede i 1991. Formålet er å skille kraftproduksjon som er en konkurranseutsatt virksomhet, fra nettvirksomhet som er et naturlig monopol. På denne måten unngår vi kryssubsidiering mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet. Statnett er et naturlig monopol som eier og drifter hovednettet i Norge. Statnett eier ikke kraftproduksjon. Innskjerpingen gjelder derfor ikke for Norge.