EØS-avtalen sier at dersom reservasjonsretten blir utløst, så har EU anledning til å sette «relevante deler» av avtalen ut av kraft. Bruk av reservasjon vil ramme alle EØS-land. Sier ett EØS-land nei, vil de andre EØS-landene bli omfattet av EUs motreaksjon. Reservasjonsretten er derfor en nødbrems som bare bør brukes hvis vitale nasjonale interesser står på spill.
Et forutsigbart og gjensidig samarbeid er nødvendig for å sikre vår tilgang til EUs indre marked, som er helt avgjørende for Norges eksportrettede og konkurranseutsatte industri. Vi bør unngå enhver risiko for å miste markedsadgang til Europa. Norge har en liten, åpen økonomi og er mer avhengig av handel enn de fleste andre land.
EU er en viktig handelspartner innen energi. Norge er tjent med å være en del av det europeiske energimarkedet. Norge vil ikke være tjent med å utfordre EØS-avtalen.
Reservasjon vil kunne skape usikkerhet for kraftutveksling og krafthandel med våre naboland. Det norske strømnettet er en integrert del av det nordiske, og det må fungere (teknisk) på samme måte som i resten av Norden uavhengig av om vi har tredje pakke eller ikke. Vår innflytelse i det nordiske samarbeidet vil imidlertid bli svekket. De andre landene vil ikke måtte ta hensyn til Norges innspill på samme måte. Vi vil måtte forhandle frem bilaterale avtaler med de øvrige nordiske landene. For EU-landene Sverige, Danmark og Finland må disse bilaterale avtalene i så fall uansett harmonere med de EU-reglene disse landene er bundet av. Dersom Norge stenges helt eller delvis ute fra å delta i markedskoblingen med kraft vil det oppstå et betydelig effektivitetstap. Markedskoblingen betyr at kraften flyter dit prisen er høyest, som bl.a. gir oss tilgang til å importere når prisen er lav i naboland vi er knyttet til. Markedskoblingen for kraft i spotmarkedet vil nok bestå uansett. Det er noe annet med intradag- og balansemarkedene, der det er større interessemotsetninger mellom de nordiske landene. Her ville Norge kunne risikere å bli satt til side.
Reservasjon vil kunne skape usikkerhet for kraftutveksling og krafthandel med våre naboland. Vår innflytelse i det nordiske samarbeidet vil bli svekket. De andre landene vil ikke måtte ta hensyn til Norges innspill på samme måte. Vi kan måtte forhandle frem bilaterale avtaler med de øvrige nordiske landene. For EU-landene Sverige, Danmark og Finland må disse bilaterale avtalene i så fall uansett harmonere med de EU-reglene disse landene er bundet av. Dersom Norge stenges ute fra å delta i markedskoblingen med kraft vil det oppstå et betydelig effektivitetstap. Markedskoblingen betyr at kraften flyter dit prisen er høyest, som bl.a. gir oss tilgang til å importere når prisen er lav i naboland vi er knyttet til.
Norge har allerede implementert en rekke av tiltakene etter tredje pakke. Statnett innfrir blant annet krav om eiermessig skille mellom kraftproduksjon og transmisjonsnett. Markedsutvikling i EU skjer i stor grad etter modell fra Norden. Fordelene ved å være med på å påvirke utviklingen vil mer enn å oppveie ev. ulemper.
En reservasjon vil redusere forutsigbarheten og stabiliteten til krafttilgangen som industrien er helt avhengig av. Det vil undergrave mulighetene for langsiktige investeringer og arbeidsplasser.