Illustrasjonsfoto: AdobeStock.
Illustrasjonsfoto: AdobeStock.

5. Hvorfor delta i forpliktende internasjonalt samarbeid slik som EU-samarbeidet om felles energi- og klimapolitikk?

Handel mellom land gir økt velferd og verdi­skapning, men bør ikke foregå uten offentlig oppsyn eller uten regler som ivaretar fellesskapets interesser. Mens økonomisk virksom­het innenfor statlige grenser er underlagt nasjonal lovgivning, er det vanskeligere å regulere handel som krysser nasjonale grenser. For at internasjonal handel skal kunne reguleres trenger vi at land går sammen om felles avtaler og forpliktende samarbeid. Handels­avtaler og EU-samarbeidet er eksempler på måter som internasjonal handel kan reguleres på.

Norge er en liten åpen økonomi og helt avhengig av å eksportere friest mulig. Internasjonalt samarbeid er en byttehandel der vi både får noe, men også må gi noe. Norge nyter godt av EØS-avtalen med felles marked og felles regler. Samarbeid om energimarkedet sikrer stabil forsyning og stabile kraftpriser. For Norsk industri er slik stabilitet viktig ikke minst for mulighetene til langsiktige investeringer som sikrer aktivitet i Norge. Sammen med felles regler gir dette stabile rammevilkår for industrien. Det er helt nødvendig for å sikre at norsk industri beholder sin konkurransekraft i markedet, der produktprisene settes globalt. For norsk industri er det en stor fordel at Norge er en del av det europeiske klima- og energisamarbeidet. Samkjørte løsninger mellom Norge og EU sikrer rettferdig konkurranse og like rammevilkår. Europeisk samarbeid blir stadig viktigere for å beskytte norsk næringsliv og industriens interesser i en verden der handelskrigene eskalerer.

Alle land i EU er opptatt av nasjonal styring av egne energiressurser. Derfor har også EUs samarbeid klare begrensninger. Det er fortsatt nasjonale politikere og myndigheter som bestemmer om det skal bygges kabler, vindmøller, solparker, vannkraft, osv. Når EU har bestemt seg for å utvide det energipolitiske samarbeidet, handler det først og fremt om å tilrettelegge for en markedsutvikling etter den nordiske modellen. Norge har vært en pådriver for dette. At andre regioner i Europa nå også tar i bruk markedsbaserte løsninger, i stor grad i tråd med våre standarder, gjør det mulig å sende kraften dit den trengs mest. Dette vil redusere de totale kostnadene i systemet og bør komme industrien til gode. Det er viktig at myndighetene i Norge utnytter handlingsrommet til å sørge for at industrien ikke påføres for høye avgifter og nettleie.

Europa går mot et fornybart kraftsystem. Et fornybart kraftsystem gir større svingninger. Handel mellom land jevner ut strømpriser som ellers ville svinge med sol, regn og vind – som vi kjenner fra tidligere tørrår i Norge. Stabilitet i kraftsystemet er viktig for at fabrikker, sykehus og komfyrer kan gå som normalt.  Det er viktig med statlig overoppsyn når handelen mellom landene øker, slik at alt går lovlig for seg. Felles regler og felles offentlige organer for samarbeid mellom myndighetene i ulike land, inkludert kontroll- og klageordninger er grunnleggende for å sikre rettferdig konkurranse, hindre misbruk og sikre at forbrukernes rettigheter blir ivaretatt.

Norsk industri anerkjenner at kraftprodusentene og nettselskapene har behov for felles kjøreregler for markedet. For industriens del er det viktigste at vi har tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser. Erfaringen er at det ikke er mulig å få markeder til å fungere uten omfattende reguleringer. Hvis det er gode reguleringer, vil markedet fungere godt og konkurransen være sunn og rettferdig.