Det er viktig å forstå hva RME skal være uavhengig fra. RME skal være uavhengig av andre offentlige og private aktører, politikere, markedsinteresser, private foretak, kraftselskaper osv. Men RME er ikke uavhengig av lovverket (inkl. norsk lov, der EU-rett er innlemmet).

RME må følge norske lover. Formålet er å sikre at RME håndhever reglene på en upartisk måte. Tredje energimarkedspakke ble gjennomført i norsk rett 1. november 2019. Der gjelder krav om at reguleringsmyndigheten, innenfor rammer som er gitt av lover, forskrifter og retningslinjer, skal være uavhengig av politiske myndigheter i enkeltsaker. Poenget med å være uavhengig, er at RME skal gjør faglige vurderinger og ikke bli påvirket av politiske eller kommersielle interesser. Bakteppet for dette kravet i EU-lov er en forhistorie med tette bånd mellom myndigheter og energibransjen. Behovet for uavhengighet og en sterk regulator må ses i sammenheng med utbredt offentlig eierskap i kraftsektoren i Europa og behovet for å hindre misbruk av monopolmakt og kryss-subsidiering i vertikalt integrerte selskaper.

Kravet til reguleringsmyndighetens uavhengighet er likevel ikke til hinder for generelle politiske føringer, for eksempel i forskrifter, som gis av OED. OED har ansvaret for energipolitikken, og det vil være opp til reguleringsmyndigheten å fortolke og praktisere regelverket innenfor rammene som er oppstilt i lover og forskrifter. Hovedprinsippet er at Olje- og energidepartementet gir forskrifter, mens reguleringsmyndighetene håndhever regelverket og fatter uavhengige enkeltvedtak i tråd med forskriftene.