Det er uklart å se hvilke fordeler Norge vil ha ved å stå utenfor ACER. Den norske reguleringsmyndigheten (RME) deltar i ACERs styre. Norge har lik rett til å delta og uttale seg, men har ikke formell stemmerett. Norge ikke er medlem av EU, og har derfor ikke stemmerett i EU-organer. Imidlertid er det vanlig praksis i EU å strekke seg langt for å finne en løsning som alle er enige i. Slik er det også i ACER. Deltakelse vel så viktig som stemmerett. Det er viktig å delta for å få med seg hva som skjer, forstå det, delta i diskusjoner og vurderinger og ikke minst gi innspill.

Utenfor ACER ville norske myndigheter fått mindre informasjon om og lavere innflytelse over utviklingen av europeiske energiregler. Selv om Norges innflytelse skulle være lik null, er informasjon om EU-regler viktig. Kunnskap om EU-regler kan utnyttes til å finne muligheter til å både tilpasse og tøye dem til å passe med eksisterende nasjonale praksiser. Handlingsrommet man oppnår ved å stå utenfor kan ikke brukes til noe vesentlig. Ulempene knyttet til mottiltak fra EU er også mye større.

Å stå utenfor ACER vil kunne skape usikkerhet for kraftutveksling og krafthandel med våre naboland. Vår innflytelse i det nordiske samarbeidet vil bli svekket. De andre landene vil ikke måtte ta hensyn til Norges innspill på samme måte. Vi kan måtte forhandle frem bilaterale avtaler med de øvrige nordiske landene. Dersom Norge stenges helt eller delvis ute fra å delta i markedskoblingen med kraft vil det oppstå et betydelig effektivitetstap. Markedskoblingen betyr at kraften flyter dit prisen er høyest, som blant annet gir oss tilgang til å importere når prisen er lav i naboland vi er knyttet til.

Norge innfrir allerede en rekke av tiltakene etter tredje pakke, bl.a. innfrir Statnett krav om eiermessig skille og eierskap til transmisjonsnett. Dette ble gjort allerede på 1990-tallet i Norge. Markedsutvikling i EU skjer i stor grad etter modell fra Norden. Fordelene ved å være med på å påvirke utviklingen vil mer enn oppveie evt. ulemper.