Ren energi-pakken må behandles i EØS-komiteen og i EØS landene på samme måte som behandlingen av tredjepakken. Ren energipakken inneholder åtte rettsakter, hvorav de fleste er oppdateringer av tidligere rettsakter. Tilslutning til tredje pakke betyr imidlertid ikke at Norge automatisk må implementere regelendringene som følger av ren energi-pakken. Selv om det blir en ny forhandling og behandlingsprosess, gjør det at vi allerede har akseptert tredje pakke vanskelig å argumentere for at justeringene ikke er relevante for Norge.

Norge deltar i det nordiske samarbeidet. De andre nordiske landene er for lengst i gang med å implementere lovene i Ren energipakken i henhold til fristene som gjelder for EU-land. For eksempel var fristen for elektrisitetsdirektivet utgangen av 2019, mens fornybardirektivet har frist i juni 2021. Allerede i fjor utviklet EUs medlemsland nasjonale klima- og energiplaner, i tråd med en annen del av Ren energi-pakken (Styringssystemforordningen). Både nettkoder og retningslinjer vil bli oppdatert der det er nødvendig i lys av ren energipakken. Det er viktig at norske myndighetsorganer engasjerer seg i dette arbeidet.

I ren energipakken er det mer fokus på å legge til rette for å nå EUs ambisiøse klimamål. Elektrifisering er et sentralt virkemiddel for å redusere utslipp i transport og bygninger. Ny fornybar energi skal utgjøre en stor del av kraftproduksjonen. Tettere integrasjon, både fysisk og markedsmessig, vil gjøre det enklere å integrere fornybar kraft. Dette vil være positivt for forbrukerne, industrien og klimaet.

Ren energipakken er ikke vesentlig mer inngripende enn tredje pakke med tanke på spørsmålet om myndighetsoverføring etter Grunnloven.