En del er bekymret for at ACER skal utvikle seg i en retning som ikke er ønskelig. Kan ACER snikinnføre nytt regelverk i strid med norske interesser¨?

Nei, men det er ingen tvil om at EU ønsker mer integrering av energimarkedene. I Norden har vi ligget foran resten av Europa når det gjelder effektiv utveksling av kraft mellom landene basert på effektive markedsløsninger. EU ser behov for slike effektive løsninger også mellom andre land i Europa.

Når EU beslutter noe, så er det nasjonale aktører som diskuterer dette. Medlemslandene bestemmer. Enkeltland kan bli nedstemt. Men om det er en viktig sak for en nasjonal regjering kan de ta opp saken i Det europeiske råd, dvs. løfte saken fra energiministernivå til statsministernivå. Når ACER skal vedta noe, forberedes saken gjennom arbeid på lavere nivå: ACER har arbeidsgrupper bestående av ansatte i ACER og nasjonale energitilsyn. Basert på dette forarbeidet laget ACERs direktør et forslag, som så legges fram for regulatorstyret, der det krever støtte fra 2/3 av de nasjonale energitilsynene for å bli vedtatt.

Hensynet til nasjonal suverenitet har tradisjonelt sett stått sterkt i energispørsmål, samtidig som omstilling av energisektoren og hensynet til forsyningssikkerhet har økt aksepten for – og ønsket om – europeisk samarbeid. Med Ren energi-pakken er det mer energipolitikk på EU-nivå. Samtidig har landene begynt å samarbeide ikke bare om å lage EU-lover, men i noen tilfeller også om hvordan de skal iverksettes. Opprettelsen av EU-byråer, slik som ACER, er ett resultat av dette. De skal bidra til at det lages detaljerte regler for hvordan lovene skal tolkes og praktiseres på en harmonisert måte, og overvåke at landene følger opp.

Det er en retning mot mer integrasjon, samtidig skal ikke ACER erstatte nasjonale energitilsyn. Dette setter klare begrensninger i hvor mye makt ACER kan forventes å få i fremtiden. Det er dragkamp mellom ulike interesser i alle forhandlinger om nye eller endringer i eksisterende EU-lover. Det er derfor ikke så rart at noen ville styrke ACER, og andre ikke. Det er ofte de større landene som er skeptiske til et sterkere ACER, mens mindre land mer positive (fordi et sterkere ACER og felles regler kan styrke posisjonen til mindre land). Resultatet ble et kompromiss, slik det ofte blir i EU.

Norske myndigheter må engasjere seg i EU for å ivareta norske interesser. Nye EU-lover behandles i Stortinget. Stortinget kan si nei. Det vil også være mulig å gi innspill i utviklingen av regelverket. Det krever at Regjering og Storting er tidlig på banen når nytt regelverk diskuteres. Dette gjelder politiske beslutninger, men i stor grad også rent tekniske reguleringer.